Bokelskere.no

Jeg leste denne boken på din og Marits anbefaling og kan skrive under på at det er fantastisk god bok! Den vil også egne seg godt for diskusjoner i lesesirkelen. Nå er det ikke så lenge siden jeg leste den, så den ligger vel ikke øverst i bunken for gjenlesing. Vi får se :-)

Med det strålende flotte høstværet vi har her på Nordvest-landet, er det en del uteliv om dagene. Men det er alltid tid til lesing også, så nå leser jeg Åndenes hus av Isabel Allende. Hadde glemt hvor god jeg synes den er, mange år siden jeg leste den sist. Herlig med ‘’glemte’’ skatter fra ens egen bokhylle. Håper at den siste boka til Ketil Bjørnstad om 20- tallet snart er tilgjengelig på biblioteket her, den ser jeg fram til.
Ellers blir det ei rolig helg før innrykk av barnebarn til uka, da det er høstferie her.
Ha ei strålende helg, alle bokelskere.

Denne var skikkelig spennende

Et ublidt førstemøte med Fosse

Hvem har æren for Peer Gynt?!

Men Engebret Hougen (senere elev ved Klæbu lærerseminar) hadde gitt landet en enda større skatt tre år tidligere, uten at han verken da eller i resten av sitt liv kunne ane omfanget. For i august 1842 kom Peter Christian Asbjørnsen til Sel på sin aller første eventyrinnsamling, primært for å treffe læreren Hans Hansen Pillarviken – hans største bidragsyter i hele Gudbrandsdalen. Men også for å treffe noen få andre. Den 16 år gamle Engebret, som tiltross sin unge alder allerede var et oppkomme av eventyr og sagn, ble hentet nærmest på impuls av Thor Øigarde, som ba ham straks komme til skysstedet Laurgaard og fortelle Asbjørnsen alle de eventyrene og sagnene han kjente til.

Mange år etter, i 1876 da Ibsens «Peer Gynt» ble satt opp på Kristiania Theater, skrev han dette til sin mor: «Det første jeg fortalte var om Peer Gynt, og til denne fortellingen satte jeg et par andre historier, som du og far hadde fortalt.» De tre historiene, Peer Gynt, Vala-Budeiene og Kjetta på Dovre skrev Asbjørnsen ned, og Engebret skrev videre i samme brevet: «Dette eventyr har en av Norges aller største diktere, Henrik Ibsen diktet om igjen og gjort noe alldeles merkelig av, og dette Henrik Ibsens dikt er det, som nå oppføres på Kristiania Theater og blir omtalt ikke alene her i landet, men også av utlendinger, som er noe av det merkeligste og vakreste som er sett. (…) Men er det ikke rart, at dersom du og bestemor ikke hadde lært meg dette eventyret, og jeg ikke hadde fortalt Asbjørnsen det, så hadde ikke Henrik Ibsen skrevet sin Peer Gynt.»

Engebret Hougens navn sto på alle teaterplakatene som annonserte Peer Gynt i en årrekke, men med enkelte – og hederlige – unntak nevnes det ikke lenger.

Fra Klæbu seminar, Et intellektuelt arnested på bygda, 1839 – 1892

Vi har migrert til nytt datasenter med nye servere!

Vi har hatt uventet nedetid på grunn av dette, og beklager ventetid.

Som Kjell skriver lenger nede i tråden: Gå ikke i takt! Med andre ord, ikke fullfør en bok bare fordi andre gjør det.

Det kunne ha vært fint å høre litt mer om hvorfor du ønsker å avbryte. Jeg slet selv med boken, men er glad jeg fullførte. Syntes den ga interessant informasjon om temaer jeg ikke visste noe om. Spesielt hjalp Ingunns oppklarende innlegg – og jeg syntes faktisk boken tok seg noe opp mot slutten. Få høre hva du bestemmer deg for, da :-)

Få med deg denne hvis du har lest Tjenerinnens beretning

Spennende fortsettelse av serien

Minner om forfattarmøte på NrK2 i kveld. Meiner å hugse at Tore Renberg var involvert i oppstarten av Bokelskere.no ?

Historisk roman om kunst og kunstnere

Ny herlig historie om to sjarmører, et viktig tema presentert uten pekefinger

Fullført – og er i hovedsak enig med meg selv. Boken tar seg opp mot slutten, de første og de siste sidene ga meg mest.

Bokelsker Steinar Jøsok gir en glitrende omtale av boken. For en lokalkjent som han, skjønner jeg at utbyttet er stort. Men for en utenforstående som meg, blir det så mange personnavn, stedsnavn og historiske hendelser at jeg har vansker med å følge tråden. I tillegg til tydeligere personskildringer savner jeg en klarere struktur.

Er spent på å høre flere synspunkter.

Jeg har en oppfatning av at denne boken ikke helt har funnet sin form. Det er synd, for temaet er interessant, og forfatteren skriver godt. Det ligger åpenbart mye arbeid bak boken.

Nå er det jo kommet en ny sjanger, en form for hybrid mellom dokumentar/biografi og skjønnlitterær tekst (ja, det var jeg som nevnte at Rebellen tenderer mot sakprosa). Jeg har lest bøker der dette fungerer utmerket, for eksempel Revolusjonens datter av Hilde Diesen.
Rebellen faller på en måte mellom flere stoler. Den er klassifisert som roman, men som du sier, Kjell, den kunne ha vært en dokumentar. Er enig i at vi kommer for lite under huden på historiens mange og spennende personer. Jeg er riktignok ikke i mål, men dette er mitt inntrykk så langt.

Nydelig avslutning av serien, eller kommer det en til.

Nå er det ikke omfanget av historiske hendelser i seg selv, jeg reagerer på. Det er måten forfatteren omhandler dem på. I partier synes jeg faktisk boken tenderer mer mot en sakprosabok enn en roman.

Du setter presist ord på mine opplevelser med denne boken, Marit. Senest i går kveld (må ha vært omtrent da du skrev innlegget ditt) satt jeg og tenkte på hvordan jeg skulle skrive noe om dette. Du kom meg i forkjøpet, presist formulert, som om jeg skulle ha sagt det selv :-) Spesielt setningen: "Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker …" oppsummerer mine tanker godt. Syntes begynnelsen lovet godt, men utover i boken blir det mer slik du skriver her. Litt enkelt sagt, de historiske hendelsene blir på en måte for oppramsende.

Jeg fullfører – og ønsker deg riktig god ferie!

Stien tilbake til livet av Litt Woon Long. Jeg har ikke lest boken, men et intervju med forfatteren om den. På bakgrunn av det hun der formidlet, er dette en bok jeg vil lese - og anbefale.

Jeg har tidligere lest Fellesskap til besvær av samme forfatter. En meget god bok med et skarpt blikk på norsk kultur fra en som kommer utenfra.

Nydelig oppfølger som pirker i tårekanalene

Jeg har nylig lest Grief is the thing with feathers (Max Porter), Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake (Aidt), Joan Didions De magiske tankers år. Det jeg elsket, av Siri Hustvedt, selv om den ikke akkurat er sorgbok. Andre anbefalinger?