Bokelskere.no

I Firenze befinner det seg et brev skrevet av Pontius Pilatus for 2000 år siden. Forskeren som undersøkte pergamentet, blir drept, og brevet er sporløst forsvunnet. Bjørn Beltø får i oppdrag å finne det. Han aner ikke hva det stod i brevet, bare at innholdet kommer til å endre verdenshistorien. Judas og sølvpengene er involvert - mer vet ikke Beltø.
Som vanlig blir det et farlig oppdrag, og det skal vise seg å inneholde noe som har med Beltøs egen fortid å gjøre.

Spennende, interessant, og lærerik - som vanlig når Egelands antihelt får utfolde seg i fri dressur. Noe langdryg, og litt mye kvinnefantasier fra Beltøs side.

Det er en ærlig sak og tror kanskje det var meningen at den skulle være litt diffust. Jeg har lest mange lignende bøker, men likte denne for i denne fikk jeg connection til karakterene og brydde meg om dem. Syntes heller ikke det var altfor mange overdrivelser.En av de bedre thrillerne jeg har lest i det siste. Noe som var godt for har lest mange dårlige oppgjennom årene. =)

En bok som jeg leste i fjor, men som jeg ikke rakk å skrive om. Egentlig gjør det ikke noe, da det ikke er en bok det er så mye å skrive om ...

Dette er en av bøkene jeg har kommet over i en dagligvarebutikk, og noen ganger vil man ha lett underholdning uten å kreve noe mer. Avslappende lesing, som jeg kaller det. Ikke noe galt i det, bare man leser.

Navnforvirring
Der hun lå, er om Molly Anderson. På baksideteksten står det at hun heter Molly Anderson, men i innholdet heter hun Sanderson. Har sjekket noen amerikanske pressesider og blogger om bøker. I noen omtales hun som Sanderson, men de fleste som Anderson, så jeg satser på at hun heter Molly Anderson. Hun er journalist for lokalavisen, hvor hun skriver om små saker, og hun har mann og barn. Etter å ha slitt med tung depresjon etter å ha mistet et barn, kommer Molly sakte, men sikkert tilbake inn i vanlig hverdag og rutiner igjen. Mannen blir bekymret for henne da en rystene sak skjer i det lille stedet de har flyttet til Ridgedale, New Jersey, og Molly får ta for seg nyhetssaken. En nyfødt er blitt funnet død ved universitetsområdet. Har universitetet noe med saken å gjøre, og er Molly i stand til å jobbe med en slik sak, med tanke på at hun har mistet et barn selv?

En familie med mye motgang
Dette er en psykologisk thriller blandet med noe familiedrama. Det har ikke alltid vært lett for Molly og familien hennes, med tanke på barnet hun mistet. Men de har en datter og forsøker å være en vanlig familie til tross for den tunge perioden de har vært gjennom. I lengden var denne boka noe slitsom for det virket som om Molly tar all plassen og man får så vidt bli kjent med de andre karakterene. Skjønner jo at Molly har vært gjennom en tung tid, og at det tar tid å bli vanlig igjen når noe traumatisk har skjedd, men det blir vel mye Molly. Synes at de andre i familien hennes og andre karakterer kunne ha fått litt mer tid og plass, de også. Dermed ble denne boka noe ensformig for min del.

McCreight skal ha ros for å beskrive sorg og tap på en troverdig måte, men denne boka kunne ha trengt mer utvikling og flere avsporinger for å bli mer interessant. Dette ble for ensporet til thriller å være.

Fra min blogg: I Bokhylla

For en nydelig roman, om å være alene i verden, og ikke forstå hvorfor alle reiser - anbefales!

Handlingen foregår i et fiktivt europeisk land, før mobiltelefon, men etter industri og moderne biler. Personenes navn, indikerer mellom-eller øst-Europa.
Tjeneren er Krystof, som er selvutslettende, uten hang til egen vinning og ambisjoner; den perfekte ansatte på et kongelig slott. Av de tre kongsdøtrene, er det den yngste, Florentina, som er Krystofs favoritt. Da hun var jentunge lekte de sammen, men nå er hun tenåring, og forholdet har forandret seg. Etter et avisoppslag, går Florentina helt i kjelleren, og Krystof tar mot til seg for å prøve å ordne opp. Han har dessuten et pressmiddel mot makteliten etter forbrytelsen han ble vitne til på slottet. Konsekvensene alt dette får for Krystof, er han ikke forberedt på.

Synes bok er litt vanskelig å plassere. Kan i utgangspunktet virke som en dystopi/fantasy, men den utvikler seg til noe annet. Første halvpart er ganske treg, men den tar seg noe opp. Synes likevel den har noe uforløst over seg.

Underholdende, lærerik og spennende

Jo naturligvis. Men hvem er egentlig de onde i denne krigføringen? Salamanderne med deres i bunn og grunn rasjonelle forklaringer til det de setter i gang? Eller menneskene med sine våpen og tankegang grunnlagt på profitt.
En litt interessant parallell til nettopp en krig i våre dager er at salamanderne har heller ingen stat.

Ikke den beste boka i trilogien. Jeg likte bedre de to første bøkene som fortalte en historie om unike mennesker på 50 og 60 tallet. I denne boka blander forfatteren seg for mye inn. Tanken er sikkert at den skal gi romanen en ny dimensjon. For meg blir det mest forstyrrende og jeg finner meg sjøl i å glede meg til forfatteren igjen trer til side og jeg får møte Stine, Jesper, Maj og Jostein og de andre igjen!
Forfatterskapet er det likevel ingen tvil om: en av de aller beste norske i vår tid!

I det hele tatt, på hvilken side i krigen er egentlig forfatteren? Jeg kan ikke se at han er utelukkende på parti med verken menneskene eller salamandrene.

Godt å høre at du også likte den. Syntes ikke den var spesielt original, men likte karakterene, man fikk faktisk connection med dem, og den var heller ikke full av overdrivelser. Vil gjerne ha mer krim og thrillere i samme stil som denne, mer nøktern. =)

I denne boka er det ikke snakk om etterforskning av en forbrytelse i vanlig forstand, ikke noe egentlig mord som er blitt begått. Likevel er det hårreisende, morbide hendelser som beskrives her.

Handlingen er lagt til Arnhill, en høyst usjarmerende by i Nottinghamshire. Hit kommer en mann, Joe Thorne, kjørende. Han skal overta en lærerstilling ved stedets ungdomsskole. Joe er selv vokst opp i Arnhill. Han har senere hatet stedet. Likevel er han nå på vei tilbake. Hvorfor? Lurer vi lesere. Snart oppdager vi at Joe slett ikke har bare rent mel i posen. Bl.a. er papirene han har lagt fram for å få stillingen, slett ikke ekte. Joe har lenge vært henfallen til til spill og har opparbeidet seg en skyhøy gjeld. Nå vil han kreve igjen penger over noe som skjedde med lillesøsteren hans engang langt tilbake i barndommen. Søsteren forsvant sporløst, og da hun etter noen dager kom tilbake igjen, var hun totalt forandret. Så forandret av vesen at familien ikke visste sin arme råd. Konsekvensen ble til slutt fatal.

Tidligere hadde det vært stor gruvedrift i fjellet over Arnhill. Fremdeles fantes det hemmelige underjordiske ganger i fjellet, noe som tiltrakk ungene. En bortgjemt underjordisk grotte må tidligere vært brukt som gravplass for barn. Hva skjer når dagens unger kommer over dette og får se kranier festet til fjellveggen? Hvordan står det da til med pietetsfølelsen? Når disse skjelettdelene kommer løs, velter det fram tusenvis av skremmende, svarte insekter som går til angrep på ungene de nede.

En familie har i generasjoner hatt viktige posisjoner i byen, stillinger de har oppnådd ikke bare gjennom dyktighet, men også gjennom grådighet og usselhet. Noe av det første Joe gjør som lærer er å irettesette sønnen i denne familien da han og kameratene mobber grovt en medelev. Joe hadde i sin tid sterke kontroverser med Hurst, guttens far. Nå blusser dette fiendskapet opp igjen. Ettersom kreditorene kommer med sine krav til Joe, forsterkes også planen hans om at Hurst skal få betale for det han engang gjorde. Men Hurst har et mottrekk......

Boka har mange morbide scener, som da politiet tar seg inn i et hus og der finner en død mor og hennes sønn badet i blod. Ellers er noen episoder framstilt på en så bråkjekk måte at det langt overgår enhver sannsynlighet. Som leser har jeg da mest lyst til å slenge boka i veggen....

Jeg likte denne boka. Nå hørte jeg den som lydbok og opplevde det som fin bakgrunn mens jeg puslet med andre ting, som f.eks. sokkestrikking.
Mye av innholdet var rent narrativt med personer som gikk igjen, og som da vi møtte dem, puslet med sine nære gjøremål. Andre del av boka skilte seg litt ut. Her e perspektivet annerledes. Samfunnets mange forgreninger blir trukket inn. Salamanderne gjør seg gjeldende på ulike plan, i økonomien både som produsenter og konsumenter, i vitenskapen (da særlig i naturvitenskapen) og etter hvert som krigsherrer. Derimot er det lite av kulturell virksomhet i deres verden. De dyrker verken musikk eller litteratur. Kan dette oppfattes fra forfatterens side som en kritikk av det å utelukkende sette de "harde" vitenskapene i høysetet? Og hva med statsvitenskapen og politikkens verden? Vi hører at "Chief Salamander" ikke er en salamander, men et menneske. Hva kan forfatteren ha ment med det?

Filmregissøren Richard, står på en tom togstasjon i Skottland. Nylig mistet han sin gode venninne Patricia/Paddy, og nå er hun borte for godt - kremert. Flere år tidligere hjalp hun ham da kona hans tok med datteren, Elisabeth, og flyttet fra ham. Han har ikke hatt kontakt med datteren siden. Nå har han ingenting igjen å leve for, så planen er å kaste seg foran toget. Grunnet en ulykke et annet sted, lar toget vente på seg.

Brittany/Brit bor i London, og jobber i en interneringsleir for migranter. De ansatte kaller dem bare intere. Ikke behandles de nevneverdig bra heller. En dag skjer et mirakel i leiren. En jente i skoleuniform kommer seg helt inn til ledelsen. Hun blir ikke stoppet i sikkerhetskontroller, eller av stengte dører. Budskapet hennes er at alle toalettene må vaskes skikkelig. Før noen vet ordet av det, kommer et firma med all slags utstyr, og rengjør alt på en profesjonell måte. De fleste tror ikke det de ser, og de som ikke har sett jenta, tror det hele er oppspinn.
På vei til jobb møter Brit den samme jenta, som absolutt vil til Skottland. Hun vil ha med Brit, men hun må jo jobbe. På impuls hiver hun seg rundt, og følger likevel jenta på vei nordover.

Dette er tredje bok i årstidskvartetten som belyser utenforskap og umenneskelighet, men det finnes også håp i teksten.

Godt språk, lettlest, og medrivende som de første bøkene i serien, selv om den ikke når helt opp i forhold til dem.

Duras var en interessant kvinne å bli kjent med, likte boken godt

På storgården, Solhaug, skal Bengt og Margit feire 3 års bryllupsdag. Kongens fogd og hans følge, er også til stede. Fogden vil ha Margits søster, Signe, til kone. Margit er ikke særlig begeistret for fogd Knut, og forteller ham i krasse ordelag hva som må til for å få Signe.

Så entrer en gammel venn av søstrene opp, Gudmund Alfsøn, som har tjent kongen, men nå er fredløs. Da starter forviklingene, for Margit er langt fra lykkelig gift, og Signe får øynene opp for kjærligheten.

Til tider fikk jeg litt Romeo-og-Julie-vibber. Det er ikke Ibsens beste, men absolutt leseverdig.

Spent på diskusjonen i The Ibsen Book Club i helga.

Da Kafka Tamura var fire år, tok moren med seg hans seks år eldre søster, og forlot ham og faren. Elleve år senere forlater Kafka faren, og tar nattbussen til Takamatsu. Kafka elsker å lese, og har gjort grundig research før reiste. Det er på biblioteket han har følt seg mest hjemme, og i Takamatsu, finnes et privat bibliotek som er åpen for offentligheten. Stedet er akkurat som bildene viste, og Kafka blir kjent med Oshima og bibliotekets bestyrer, som er noe for seg selv. Da han en natt våkner utendørs med t-skjorten full av blod, blir det etterhvert Oshima og biblioteks-bestyreren som hjelper ham.

Nakata ble utsatt for en mystisk hendelse som skolegutt under andre verdenskrig. Han havnet i koma, og da han våknet etter flere uker, var hjernen hans tom. Nakata visste ikke hvem han var, hvor han bodde, kunne ikke lenger lese eller skrive. Hendelsen førte til at han kunne snakke med katter, og nå går han på trygd, og hjelper familier å finne deres bortkomne katter. Under jakten på katten Goma, endres det rolige livet hans totalt, og han må bevege seg ut av den trygge bydelen han kjenner ut og inn.

Mitt første møte med forfatteren, og jeg må innrømme at jeg var spent. Har hørt begge deler om ham, og regner med at det er enten eller om man liker bøkene hans eller ikke. Jeg synes det, så langt, er et godt møte, og det er en spenning i historien som driver meg framover.

Takk. Fint å høre. =) Har ikke sett så mange lese den ennå, og den fortjener mange lesere, så det blir spennende å se hva du mener om den til slutt. Jeg venter i spenning. =) Oates har en veldig behagelig fortellerstemme og gleder meg til å lese enda mer av henne.

Når det gjelder familiedrama, foretrekker jeg å se det som Tv-serie, fremfor å lese om det. Men siden denne boka er skrevet av Oates, måtte jeg slå til.

Har ikke alltid hatt lyst til å lese noe av Oates. Jeg begynte ikke å lese noe av henne før i 2019 og da leste jeg med Svart vann, og senere leste jeg Mitt liv som rotte. Hun har en behagelig og nøktern fortellersetemme som jeg fikk sansen for, og dermed måtte jeg lese denne også: Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. Tittelen høres kanskje ut som en dødsprosess, men så handler boka mye om døden, også.

Familiemedlemmer i sjokk og vantro
Døden inviterer seg selv hjemme hos familien McClaren. En storfamilie med fem barn. John Earle McClaren, også kalt Whitey, og tidligere borgermester, dør bare 67 år gammel. Han er på sykehus for å opereres etter et slag mens han kjørte, men dør noen dager senere. Familien tror at han døde av helsemessige årsaker, men eldstesønnen Thom, får vite at faren hans stoppet da han så en indisk-amerikansk mann bli bøllet med av to politimenn,. Han stopper for å undersøke situasjonen. Politiet oppfatter McClaren som "truende", og ser seg "nødt" til å ta i bruk en Taser, som er en elpistol, og dermed havner Whitey på sykehus. Som baksideteksten sier, dør han, og familien sitter igjen med et stort tap og sorg. Skal Thom fortelle sannheten til resten av familien, om at deres kjære far og mann ble utsatt for politivold, og skal han gå til sak? Whitey var alltid "kompis" med poltiet mens han var borgermester. Dermed er det et vanskelig valg for Thom.

Man blir godt kjent med familien McClaren, enken Jessalyn og barna Thom, Beverly, Lorene, Virgil og Sophia. Man blir kjent med dem mens Whitey levde, og tiden etterpå. Jessalyn som sitter alene igjen i det store huset, for barna deres er voksne og har flyttet ut for lenge siden. Men de er bekymret for henne for hun forvandles omtrent til et spøkelse på grunn av sorgen. De reagerer også på dødsfallet på forskjellige måter som også er godt beskrevet.

Lettlest til tross for størrelsen
Dette kan godt mulig høres ut som hele boka, men denne romanen er på nesten 800 sider, og består av flere aspekter og karakterer enn det som er nevnt. Det jeg har nevnt er bare hoveddelen. Jeg foretrekker store bøker fremfor de små, men hvis noen kvier seg til å lese denne mursteinen, så er det ikke noe å grue seg til. De fleste kapitlene er korte og kjappe. Historien har et godt driv og det skjer alltid noe. Man blir godt kjent med familien og andre karakterer, og det er lett å bli dratt inn i handlingen. Oates byr på mystikk, relasjoner og romanen er heller ikke bare om sorg og tap, men også om håp, og det å prøve å gi livet en sjanse til.

Ikke helt fornøyd med slutten da den føltes noe malplassert i forhold til resten av boka, både når det gjaldt fortellerstemme og stemning, men det ødela ikke resten av boka. Har fremdeles sansen for Oates fortellerstemme. Hun er ikke den som overdriver.

Fra min blogg: I Bokhylla

Likte godt det første kapitlet som handlet om Emily Brönte, det som kom etterpå fenget ikke like mye

Snodig liten roman, grei å lese men jeg fikk ikke så mye ut av den