Bokelskere.no

Fantastisk bra nesten førtemøte med Hamsun, gleder meg til fortsettelsen

Ja, det må være dette, selv om ordene «uskikkelige barn» ikke helt vil slippe taket. (Jeg skjønner ikke hvor dette utklippet har gjort av seg, vet jeg har hatt det liggende.) Hjertelig takk Annelingua!
Uttrykket «bittert savn» i andre vers er treffende for vår Mikkel.

Jeg er kommet til del 2, Den store sommer. Mikkel er blitt soldat og forfremmet til kongens tjeneste. Under et ball i Stockholm, i anledning kong Christierns kroning står Mikkel Thøgersen «respektinngytende ved døren som en billedstøtte, dekket av skinnende plater og skjell fra topp til tå. Det strie skjegget hans stakk ut av visiret. Han fulgte de dansende med øynene.»

Mikkels liv er ikke blitt slik han ønsket. «Han var over de firti nå, Mikkel, men han var ingenlunde klokere enn for tyve år siden. Hans lengsler var ikke blitt gjort til skamme, de var ikke gått i oppfyllelse nemlig, ikke en eneste en.» (s. 108-109)

Og videre: «Litt efter glemte Mikkel alt omkring seg. Han tenkte atter frem og tilbake på sitt mislykte liv, han kjente seg trett av alle de mil han hadde vandret efter det umulige. Hvordan var det så gått for seg, han hadde forvist lykken fra sitt hjerte og var blitt en hjemløs mellom glade mennesker.» (s. 109)

Mikkel er en interessant person. Skal vi tro bokens baksidetekst, speiler han kongens fall. Kanskje er han en av dem Tove Ditlevsen sikter til i siste verselinje: «Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror».

Jeg elsker de uskikkelig barn. Er det ikke Tove Ditlevsen som innleder et dikt omtrent slik (finner det ikke i farten).

Hva hadde litteraturen - og livet - vært om vi alle la oss pent om kvelden og sto opp «i rett tid» om morgenen. Utførte våre oppgaver uten å la oss distrahere av alle slags følelser, fristelser og lengsler. Ha, ha, Mikkel Thøgersen er fortsatt «min mann»!

Jeg har noen novellesamlinger på hytta. Veldig praktisk for kortere besøk. Sist helg begynte jeg på Spania forteller, en antologi ved Arne Worren. Det slo meg at jeg lest få forfattere fra denne rike kulturnasjonen. Jeg bekjenner er lagt til ønskelisten. Tusen takk for tipset og en god begrunnelse!

Velskrevet og utrolig spennende krim!

Naboparet er en skikkelig spennende thriller, som avdekker nye overraskende detaljer i små drypp gjennom hele handlingen.

Jeg ble ferdig med Anne Holt - I støv og aske tidligere i uka, og syntes denne var helt grei. Jeg likte den også.

Ellers har jeg akkurat endelig fått startet på Lars - Kepler - Kaninjegeren. Jeg har gledet meg til denne lenge. Jeg har ikke kommet så veldig langt, men det virker som at den bygger seg opp til å være spennende fra første side. :)

Dere får fortsatt ha en god lesehelg.

Vi skal på broadway senere i år, og da skal vi på musikalen til Phantom of the Opera. :)
Jeg gleder meg til det.

Fantastisk! Jeg slutter aldri å forundre - og glede - meg over hvilken kreativitet som finnes blant folk. Virkelig en inspirasjon til å lese Peer Gynt på nytt!

Ja det var litt komisk for mitt vedkommende,en stund før Jul skulle vi på en hotell-helg til Trøndelag og jeg hadde ikke tatt med meg bok. Stoppet på Oppdal og der kikket jeg litt rundt og fant denne boka som jeg umiddelbart falt for. Husket også at jeg hadde lest noe positivt om den på Bokelskerne. Men med min,for tiden,litt restriktive bokkjøpspolitikk,tenkte jeg at jeg får den sikkert billigere over nyttår. Det første jeg så da jeg kom inn på hotellet,var en som satt med akkurat den boka og så svært så fornøyd ut. Så med min dårlige standhaftighet,bar det rett til nærmeste bokhandel. Så jeg får prøve å ikke ergre meg når den kommer på salg.
Dette var litt fra en bokelskers tøffe hverdag. Men håper du har flaks,boka er fin,den.

Veldig artig man litt tilfeldig finner en ny forfatter, og det er full klaff!
Kristian Kristiansen er absolutt lesverdig, enig med deg i det. Så hyggelig at du likte boken.

Jeg kan også anbefale Jomfru Lide, begrunnelsen finner du her.

Jesper nattmann har jeg i hyllene, det blir nok tid for han også en gang.

Jeg er med!

Helt på linje med deg i dine betraktninger over. Livet og årene går sin gang uten de store forandringene,og vi er heldige som får bo i et land som Norge.
Hva lesing gjelder,så har jeg begynt på Johannes V.Jensens Kongens fall. Jeg er ikke med i lesesirkelen,men jeg får alltid gode ideer til bøker der. En annen bok som ble foreslått der var Multelandet av Sara Lidman og den er jeg akkurat ferdig med. Dette er bøker jeg har stående i hylla og som jeg sikkert ikke hadde lest opp igjen uten å ha sett disse forslagene. Og så har jeg ei "sidebok", Landene som forsvant av Bjørn Berge,små stykker om "døde" land som det er artig å lese historien til. Grei å ha innimelom.
God helg til dere alle.

Fantastisk bra roman for ung ungdom, men som er god å lese for oss utenfor målgruppen også. Anbefales på det varmeste!

Mikkel Thøgersen er en mann å få godhet for. Han kommer inn i historien med bena først – en vanskelig fødsel.

«… et par lange ben skjøv seg forsiktig ned (fra høylasset) og kjente etter skjekene, fyren selv lå på maven og gryntet anstrengt. Ned kom han da og sto og rystet på seg – et langt knoklet menneske med hette over hodet.» (s. 7)

En troskyldig, nesten litt naiv mann (men kanskje skal vi ikke la oss lure …, i Serritslev kro oppfattes han som «en mann med filosofi»). En fattig studiosus, som ikke eier noen ting og «lever som spurvene». Sønn av en smed ved Limfjorden. Vennlig og godmodig, stadig plaget av sjenanse og skamfullhet. Folk godter seg over han. De kaller han Storken, og Mikkel hater sitt eneste par busker, de røde skinnbuksene, storkebena. Han henger med nebbet og pines i sin lengsel etter den uoppnåelige Susanna.

Mikkel gir inntrykk av å være en som står på siden av samfunnet, en som aldri tar riktig del. En betrakter.

Hvem er du, Mikkel Thøgersen? Hva har livet å by deg?

Det første som slår meg ved lesingen av Kongens fall er det rike og sanselige språket. Johannes Jensen skriver så jeg føler at jeg er tilstede i handlingen, ser, hører, lukter, føler. Med enkle ord og metaforer skaper han en spenning og en atmosfære som jeg lever med i.

«Et høylass kom kjørende fra landet og inn i Serritslev by, langsomt og gyngende på den dårlige veien. I tussmørket i den trange landsbygaten lignet det et stort ullent, lavbent dyr som lunter av sted i sine egne tanker og snuser mot jorden.» (s. 7)

«Landet lå stille der ute i mosegrønt mørke, langt ute fra sjøene kom det en tett myldrende musikk fra froskene. Byen var falt til ro. En erotisk katt jamret seg langt borte på et eller annet tak.» (s. 14).

Det mest om nettene vi er ute sammen med Mikkel Thøgersen, så langt. Om nettene, da ting blir forstørret og fordreid. Jensen skildrer dramatikken i naturen, i tilsynelatende ubetydelige hendelser og opplevelser. Å lese denne boken er nesten som å lese et eventyr.