En av bøkene jeg leste i fjor, men jeg rakk ikke å anmelde alle bøkene jeg leste i 2020, og prøver å ta det igjen i år. Bøkene sitter friskt i minne uansett.
Det er ikke ofte jeg får prestasjonsangst, men får det av å skrive om bøkene til Stephen King, siden det er en mann jeg beundrer. Selv om han er min forfatterhelt, har det hendt seg at han har skuffet meg, han også. Det går jo ikke an å like alle bøkene man leser. Med Dolores Claiborne, gjorde han ikke det. Var godt kjent med historien fra før, for hadde sett filmatiseringen fra 1995, en del ganger, som er en av de bedre filmatiseringene av King bøkene. Og i fjor leste jeg boka for første gang. Det var kanskje på tide.
I mars kommer han ut med en ny bok, og da passer det bra med litt oppvarming. I slutten av fjoråret bestilte jeg noen bøker av ham som jeg skal lese senere i år, og har blitt flinkere til å lese bøker av ham de siste årene, istedet for å ta lengre pauser som før.
Uvant å lese monolog, men fascinerende
Begynnelsen av Dolores Claiborne tok noe tid, i hvert fall for min del å komme gjennom, fordi boka er skrevet som monolog, noe som er litt spesielt, og har ikke lest så mye fra den slags perspektiv tidligere, men etter hvert som man ble vant til det, gjorde det hele mer interessant. Lesingen går nesten av seg selv, når man først finner flyten i det. Boka er også uvanlig kort med tanke på at King har skrevet den. Han har skrevet noen korte bøker, men de fleste bøkene hans er svære beist. Den største boka jeg har lest av King i skrivende stund er It, som var på litt over 1200 sider. Tror det tok meg fire måneder å komme meg gjennom den, men det var vel verdt det. Det er en veldig god oppvekstroman blandet med litt horror.
Denne boka er ikke akkurat horror som han er mest kjent for, men en psykologisk thriller. Den er om hovedtittelen Dolores Claiborne som sitter i et avhør. De andre karakterene blir man kjent med gjennom det hun forteller. Hun har vært ute en vinternatt før, og beskriver ting som de er og var. Hun og familien bor i et lite hus med trange kår. Claiborne har tre barn, og det er ofte amper stemning mellom familiemedlemmene. Ektemannen er voldelig mot Dolores, og hun prøver å late som ingenting, og datteren er redd for faren. I voksen alder drar hun vekk for å studere. Dolores jobber for Vera Donovan, en skrøpelig, gammel dame som trenger hjelp til det meste. Dolores tar seg av henne og huset. Hun er ikke den enkleste å jobbe for, siden Vera ofte kjefter og har bestemt måte hvordan ting skal gjøres, så Dolores må være svært tålmodig, for hun trenger pengene. En tragisk ulykke gjør til at Vera dør, og Dolores blir mistenkt siden hun befant seg i nærheten. Gjennom hennes avhør får vi vite om hennes oppvekst, og hennes tid med egen familie som voksen. Man blir kjent med en sterk kvinne som har vært gjennom det meste og som står på sitt. Er hun uskyldig? Flere ting skjer også i boka, som gjør alt ekstra spennende uten å avsløre noe. Det er mye som blir beskerevet i det hun sier og mellom linjene. King er god på det. Han er fordømt god på karakterbeskrivelser, og han forer ikke leseren med teskje. Han lar ting henge litt i luften, noe jeg liker.
God bok og filmatisering
Filmatiseringen fra 1995 med Kathy Bates og Jennifer Jason Leigh er veldig god. En av de bedre filmatiseringene som er basert på Kings bøker. Jeg liker den, The Shining og Misery når det gjelder filmatiseringene av bøkene hans. Kathy Bates og Jennifer Leigh gir et godt bilde av et vinglete og konfronterende mor og datter forhold. Deres karakterer gjør filmen veldig interessant. Kathy Bates er også med i Misery. Hun er god på å virke noe skremmende.
Advarer om at boka er noe tung i begynnelsen, men det går lettere når man kommer over kneika. Dolores Claiborne viser deg hvor skapet skal stå.
Fra min blogg: I Bokhylla
Den australske forfatteren, Elizabeth Costello, begynner å nærme seg sytti. Hun blir stadig invitert til å holde foredrag og motta priser, men hun er lei. De fleste vil helst snakke om gjennombruddsboken, men den ligger jo så langt tilbake i tid. John, Elizabeths eneste sønn, følger henne pliktskyldigst rundt i verden. Han og søsteren hadde en lettere traumatisk barndom, med en skrivende mor som krevde stillhet til enhver tid. Dette er nok også grunnen til at han ikke leste noe moren hadde skrevet før han var godt voksen. Moren kommer heller ikke spesielt godt overens med svigerdatteren, så det hele er ganske kinkig.
Gjennom åtte "leksjoner" følger vi Elizabeth og John, både til lands og til vanns. Veldig godt skrevet, og original, men også ujevn og noe vanskelig å forstå seg på.
Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der det i februar skal leses afrikanske forfattere.
Giovanna er 13 år. Hun vokser opp i Napoli som enebarn. Foreldrene er akademikere, og Giovanna er ikke døpt, og familien går heller ikke i kirken. Giovanna husker morens foreldre som snille, men de er døde. Farens familie nevnes så og si aldri. Giovanna vet at faren har en søster, Vittoria, men de har ingen kontakt. I følge faren er hun et forferdelig kvinnemenneske. Grov, stygg, uten utdannelse, sjalu, og hevngjerrig. Giovanna får derfor sjokk da hun en dag overhører at faren sammenligner henne med den forferdelige tanten. Hun blir fortvilet, og skjønner at hun må ta tyren ved hornene. Giovanna presser foreldrene, og får lov til å besøke tanten. Besøket skal endre Giovannas liv for alltid. Hun oppdager at ikke alt er som hun har trodd.
Uhyre interessant og fascinerende familiehistorie, der en ung jente kommer i skvis mellom foreldrene og den øvrige familien. Ferrante skriver utrolig godt og drivende.
Forfatteren og tvillingbroren, ble adoptert fra Sør-Korea til Norge på 70-tallet. Da broren besøker landet som voksen, drar han innom barnehjemmet de var på. I papirene deres ligger en lapp fra deres biologiske foreldre. De ønsker kontakt.
Synne er voksen, gift, og mor til to gutter. Hun lever et vanlig norsk liv med tidsklemma og det hele. I Sør-Korea har hun en et år yngre søster. Søsteren er singel og karrierekvinne. Arbeidsdagen varer fra 9-23. Forfatteren blir nysgjerrig. Ligner de to på hverandre til tross for ulik oppvekst og liv? De begynner å skrive til hverandre, og brevene utgjør denne boken.
Fascinerende og interessant med kulturforskjeller, likheter, humor, politikk, og familie.
Skal diskuteres i lesesirkelen til uka, og her er det mye å ta tak i!
- september 1705 skal slaveskipet "Cron Printzen af Danmark" sette kursen fra Guineakysten mot Karibien med 800 slaver og gull. I stedet går skipet i luften natten før, og ingen overlever.
I februar 1707, ankommer Petter Hortten med famlien, og Thomas av Boueberge samme sted med skipet "Christianus Quintus". De skal etterforske hva som egentlig skjedde den natten for to år siden. Husværet deres er Fort Christiansborg, og alt det fremmede framstår som eksotisk - et paradis. Allerede første dag, oppdager Petter Hortten at det kun er fasade. Ved fortet finnes ondskap han sjelden eller aldri har vært vitne til. Hvordan skal han og Thomas klare å overleve når de skal etterforske noe som kong Fredrik tydeligvis har godkjent?
Nok en spennende og interessant bok om Thomas og Petter, (den åttende, og siste i rekken). Det historiske bakteppet er både grusomt og fascinerende.
Et finurlig plott som holder på spenningen til siste side. Indridason er god på karakterskildringer og berører tema som er aktuelle - anbefales!
Pass deg for dukken er første bok i Skrekk og Gru serien for unge lesere.
En eller annen gang i ung alder blir man interessert i grøssere og vil ha noe skummelt å lese, gjerne for å teste seg selv. Ofte vil man lese bøker og se skrekkfilmer som man er for ung til å lese og se. Noen går lei av grøss, andre ikke. Dette er en fin bok i en serie som introduserer grøss for unge lesere på en gøyal måte.
Skrekk og Gru er en frittstående serie med nye karakterer og hendelser i hver bok. Kan minne litt om Grøsserne (Goosebumps) av R.L. Stine, bare litt enklere versjon.
Et godt kjøp?
I Pass deg for dukken møter man Mara som er en bestemt ung dame som har nettopp laget et veldig detaljert dukkehus. Det er bare en ting som mangler, og det er at ingen bor i dukkehuset ennå. Hun må finne en eier. Gjennom fra klassen, får hun vite at en ny butikk er åpnet i byen som heter Skrekk og Gru. Butikken selger originale og nifse ting. Mara tar med seg broren Jesse for å se om hun kan finne en eier til dukkehuset der. Hun finner en liten dukke som hun tror vil være ypperlig eier av huset hun har laget, men var det egentlig et lurt kjøp? Etter at dukken ble med henne hjem, skjer det rare og merkelige ting. Det virker bare som det er Mara som merker disse tingene. Har det noe med dukken å gjøre?
Ikke bry deg om at historien virker kjedelig og uoriginal
Det virker nok som en historie man har sett og hørt mange ganger før, og det er det på en måte også, men det er måten den er skrevet på som spriter opp det hele. Handlingen er både morsom og har noen gyselige scener. Ikke slik at oss voksne får mareritt, men man synes det er mer fryd enn skrekkelig. Liker også at boka inneholder masse atmosfære til tross for at dette er en barnebok, og det er viktig at barn blir tatt seriøst som lesere. Det synes jeg at denne boka klarer ypperlig.
En god grøsser som passer fint å lese nå i vintermørket, eller hvis man vil kose seg med litt grøss i Halloweentiden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Spennende bok, hovedpersonen Snø er litt for flink og vellykket, og slutten litt raskt unnagjort, men plottet var lett å følge når alle karakterene var kommet på banen.
Sist sett
