Jeg leser også Undset for tiden, Kristin Lavransdatter (tredje gang på nesten femti år) og Tordis Ørjasæters biografi Menneskenes hjerter. Sitatet du nevner, er med i biografien, og jeg dvelte ved det jeg også. Tror begge tolkningene kan være riktige, men etter å ha fullført biografien, oppfatter jeg den siste mest i Sigrid Undsets ånd – livet går videre.
Ørjasæters biografi er et imponerende arbeid. Ser at enkelte bokelskere ikke synes det er «spenstig» nok. Meg inspirerer den i hvert fall til å lese mer av både Undset og Ørjasæter.
For første gang har jeg deltatt på en nettauksjon – og ble i kveld den lykkelige eier av Tordis Ørjasæters Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter. Den gleder jeg meg virkelig til!
I dag har bokelskere.no flyttet til et nytt datasenter, til nye og kraftigere servere.
Dette betyr at alle nå er logget ut, men utover dette burde den eneste forskjellen nå være at mange sider nå laster raskere enn før.
De nye serverene befinner seg hos AWS i Dublin for de som måtte være teknisk eller geografisk interesserte. Vi har skiftet databasemotor fra MySQL til AuroraDB, noe som ved testing har vist seg å ha store fordeler.
Webserveren har fått dobbelt så mye minne, ny linuxversjon og en saftig prosessoroppgradering. Den bruker nå en nyere versjon av nGinx og uWSGI til å servere nettsider.
IT-avdelingen er henrykte over oppgraderingene, og håper ingen uforutsette problemer oppstår.
Du skriver «Orker ikke Hamsun o.l.»
Jeg tror neppe Kameliadamen av Alexandre Dumas kan regnes til kategorien «Hamsun o.l.» :-))) En lettlest, underholdende og velskrevet roman utgitt i 1852. Den er dessuten ganske kort.
(Hvis du blar nedover på bokens side, ser du at jeg har skrevet mer om den.)
Lykke til med leseutfordringen!
Etter tre uker med hundepass og masse besøk, ser jeg nå en ende på gjestelisten! Koselig,selvfølgelig,men nå er det tid for bøker og fred og ro.
Da vi har hatt temperaturer på 25 pluss her ute i havgapet på Nord-vest landet et par dager, ble det til at jeg fant en krimbok i hylla som tilhører husets herre. Jan Mehlums bok "Ren samvittighet",artig med handling som foregår i "min" by, Tønsberg. Passelig lett og grei bok så langt. Har ikke noen bok klar etter det, men det dukker nok opp noe.
En god bok-helg til alle bokelskere.
Da er den lagt til ønskelisten. Hjertelig takk!
Jeg venter spent på å høre hva du synes om denne boken (ser den har fått labre terningkast). Jeg hadde ikke lest noe av Tordis Ørjasæter før jeg for noen dager siden begynte på hennes biografi om Sigrid Undset. Synes hun skriver godt! (ser at noen bokelskere synes biografien er for lite «spenstig» …) Ørjasæter er en forfatter jeg gjerne stifter nærmere bekjenskap med, og «I hodet på en gammel dame» er en lokkende tittel (for øvrig et fjollete omslag).
Artig! I «Veneziansk spaserstokk med elefanthode» er Tor Åge Bringsværd innom Bibelen flere ganger. I essayet «Katter» fra 2016 reflekterer han over hvorfor katter ikke én eneste gang er nevnt i Bibelen. «For å finne svaret,» skriver Bringsværd «må vi gå til palestinsk/arabisk tradisjon. En gammel legende, med røtter helt tilbake til 1372 og Al-Damirs store verk om dyrene, kan gjenfortelles slik:
Da flommen kom, og Noahs ark seilte over bølgene, måtte alle som var om bord, love at de skulle avstå fra seksuelt samkvem så lenge reisen varte. For det var trangt om plassen, og rett og slett ikke plass til flere – hverken av mennesker eller dyr. Men dagene, ukene og månedene gikk. Reisen syntes uten ende. Og nå er det slik – som vi alle vet – at rotter skal man slett ikke stole på. Så de begynte å formere seg. Først i all hemmelighet. Men snart ganske åpenlyst. Rottene var en pest og en plage overalt, men særlig der maten var lagret, og det hele kunne ha endt som en ren katastrofe, om det ikke var for de to løvene om bord. De hadde lenge vært litt sjøsyke. (Derfor spiste de bare gress.) En dag Noah var nede for å se til dem, var han så uheldig å tråkke den ene på halen. Den brølte stygt – og bet Noah i benet. Noah svarte med å gi løven et rapp over snuten. Og straks nøs den ut to små katter – en fra hvert nesebor! Det er ikke godt å si hvem som var mest forbauset. Noah eller løvene. For slike dyr hadde verden aldri sett før! De to kattene la straks i vei så ivrig på jakt- Og snart var det slutt på rotteplagen om bord! (Men benet til Noah gikk det verre med, han haltet resten av livet.
Saramago dikter mer eller mindre fritt til på urgamle legender! (Om Noah, kapittel 12 og 13.)
Tilbake til Bibelen og kattene. Når disse dyrene ikke nevnes, skyldes det antakelig (ifølge Bringsværd) jødenes erindring om slavetiden i Egypt, hvor Bast, en av de mektige gudinnene, blir fremstilt nettopp i en katteskikkelse. Araberne hadde ingen slike vonde minner. De satte pris på katter, og fant det svært nyttig å være venner med dem.
Dette svaret kommer opp på FAQs på eBokBib
"eBokBib kan installeres på lesebrett som kjører Android. Vi har fått gode tilbakemeldinger på Onyx Boox Carta2, Energy Ereader Pro HD og Icarus Illumina (E654BK)>.
P.g.a. begrensninger Amazon legger på Kindle er det ikke mulig for oss å utvikle en løsning mot Kindle. Det samme gjelder for andre proprietære løsninger. Operativsystemet på leser må være iOS eller Android for å kunne bruke eBokBib-appen.
I enkelte tilfeller (Digitalbok Nova?) kan et Android-system være lukket for å innstallere egne programmer. Hvis man har tilgang til Google Store på brettet skal det være mulig å installere eBokBib.".
Bokhandelen er i seg selv verdt et besøk til Portugal – et land jeg svært gjerne reiser tilbake til. Hjertelig takk for tipset; det er notert.
Uroens bok brukte jeg flere år på. En bok som helt greit (og kanskje med fordel) kan ligge lenge mellom hver gang du leser i den.
Ellers har jeg samme erfaring som deg når det gjelder blanding av boksamlinger. Først da vi flyttet, etter snaut fem og tyve år, ble samlingene tilnærmet blant. Den dag i dag, etter nærmere fem og førti år, har jeg hyller med egne bøker :-)
Da vil jeg også anbefale deg Det året Ricardo Reis døde! Som du ser av diskusjonstråden er det noe ulike oppfatninger av boken – den er blant mine favoritter. Da jeg og mannen var i Lisboa for noen år siden, gikk vi Ricardo Reis’ fotspor i Lisboa. Satt lenge på en liten plass (husker ikke navnet i farten) som spiller en sentral rolle i boken. Veldig artig.
Jeg kan også anbefale et besøk i Casa Fernando Pessoa. Også Pessoas fotspor nøstet vi opp. En flott tur i en interessant og morsom by.
(Nå sa du vel ikke at du skulle til Lisboa ...)
God reise!
Saramagos underfundige humor og ironi har jeg også sansen for!
På et sentralt punkt fraviker Saramago fra bibelhistorien – Eva og Adam er hverken de første eller de eneste menneskene på jorden. Det får vi et hint om på side 19 i kapitel 2. Herren bringer det ulydige paret skinn som de skal dekke seg med; «De var av dyr, store dyr, men det var ikke godt å vite hvem som hadde drept og flådd dem, og hvor.» Og før kapitlet er brakt til ende, får vi bekreftet at det er slik. Engelen som vokter Herrens hage, forteller Eva og Adam at de ikke er alene; det finnes mennesker «alle steder» (s. 23). De to som trodde seg så spesielle, den mektige Herrens aller første mennesker, må slutte seg til en sivilisasjon av fremmede for å overleve i ørkenen.