Bokelskere.no

Mellommenneskelige forhold og kunst, det er så bra, jeg er tom for ord. Obs, dette er en oppfølger til Det sjuende møte fra 2001, hvis du vil lese den først, men det er ikke nødvendig for gleden av denne boken

Hekser er et fascinerende tema på sin måte, både i bøker og på film. Men er de egentlig så ondskapsfulle som folk trodde på den tiden? Hva er egentlig hekser?
I natt leste jeg ut Heksejakten av Stacey Halls, og leste den i en ukestid. Har sett en del negative tilbakemeldinger om den, og kan godt skjønne hvorfor. Det kan ha noe med språket å gjøre, som jeg også ikke var noen fan av, men jeg likte handlingen.

Stort press på en ung dame
Handlingen tar oss med tilbake til 1600 - tallet, nærmere bestemt i 1612. I Lancaster, England møter man Fleetwood Shuttleworth. Hun er kanskje bare 17 år, men hun har vært gjennom mye allerede. Hun er gift, er husfrue og tjenerne deres tar henne ikke spesielt alvorlig, sikkert på grunn av hennes unge alder. Det største presset er graviditet. De har allerede hatt tre mislykkende forsøk, og nå som hun er gravid for fjerde gang, håper hun på det beste. Ektemannen ønsker seg en arving og hun vil så gjerne gi ham det. Men Fleetwood kommer over et brev, der hun får vite at hun muligens ikke vil overleve en fødsel.

På eiendommen sin møter hun en ukjent kvinne. Alice Grey viser seg å være en klok og ung, men som har mye greie på urter og diverse som kan lindre diverse helseplager. Fleetwood har aldri hatt en slik tillit til noen, og spør henne om å være hennes jordmor. Men ting tar en drastisk vending da Alice Grey viser seg å stå på en liste over kvinner som er beskyldt for å være heks. Klarer Fleetwood å redde henne og få henne renvasket? Hun er avhengig av denne kvinnen for selv å overleve og gi ektemannen en arving. Alice Grey er kanskje også den eneste venninnen hun noen gang har hatt.

Mystisk og interessant om en annen tid
Personlig er jeg ikke så interessert i å lese om graviditet. Det er noe kjedelig, men heldigvis handlet ikke boka bare om det, men om mye annet også. Likte å lese om klasseskille i England på den tiden, hvordan kvinner med mye kunnskap ble stemplet som hekser, og båndet mellom Fleetwood og Alice, som er svært forskjellige på mange måter. Synes også det er spennende å lese om en annen tid og er for dårlig til å lese historisk litteratur generelt, dessverre. Men denne ville jeg gjerne få med meg siden temaet var hekser. De kan være både interessante og skremmende.

Boka handlet nok ikke så mye om hekser som jeg hadde håpet på. Det er det bare en liten del av og det var et savn. De kunne godt å ha fått et større spekter i boka. Heksejakten er mest om Fleetwoods daglige liv enn hekselivet på den tiden. Kunne ha tenkt meg et større innblikk i det. Var heller ikke overbegeistret over språket som er veldig rett frem. Om det hadde noe med oversettelsen å gjøre eller ikke, er jeg usikker på. Syntes det var noe ungt med språket. Det ville ha kanskje passet bedre inn i en ungdomsbok i stedet for en bok for voksne?

Men det ødela ikke stemningen i boka og det var interessant å lese om de fleste relasjonene, og Fleetwoods hig etter å redde venninnnen sin som attpåtil er hennes eneste sjanse til å overleve. Språk er kanskje viktig, men ikke alltid det viktigste. En bok kan være både engasjerende og interessant av helt andre grunner. Så leser mer enn gjerne mer av Stacey Halls.

Fra min blogg: I Bokhylla

Interessant, lang og litt snodig

Thomas og Jenny vokste opp uten mor. Faren, Jacques, fikk foreldreretten, og den misbrukte han støtt og stadig. Han var voldelig, alkoholisert, og kriminell. Nå er han død. Han ble funnet på cella, der han sonet nok en dom. For hva vet ikke søsknene. De er voksne nå, og Thomas har lagt alt det traumatiske bak seg. Faren har han ikke hatt kontakt med siden tenårene.
Thomas er samboer med Patricia, har egen bolig, og driver butikk med bestevennen.
Jenny er alenemor, og sliter tydelig. Thomas har et veldig ambivalent forhold til søsteren. Grunnet dødsfallet blir kontakten dem imellom intensivert. Thomas er lettet over at faren er død, men føler likevel at livet hans rakner. Patricia vil ha barn med ham, men Thomas nekter. Jacques’ venner trenger seg også inn i livet hans. Hemmeligheten han holder skjult for Jenny og Patricia tærer også på psyken. Han står på randen av kollaps.

Underholdende og krast om familie, venner, barndom, forlatthet, og om å godta hvem man er.

Satans sommer er oppfølgeren til Vinterland, og kan fint leses som enkeltstående. Det gjorde jeg.

Er alltid skeptisk til ektepar og vennepar som skriver en bok sammen, for ofte blir det noe ujevnt. Det hender seg jeg leser og liker noen av Lars Kepler sine bøker, men ellers foretrekker jeg forfattere som skriver alt selv. Jeg ville lese denne på grunn av at boka hadde et kult og oppsiktsvekkende cover, og baksideteksten fristet.

Ny sak midt i en varm og klam sommer
Førstepolitibetjent Martin Juncker bor i farens sitt hus. Demonene sitter fast i veggene og i ham selv. Han har alltid følt at han aldri var bra nok for faren sin som nå er død. Midt i den hete sommeren, skjer det et mord i en park. En mann er skutt og drept. Martin Juncker kjente til offeret og familien hans. Likevel blir han godtkjent til å jobbe videre med saken.

I desember skal det ha skjedd et terrorangrep. Martin Juncker og Charlotte er for tiden separerte. Hun vier mye tid til jobben som journalist. Hun blir kontaktet av en hemmelig kilde som påstår at han sitter på vitkig informasjon om terrorangrepet. Vil Charlotte komme til å skrive om det? Er kilden pålitelig? Hun allierer seg med politikvinnen Signe, og de roter seg inn i noe mer mørkt. Er denne saken virkelig verdt å risikere livet for?

Lovende start, men gjentakende handling
Begynnelsen var veldig spennende og givende, men så dabbet det noe av. Det er spennende å lese om politiarbeid og teamarbeid, men det ble noe repetivt gjennom møtene og diverse samtaler. Mener ikke å forvente action på hver eneste side, men noen ganger tok det lang tid før noe skjedde.

Likte best å lese om Martin Junckers sak som tar en mørkere vending enn først antatt. Charlotte og Signes perspektiv ble noe utroverdig og ville ha passet bedre inn i en amerikansk thriller, i stedet for en dansk krim. Man klarer ikke å ta den delen helt alvorlig.

Til tross for tørr fortellerstemme av forfatterparet, så er det noe med Martin Juncker som gjør til at jeg vil lese mer om ham, fordi han fascinerer. Han fortjener definitivt et bedre plot og mer synlighet. Han forsvinner litt i bakgrunnen. Syntes det var spennende å lese om båndet hans til faren.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er forhistorien til den første boka i serien om Holger Munch og Mia Krüger.

I slutten av mai 1993, ble to gutter funnet drept i Sverige. De lå på et jorde i Fagerhult. Den ene gutten var naken, den andre hadde truse på. Mellom dem lå en hare. De var 11 år.

I april 2001 blir to nye elleveåringer funnet drept på samme måte som åtte år tidligere. Denne gangen er det en rødrev som ligger mellom ofrene. Stedet er Finstad, Lørenskog.

Det blir en omfattende etterforskning, og Mia Krügers første sak. Løsningene kommer som perler på en snor, helt til de innser at gjerningsmannen har ledet dem på villspor. Så forsvinner to nye elleveåringer, og tiden begynner å renne ut.

Nok en sidevender fra Bjørks penn.

Spennende og velskrevet som alltid

Fortelleren av denne historien, er 11 år gamle Reuben. Han vokser opp med storebroren, Davy, lillesøsteren, Swede, og faren. Moren forlot dem for mange år siden. Faren, Jeremiah, er sterkt troende, og har noen evner som er utenom det vanlige. Familien er ganske sammensveiset, og da ulykken rammer dem, står de sammen. Davy er på rømmen fra loven, og sammen med søsteren og faren, tar Reuben opp jakten. Reisen blir et eventyr på både godt og vondt.

En medrivende historie fra Amerika på 60-tallet. Det er mye natur, sterke personligheter, western, menneskeskjebner, og bibelhistorier. Starten likte jeg godt, men synes boka taper seg raskt. Digresjonene er for mange og lange, og jeg ramlet av.

En perle av en bok. Vakker, trist, poetisk og tankefull.

Godt plott, men ikke så veldig spennende denne gangen

De fleste kjenner nok til navnet H.C. Andersen. Jeg har ikke lest all verdens av ham, men noen historier da jeg var yngre. Han har også vært med å inspirere noen Disney filmer som Frost, Den lille havfruen og Fantasia.

Mørkt konsept for barn
Snødronngingen ble for første gang utgitt i 1844, og inspirerte Frost filmen som de fleste sikkert har sett. I Snødronningen møter man en ond dronning som sender ut Nordavind for å fryse trollmenn. Nordavinden er på vei mot Mester Vegard for han er den siste trollmannen som er igjen. Han har kone og to barn. Han forsøker å haste hjem for å redde dem, men kommer for sent. Barna overlever, men splittes da de mister foreldrene sine. Gerda ender opp på barnehjem, og tretten år senere møter hun Kai som har en plikt å utføre i barnehjemmet. Barnehjemmet drives som et slaveri hvor barna må jobbe hele tiden.

Ved en tilfeldighet, får Snødronningen vite at Mester Vegard har en arving, som Snødronningen er nødt til å utslette. Hvorfor frykter Snødronningen trollmenn og det magiske speilet som Mester Vegard har laget? Og vil bror og søster bli gjenforent?

Selv har jeg hverken sett Frost eller Snødronningen, så kan ikke sammenligne boka med filmen Snødronningen. Uansett, når man leser boka, er det nesten det samme som å se filmen for det er lite tekst, og bildene som blir brukt, er lånt fra filmen. Noe jeg synes er litt synd, for jeg ville heller ha sett en kunstnerisk illustrasjon i boka i stedet for filmbilder. Det hadde vært mye kulere. Men det er jo heller ikke målet med denne utgaven. Er man en av særingene som ikke har vært på kino de siste tyve årene som meg, er det jo en fin måte å løse det på.

Det gode mot det onde dør nok aldri ut
Selve historien er jo ganske typisk og godt mulig fascinerende for barn. Kampen mellom det gode og det onde, og barn som tar opp kampen. Fleste barn er jo sta og gir seg ikke så lett. Som voksen er historien mest sjarmerende og har en underholdningsverdi, men skjønner fort hvordan retningen tar. Siden boka har lite tekst, var det rask å komme seg gjennom den. Det tok noen dager å lese den siden jeg begynte med den i slutten av desember, og jula kan som kjent være noe ymse. Synes også at det er litt rart at i baksideteksten står det Gerda at hun får vite at hun har en bror, men hun vet at hun har en bror fordi hun nevner ham i boka.

Alt i alt, en god historie som holder seg godt og som fungerer utmerket som eventyr, også i vår moderne tid, men synes ikke det er H.C. Andersens beste av det jeg har lest av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

Brand er hovedperson i dette dramatiske diktet, og han er hard både mot seg selv og sine nærmeste. Troen er sterk, kanskje for sterk til tider.
Mitt første møte med Brand, og jeg tror nok jeg hadde likt det hele bedre hvis det hadde vært skrevet som et skuespill. Ramlet fort av diktet og rimingen.

Veldig reflektert og fin om tilhørighet og samhold, uten å bli tenåringsfjasete - anbefales!

Dette var litt av en knute å løse opp. Nå er det ikke særlig originalt med to ulike saker som etter hvert viser seg å smelte mer og mer sammen. Men her er en rekke personer involvert og flere av dem viser seg å være medskyldige i hendelsene som utspiller seg.

Det er to ytterst tragiske saker som politiet her må løse. På nåtidsplanet dreier det seg om et partert kvinnelik som blir funnet i en parkert bil. Det henger sammen med et tyveri mange år tidligere av et spedbarn som lå og sov i vognene sin. Nå er dette langt mer innviklet enn som så. Det parterte kvinneliket skriver seg ikke bare fra én kvinne, men fra to. Og den stjålne babyen var en stund byttet ut med liket av en annen baby. Det hører med til den helt spesielle historien at det bortførte lille barnet hadde bodd og blitt stelt av to fedre, mens barnemoren blir funnet druknet ute i sjøen. Naturligvis var dette ingen ulykke, men et mord. Og moren det gjaldt var noe så lovstridig som surrogatmor. Hun hadde latt seg lokke av penger.

Inne blant alt dette får vi også utfyllende skildringer fra politistasjonen og av etterforskningsteamet, ledet av den temperamentsfulle Erla, som i denne boka er høygravid. Ellers i teamet er politimannen Huldar og psykologen Freyja som er blitt ansatt i politiet for å hjelpe til i møte med krevende sårbare personer.

I tillegg til all denne dramatikken, som i mine øyne virke høyst overdreven og spekulativ, inneholder boka også mange dødpunkter med utfyllende prat.

Boka har et originalt utgangspunkt. En springende kvinne blir påkjørt av en bil. Sjåføren melder fra om ulykken, men forsvinner så. En liten jentunge er sammen med kvinnen. Begge blir kjørt til sykehuset. Kvinnen blir liggende i koma, mens personalet forsøker å få ut av jenta hvem de er og hvor de kommer fra.

Jenta som heter Hannah, kaller mora Lena og sier noe om en hytte i skogen der broren Jonathan er blitt igjen for å vaske blod fra teppet. Politiet blir tilkalt. Nå viser det seg at en kvinne ved navn Lena forsvant sporløst mange år tidligere. Kan det være henne som nå er blitt funnet igjen?

Lenas gamle foreldre kontaktes. Faren kommer inn på sykerommet, men ser at den bevisstløse kvinnen er en annen enn hans forsvunne datter. Ute i sykehuskorridoren skjer derimot noe merkelig. Lille Hannah kommer gående mot moras rom. Hun ser akkurat ut som barnet Lena en gang var. Kan Hannah være Lenas datter? Men hva med kvinnen som nå ligger på sykehuset?

Kvinnen våkner og forteller at hun er Jasmin og har i lang tid levd innesperret i en hytte sammen med mann og to barn. Barna kalte henne for Lena og behandlet henne som om hun var moren deres. Mye tyder på at en kvinne ved navn Lena har bodd sammen med dem før. Politiet finner fram til hytta, Der er gutten Jonathan sammen med en død mann.

Begge barna blir plassert på en psykiatrisk barneklinikk. Men det er ytterst vanskelig å komme mer inn på dem, i sær Jonathan forholder seg helt taus.

Men så kommer en ny merkelig oppdagelse for dagen. Den døde mannen fra hytta er slett ikke faren deres, men derimot en helt ukjent mann. Den riktige faren (han som holdt dem innesperret) er på frifot, og nå er han kommet for å hente Hannah.

Boka handler først og fremst om to søsken, Aksel og Elinor. De er oppvokst med to tause, nærmest følelseskalde foreldre som var langt mer opptatt med å holde fram en plettfri fasade enn ¨gi omsorg og varme til de to barna sine. Til gjengjeld holdt bror og søster godt sammen. Særlig Elinor var fiendtlig innstilt overfor sine foresatte, og da særlig moren. Den litt eldre Aksel var mer fredelig av seg, men motsa aldri lillesøsteren.

Nå er de to søsknene blitt voksne. En prosess som Elinor har kommet dårlig ut av. Hun er arbeidsløs, pillemisbruker og alkoholiker. Store deler av døgnet tilbringer hun i senga. Hun har kuttet ut all kontakt med moren. Aksel er journalist i lokalavisa. I likhet med søsteren er han enslig og har relativt lite kontakt med folk rundt seg. Til stadighet blir han kontaktet av moren som nå er blitt enke. Hun kommanderer ham til å gjøre det ene og det andre for seg. Ofte er han også på besøk hos Elinor og da gjør de som de alltid har gjort, snakker nedsettende om moren. Men for Aksel er vel dette temaet mest en lek fra barndommen som fremdeles utspiller seg.

Så en dag blir moren funnet død ved bunnen av trappa i huset. Er det en ulykke, eller....? Skap i huset som er åpnet og endevendt, tyder på at det har vært innbrudd her. Også et annet hus i nærheten har tidligere vært hjemsøkt av innbruddstyver. Aksel slår seg først til ro med denne forklaringen, men så finner han hjemme hos Elinor gjenstander som stammer fra det oppbrutte skapet i barndomshjemmet, og sannheten om hva søsteren virkelig har stelt i stand, treffer ham.

Det er en slags dobbelthet i boka. Vi lesere klarer ikke helt å slutte oss til det elendige barndomsminnet som Elinor til stadighet utmaler. Selv om det manglet glede og hygge i hjemmet, lik Aksel husker det når han tenker tilbake på kameratenes mødre, led de selv ingen overlast. På meg virker Elinors innstilling altfor overdrevet. Hun har et sykt sinn og broren har alltid jattet med.

Ved første møte kan boka gi et ganske ustrukturert inntrykk, mange gjentakelser, store tankesprang og fullt opp av språklige bilder. Det er kanskje slik språket brukes inne i oss eler i samtale mellom personer som kjenner hverandre godt.

Persongalleriet består i det vesentlige av tre par. Vi har to mødre, hver av dem har én sønn (disse må sies å være bokas hovedpersoner). Dessuten er to unge kvinner framtredende i handlinga. Helt i forgrunnen står Gusten Greppe, en ung gutt som vi følger noen år framover i tida. Gustens mor er operasangerinne. Hun er stadig på reise rundt om i verden, og Gusten tilbringer mye tid hjemme hos vennen Nathan. Han tilhører en av de mest bemidlede familiene på stedet.. Nathans mor er en framgangsrik jurist og innehar et viktig internasjonalt verv. Disse to mødrene har vært venninner fra barnsben av.

Hovedplottet i boka dreier seg p\om en massevoldtekt som finner sted hjemme hos Nathan i Kråkeskipet. Fire unge gutter er med på ugjerningen. Offeret er en ungjente fra lavere sosiale lag, Sacha. Etter voldtekten blir jenta låst inne. Først lenge etter blir hun tilfeldigvis oppdaget av Gusten som kommer på besøk. Til tross for at også Gusten var med på voldtekten, tar han seg av Sacha. Han bringer henne til sykehus og oppfordrer henne til å anmelde det inntrufne til politiet. Men Sacha kvier seg. Så dukker Nathans far opp med stor seddelbunke. Han overtaler jenta til ikke å gå videre med saken. Men noen utenfra har sett det som skjedde. En gutt utenfor gjengen løper til stadighet rundt med kamera. Noen år senere starter han et filmselskap. Nå vil han lage en film om gruppevoldtekten. På nytt griper Nathans far inn. Han kjøper opp hele filmselskapet og vil heretter bestemme hvilke filmer som skal produseres.

Likevel, det inntrufne får konsekvenser. Nathan blir i årene senere bare gående å drive. Han klarer ikke å komme i gang med et studium. Moren hans oppfører seg ved noen anledninger rart og mister sine internasjonale verv. Sacha går senere til grunne i narkotikamisbruk. Gusten selv går frivillig med på å legge seg inn til behandling på en psykiatrisk klinikk. Da han kommer ut, utdanner han seg til eiendomsmegler. Ellers får han ikke skikk på kjærlighetslivet sitt, stående som han er mellom to kvinner.

Dette er en bok uten særlig mye handling. Mye dreier seg om en gammel forbrytelse. Tretti år tidligere skjedde det et drap i den lille østfoldbygda Aremark. En 17 år gammel jente ble drept. En mann ble erklært skyldig og dømt. Sjefsetterforskeren den gang var Harald Uteng. Med seg hadde han politiaspiranten Anton Brekke. Nå er Brekke den ledende etterforskeren. Uteng selv er pensjonist. Han tilbringer sin nye tilværelse på en husbåt. Så en dag blir Uteng funnet druknet i sjøen. Har han falt fra båten, eller ....?
Det påfallende er at den ellers så medieskye Uteng har deltatt i en podkast som nettopp omhandler dett gamle drapet. To episoder er sendt, og den gamle politimannen hadde erklært at i tredje og siste episode skal han avsløre sannheten om det so egentlig skjedde. Men før det kommer så langt, er han altså død.
En stor del av boka omhandler miljøet rundt bygdas dagligvarebutikk. Her jobber to litt fordekte typer samt ungjenta Emily. Hun går rundt med en rar følelse av å bli overvåket.
Helhetsinntrykket er at boka er noe stillestående og til tider rett og slett kjedelig.

Dette er en krass skildring av livet til kvinner i Kurdistan. Vi er tilbake i årene 1986-1991. Frmesk er navnet til en jente som blir født i starten av boka. Den unge moren gjennomgår store lidelser under fødselen. I huset (barndomshjemmet til den fødende moren) samler det seg etter tradisjonen en hel rekke kvinner som er kommet for å føle med på fødselen, deriblant den fødendes arrogante svigermor som gir uttrykk for at hennes sønn egentlig er altfor god for dette. Utenfor huset herjer samtidig en infernalsk storm, noe som understreker den opprørte stemningen blant menneskene innendørs. Barnets far dukker omsider også opp, full av raseri fordi det denne gangen bare ble en jente. Denne holdningen fra faren vedvarer. Han mener at han har sin fulle rett til å gjøre ha han måtte ønske overfor pikebarnet. Moren selv er på sin side for svak til å sette seg opp mot mannen og hans familie.

Dette fører til at Frmesk i tidlig alder blir satt bort til besteforeldrene sine på morssiden. Her vokser hun opp i troen på at besteforeldrene er de rette foreldrene hennes, og når moren kommer på besøk, tror hun at det er søsteren hennes. Hos besteforeldrene får jenta en god oppvekst. De er på hver sin måte gode og kloke mennesker. Bestefaren er kritisk til koranens tekster, mens bestemoren er sterkt troende. Det er hun som er dødevaskeren (bærer av bokas tittel). Hun vasker og steller døde kropper, ofte lemlestede kvinner.

Boka gjør et langt hopp framover i tiden. Når vi møter Frmesk igjen, er hun en voksen kvinne. Hun befinner seg i Danmark, som pasient på et hospital. Her blir hun stelt av Darya, en ung legestudent. Hun kommer fra Kurdistan og har samme kulturelle bakgrunn som Frmesk. Daryas familie prøver å tvinge datteren inn i ekteskap med en fetter. Nå viser det seg at Darya har fortalt faren sin om Frmesk, og plutselig dukker Frmesk sin far opp på hospitalet i Danmark. Han har gjort den lange reisen for å hente datteren sin hjem, noe han mener han har all rett til. Det lykkes Frmesk å gjemme seg for ham. Men vil hun klare det i all framtid?