Bokelskere.no

Røros har fått ny politimester. Nærmere bestemt den tidligere Kripos-etterforskeren, Skarphedin Olsen. Det er en stor omveltning, for det skjer ikke allverden i Bergstaden. Ikke før en syklist oppdager en arm plassert i en maurtue. Armen sendes til patologer i Oslo, mens Olsen og staben hans strever med å finne armens eier. Saken endres da armen etterhvert viser seg å tilhøre en meget kjent person.
Annerledes og underfundig krim om Skarphedin og hans nevø Fredric Drum. Bok nr. 13 i serien.

Dette er Gomorra er godt mulig en ukjent bok. Det Uthevet tekstvar det i hvert fall for meg. Den sammenlignes med Jeg er Pilegrim. Den har jeg i det minste hørt om, men ikke lest. Så vet ikke om de er så like.

Plutselig ikke så alene lenger
Azi får seg litt av en overraskelse. Han får nemlig besøk! I flere år har han tilbrakt mye tid i et skjul som han delvis har laget selv. Der har han lært seg det meste om PC'er, Internett og hacking, med bare kaffe som selskap. For noen år siden hadde han en kamerat som delte denne teknologiske interessen, men han dro til Amerika for å oppfylle drømmene sine, og Azi ble alene igjen i London. Han mistet også sin mor da han selv var ganske ung mens han studerte, og han har vært vant til eget selskap i over lengre tid. Plutselig dukker det opp en dame i hans skjul som hevder han er blitt overvåket. De vil ha ham med på oppdrag, og for å fullføre oppdraget, kommer han til å bli fotfulgt og få instruksjoner underveis. Han vil også ende opp på mange forskjellige steder. Samtidig er det en hacker som ber ham om hjelp gjennom en pc. Hun tror at noen er ute etter henne på grunn av informasjon hun sitter på. Men Azi føler seg noe håpløs når det kommer til det sosiale, siden han ikke er vant til det, og kan de stole på hverandre, med tanke på at de er hackere, begge to?

Er ikke vant til å lese teknothrillere eller bøker i lignende sjanger tidligere, men dette var noe tynt. For har sett filmer fra samme området, som er mer detaljert og medrivende. Jeg likte Azi, som er noe usikker blant mennesker, men er erfaren når det kommer til PC'er, og det tekniske generelt. Han blir plutselig tvunget til å bli mer sosial, for å utføre diverse oppdrag av de som holder øye med ham, og han havner på forskjellige steder i verden på grunn av det. Han er ikke så veldig verdensvant, men blir på en måte tvunget til å bli det, både med og uten de som gir ham diverse instruksjoner han er nødt til å utføre, hvis ikke går det galt. Spørsmålet er. Stoler han på dem, og stoler de på ham? Stoler han nok på sine egne avgjørelser? Spennende temaer, og også delen om mørkenettet, eller dark web som det egentlig heter. Men er noe skuffet over at det er lite tekniske beskrivelser og oppskrifter, siden dette er en teknothriller. Noe av det blir diskutert og forklart, men alt i alt syntes jeg det var for lite, og ville vite mer. Ikke for å lære det selv, men synes det er interessant å lese og se dokumentarer om slike ting. Så det var veldig lite om hacking, mørkenettet, hvor ulovlige ting foregår og hvordan hackere kommuniserer sammen, synes jeg. Kunne gjerne ha tenkt meg å lese mer om det.

Godt utgangspunkt, men det blir noe langdrygt
Til tross for at jeg likte Azi hovedpersonen og Odi (ja,det er Odi, ikke Odin), en mann som møter ham av og til for å fortelle ham hva han skal gjøre, og som av og til dukker opp uanmeldt, så var resten av persongalleriet noe stereotypiske for denne sjangeren. Dette er en god bok, i hvert fall delvis. Den har en spennende begynnelse, sprøe oppgaver og noen sære karakterer, men synes ikke at boka fører til noe nytt i sjangeren. Synes også at, selv om boka er veldig kort, opplevdes den i noen punkter noe tung, spesielt på grunn av lite utvikling og fortgang. Den blir noe seig.

En god bok i utgangspunktet, men savnet mer teknologisnakk, og hadde kanskje likt boka bedre hvis det ble skrevet av noen andre, for det blir noe stivt over det hele.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har kommet omtrent halvveis i boka. Inntrykket er at dette er et litt tungt stoff. Det skyldes kanskje at jeg er bortskjemt, mest vant til å lese bøker med mye handling. En annen grunn til at det oppleves som noe vanskelig er nok de lange setningene som Thoreau ofte bruker. Når det er så langt mellom punktumene, forsvinner ofte oppmerksomheten før en har tilegnet seg hele sammenhengen. Innholdsmessig er bokas grunntanker ganske velkjente. Veldig mange er enige i at vi eier for mange ting, at det sikkert hadde vært bedre for oss og for miljøet om vi hadde levd enklere, mer i pakt med naturen. Men i de ca. 170 årene som har gått siden boka ble skrevet, har utviklingen naturligvis gått med stormfart i feil retning. Det er altså irriterende at noe så opplagt er uttrykt på en (for oss moderne mennesker) så kronglete måte.

Fin roman om et anstrengt mor/datter-forhold som burde hatt andre vilkår

Lærerik og medrivende som en roman

Ved inngangen til 1300-tallet, har Håkon Magnusson arvet tronen etter at broren Eirik døde. På den tiden var han Nordens mektigste mann. Håkon var en arbeidsom konge, som var god på å drive det politiske spillet som var avgjørende for å danne allianser. På høsten 1302 møtte han en svensk hertug for å danne en krigsallianse mot Danmark. I potten la Håkon sin 1 år gamle datter, Ingeborg. Lite visste kongen hvilken byrde han la på datterens unge skuldre. Det hele skulle vise seg å spille en avgjørende rolle for Norges historie.
Spennende, lærerik og interessant historie fra middelalderen. Godt språk, og nøye forklaringer og fotnoter. Noe langdrygt om de talløse svikene, men det er jo sannheten.

Leses i forbindelse med Hele Norge lesers høstkampanje om å lese sakprosa.

Fin fortsettelse av historien om tvillingene

Lilli Bendriss er noen de fleste har sett på Tv. Hun har vært med i Fornemmelse for mord, hun er en av de faste i Åndenes Makt, og hun har også hatt sitt eget Tv-program.

Kommer ikke alltid av seg selv
Ofte tror man at overnaturlige evner er noe medfødt, eller noe som starter i ung alder, men Lilli Bendriss fikk ikke sin evne før hun var 42 år, og oppdaget det ved en tilfeldighet. Jeg ville ikke lese boka for å bli klarsynt eller trene meg opp til å ha et åpent sinn, for tror ikke på alt av det overanutrlige. Grunnen til at jeg ville lese boka, var fordi jeg synes mye innen det overnatrulige er fascinerende å lese og se dokumentarer om. Hvordan fungerer det, hva skjer i kroppen og hvordan opplever de det de som har evner vi andre ikke har. Hva er det de ser som vi ikke ser? Jeg ville også lese boka for jeg har sett Åndenes Makt siden begynnelsen. Synes det er et interessant og koselig Tv-program.

Ukjent medforfatter
Camillo Løken hadde jeg ikke hørt om tidligere. Han har skrevet bøker med Bendriss tidligere, og de har jobbet sammen i mange år, og vært forskjellige turneringer sammen. Begge to forteller hvordan de tok denne retningen av livet sitt, og at de har opplevd hets fra andre, og av og til støtte for livsstilen de har valgt å leve. De har et ønske om å hjelpe andre på den måten de kan, og lære folk å bli mer åpne til ting.

Bendriss og Løken bytter på å skrive i boka og det blir markert tydelig hvem som skriver hva. Det blir noe ujevnt i lengden, for hadde nok foretrukket at Bendriss hadde skrevet boka selv. Ikke bare på grunn av at hun er mer kjent, men synes at hun som person, og hennes liv var mer spennende å lese om generelt.

Som bokas undertittel sier, går hun og Løken gjennom syv trinn for å åpne sansene våre sakte, men sikkert, og hvordan prosessen fungerer i disse trinnene. Trinnene er delt opp i forskjellige kategorier. Underveis gir de tips til øvelser man kan bruke. Selv gjorde jeg ikke noen av øvelsene, så hvor effektiv boka er eller hvor lærerik den er, kan jeg ikke uttale meg om. Som sagt ville jeg lese boka på grunn av at det er fascinerende tema, og jeg ville bli bedre kjent med Bendriss. Få et lite innblikk i livet hennes Jeg hadde lest noen bøker av Lena Ranehag, som også har vært en av de faste i Åndenes Makt, og syntes det ville være spennende å lese en av Bendriss bøker også. Jeg er ikke åndelig av meg eller noe, så det var i alle fall ikke derfor jeg ville lese boka. Derfor prøvde jeg heller ikke noen av øvelsene. Jeg ville lese den på en nøktern måte. Bakerst i boka er det også med linker hvor man kan lese og lære mer om temaene som blir tatt opp i boka.

Hvor nyttig boka er, kan jeg som nevnt ikke på en måte si. Dette er en bok man bør erfare selv. Hva som virker, og om noen av disse øvelsene og temaene virker i det hele tatt, er heller ikke så viktig, da dette var interessant lesing. Av og til er det nok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Catherine og David Bourne, er på bryllupsreise i Frankrike og Spania. De er som mest lykkelige når de jager etter neste nytelse; frokost, lunsj, middag, vin, sol, bading, og Catherines besettelse - hårklipp. David er forfatter, og hans andre bok er nylig utgitt. Den selger godt, men det er et skår i gleden - Catherine er sjalu. Hun vil at han bare skal skrive om dem. Så møter de Marita, og Catherines nevroser topper seg.

Dialogene er ganske spesielle og underlige, men det er godt driv og språk. Spenningen ligger og lurer, og man aner at noe mørkt er i emning.

Fem flotte noveller som gjorde inntrykk

Beste jeg har lest av Skomsvold

Jeg leste en bok av Linwood Barclay for en god stund siden, for nærmere bestemt ti år siden, og trodde jeg ikke kom til å lese noe av ham igjen. Men så kom jeg over Elevator Pitch. Sist gang lest jeg Uten et ord av ham.

Ironisk nok var jeg på utkikk etter en horrorbok, men mens jeg var på utkikk etter horrorbøker, kom jeg tilfeldigvis over Elevator Pitch, og bestilte den istedet for horror. Det var noe med boka som gjorde at jeg bare måtte ha den, og sier heller ikke nei til en ordentlig thriller. Har lest mange thrillere i det siste. Både psykologiske thrillere og andre thrillere. Selv under thrillersjangeren har de fleste bøkene jeg har lest vært noe slappe, og det var heldigvis ikke denne.

En trygg by å være?
Elevator Pitch er om New York som sakte, men sikkert blir en by som er utrygt å bo i, men har det ikke alltid vært en slik by? En heisulykke skjer. Fire personer sitter fast før den raser ned. Tre av dem dør, mens den fjerde havner på sykehus. En heisulykke trenger ikke å spre frykt, vel? Men når det skjer flere jevnlig i forskjellige steder i New York, blir folk mistenksomme. Er det terror? Kanskje det bare er noen tekniske feil som oppstår, eller er det noen som kan nok om heissystemet til å tukle med det? Er det trygt å ta heis i sitt eget bygg? Borgermester Richard Headley, som ikke er spesielt folkekjær og godt likt fra før, får ekstra mye press på seg mens disse ulykkene skjer. Vil han finne ut hva som skjer og få byen til å bli så normal som mulig igjen, og er det noe motiv bak det som skjer? Samtidig blir det funnet et lik som mangler fingertupper. Er det noen sammenheng i alt det som skjer? I alt dette kaoset følger vi etterforskerne Delgado og Bourque, som virkelig kjemper med liten tid. Deres samspill er også morsomt, fordi de er veldig sarkastiske mot hverandre, og går godt overens uten romansegreiene. Barclay lurer også inn et lite stikk til New Yorks tidligere borgermester, Rudolph Giuliani, og han er en av Trumps advokater ennå, så vidt jeg vet, men er ikke helt sikker.

Noen ganger trenger man god underholdning
Dette er ingen dyp eller godt skrevet thriller, men det er en thriller som gir både alvor og underholdning. Persongalleriet består av sterke og fargerike personligheter. Morsomt er det å lese munnhuggeriet mellom journalisten Barbara Matheson og borgermester Richard Headly, som alltid er i tottene på hverandre. Er det noen grunn til det, eller er han bare en fyr som nesten ingen liker? Dette er en thriller hvor de fleste står opp for seg selv og prøver å gjøre sitt beste. Så man blir ordentlig kjent med karakterene. Ikke bare gjennom jobbene deres, men også som privatperson. De er alt annet enn ensformet.

Elevator Pitch er en thriller som er alt annet enn kjedelig. Synes de fleste thrillerne i det siste har vært noe langsomme og lite spennende å lese, men denne var omvendt. Boka har mye spenning, mystikk, undertoner og har en noe kryptisk nerve. Selv om den hadde en forutsigbar slutt, ødela det ikke resten av boka. Boka er noe stor, men jeg kjedet meg ikke i et eneste sekund.Vet heller ikke hva det er med meg og drittsekker. Men liker dem som regel best i bøker og på film, og her var det mange av dem.

Fra min blogg: I Bokhylla

Henrik er vant til luksus som skipsreder-sønn, men da han må redde familiearven, går det galt. Han satser alt på aksjer, og taper. Som en reddende engel, kommer Elsa inn i Henriks liv. Hun er datter av Bjørn Brun Hansen, som eier en bensinstasjon. Bjørn og Elsas mor, Helene, vet ikke hva godt de kan gjøre for det unge paret, men Henrik er likeglad. Da Elsa plutselig blir gravid, stelles det istand et hastebryllup, og svigerforeldrene betaler en måned bryllupsreise i Nice. Henrik klarer ikke å glede seg over det å være nygift, eller det faktum at han skal bli far. Han våkner derimot av dvalen ved hjemkomsten fra Nice. Henriks eks-kjæreste har nemlig kjøpt barndomshjemmet hans. Hvis han trodde at det nye livet var trivielt, blir det nå uutholdelig.

Det er en pine å høre på sutringen til Henrik, men også utrolig fascinerende. Selvsagt godt språk.
Fritt diktet etter Ibsens "Hedda Gabler".

Vilja studerer i Levanger, søsteren i Oslo, mens moren bor alene på Teigen ved Molde. Da Vilja får telefon fra moren, tror hun først at hun er full. Ettehvert skjønner Vilja at moren er syk, og ringer tanten. Sykdommen viser seg å være alvorlig, og Vilja haster hjem. Studiene får vente. Det som møter Vilja i Molde, skremmer henne. Hvem er personen i sykesenga? Det ligner på en helt fremmed versjon av moren. Viljas liv blir satt på vent, og hun må samtidig ta et oppgjør med fortiden.
Ble hekta allerede i prologen! Godt språk, og viktig tema.
Historien veksler noe mellom fortid og nåtid, og langsomt kommer Vilja og familien fram i lyset.

Syv løgner vekket oppmerksomheten min, for den var ikke spesielt synlig, bare så vidt i en kort periode, men nok til at det ga meg lyst til å lese den.

Denne debutboka gransker et uvanlig vennskap. Et vennskap som varer helt fra barndommen og godt opp i voksen alder. Vennskapet det gjelder, er mellom Jane og Marnie. De er svært forskjellige og holder kontakten jevnlig oppgjennom årene, både i oppturer og nedturer.

Beskyttelsestrang eller sykelig sjalu?
I voksen alder opplever Jane å miste sin ektemann veldig tidlig i en ulykke. Noe hun ikke helt kommer over, og det gjentas ganske ofte, mens Marnie er i et stødig forhold og skal gifte seg. Jane føler en sterk trang til å være der og beskytte Marnie for enhver pris, og det virker nesten som om hun er sjalu når nye folk kommer inn i livet til Marnie. Hvorfor? Er hun sykelig kontrollerende, eller er hun redd for å være helt alene? Er deres vennskap ekte og fortrolig, eller giftig? Det viser seg også at Jane skjuler mye for Marnie, som vi får vite, men vil Marnie få vite hemmelighetene som Jane deler med oss?

I de siste to årene har det kommet mange mange thrillere og krimbøker med titler som har med løgn å gjøre, i hvert fall engelske titler. Det virker nesten som å være en greie for tiden, eller er det tilfeldig? Jeg har ikke lest alle. Det er bare noe jeg har lagt merke til når jeg ser på amerikanske utgivelser av og til.

Langsom oppbygning
Elizabeth Kays bok var svært attraktiv før den ble solgt, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor. Jeg prøver alltid å finne noe positivt om bøkene jeg leser, også de jeg ikke helt liker, men denne er vanskelig, for denne var veldig tungt å komme seg gjennom. Ikke fordi den var utfordrende, men den byr ikke på utfordringer, mystikk, undertoner eller den store spenningen. I store deler av boka opplevdes som tvangslesing og det er trist. Det hadde heller ikke med forventninger å gjøre, fordi da blir man lettere og oftere skuffet. Jeg har lest bøker før der man får vite tidlig i handlingen hva som skjer, men likevel er oppbygningen så spennende at det ikke gjør noe, men her var også selve oppbygningen svært laber. Det hele blir veldig repetivt både i karakterenes tankegang og handling. Jeg ble heller ikke helt fan av fortellerstemmen av en eller annen grunn. Den var noe masete.

Det er ikke meningen å høres streng eller kjip ut, men dette var langsom lesing. Jeg liker vanligvis bøker om sære vennskap, besettelse og bøker med underlige karakterer, men klarte ikke helt å leve meg inn i denne. Det ble for ensformig, dessverre.

Fra min blogg: I Bokhylla

Simon er 16 år. Han har hatt 3 jentekjærester, men han er egentlig homofil. Bare ikke helt offisielt. Det holder å leve det ut på scenen.
Men, hemmeligheten hans står i fare for å avsløres. En e-post har kommet på avveie, og Simon blir utsatt for utpressing. Simon er ikke bare bekymret for sin egen del, men også for identiteten til personen han har utvekslet e-post med - Blue. Selv Simon vet ikke hvem han er; bare at de går på samme skole.

Ungdomsbok med en del amerikanske referanser som er noe vanskelig å relatere til. Litt rotete start, men den tar seg noe opp midtveis.

Noen hakk særere enn det jeg har lest av ham før

Tove Taalesen er debutant, men er kanskje allerede et kjent navn for noen. Hun var lakei for kongeparet, og sluttet i 2018. Hovedpersonen i Dronningen har en felles ting med Taalesen, og det er nemlig at hun også er lakei. En tilfeldighet?

Et nølende ja til en annerledes jobb
Etter en del nøling og usikkerhet, takker Tale Voss ja til jobben som lakei. Hun vet hun blir strengt bevoktet, men slik er det når man jobber for kongeparet. Man må ha plettfri bakgrunn og være temmelig strukturert. Sikkerheten på Slottet følger ikke med henne bare på jobb, men også hva hun gjør i privatlivet.

En stor gallamiddag planlegges omhyggelig, som skal sendes direkte på Tv. Nervene er i høyspenn hos mange og hele landet gleder seg til å se på. Tale er ung og føler seg klønete, men det er viktig for henne å gjøre en god jobb og bli akseptert av Dronningen. Samtidig ønsker hun å gjøre moren og hennes venner på sykehjemmet stolte, siden moren hennes er svært interessert i kongefamilien. Men, til tross for sikkerhetstiltakene og forsiktigheten alle er nøye med som jobber for kongefamilien, er det noen som har klart å luske seg inn på Slottet. Han er ute etter hevn. Hvorfor, og hva har han planlagt for Dronningen?

Boka er veldig stor. Den er på over fem hundre sider. Selv om den føles og ser tung ut, er den ikke det. Den er veldig lettlest, siden boka består av korte kapitler og skifting av perspektiver byttes ofte, og gjør boka mer levende.

Annerledes omslag og innhold
Usikker på om denne boka var noe for meg, for er ikke helt fan av monarki, og ikke alltid enig med kongefamilien, men det var noe med omslaget som fanget interessen. Den fikk meg til å tenke på Snehvit. Også morsomt med en krimbok med en litt annerledes setting. Selv om man vet hvem den onde er og hvorfor, var det spennende å lese om planleggingen av både gallamiddagen og hevnen. Det var også spennende å lese om Tale Voss som er ny i en jobb, som man ikke leser så mye om i krimbøker ellers. Man blir spent på om hun er bra nok for jobben, eller om hun er for "vanlig" til den type jobb, som er både spesiell og krevende enn andre yrker på et vis. Det som var mest fengslende med hele boka, er at man får innblikk i hva som skjer inne på Slottet og om nyhetsankerne som forteller om begivenhetene.

Taalesen har kanskje et veldig lett språk, men hun skal ha for at både persongalleriet og historien har et godt driv, spennende aspekter, og det er alltid noe som skjer. Man må bare lese litt til og litt til. Hun vet hvordan man skal holde på interessen. Selv om man vet tidlig hva som skjer og hvorfor, var det likevel spennende å lese oppbygningen frem mot slutten. Et godt førsteinntrykk!

Fra min blogg: I Bokhylla

Baba Segi er gammel og rik. Han har 7 barn med 3 koner. Bolanle er ung, pen, og bachelor-utdannet. Moren er meget ambisiøs på datterens vegne, men Bolanle velger å bli Baba Segis fjerde hustru. Bolanle skiller seg kraftig ut i sitt nye hjem. De andre konene til Baba Segi, er så og si analfabeter, og nekter å ta til seg lærdom fra en nederst på rangstigen. Første- og tredjekonen er spesielt fiendtlige innstilt, og prøver det meste for å skvise ut Bolanle. Hun har nemlig mulighet til å finne ut av familie-hemmeligheten de andre bærer på, men da Bolanle ikke blir gravid, snus det hele på hodet.

En annerledes historie fra Afrika, som er både spennende, frastøtende, morsom, og lærerik.
Boka leses i forbindelse med Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring, der vi i september skal lese fra Nigeria.