Bokelskere.no

Er ingen tilhenger av feelgood bøker jeg heller, men ville lese denne fordi den var mørkere. Synes ikke den er troverdig. Leser ikke bøker for å finne troverdighet fordi det er vanskelig, men leser bøker av andre grunner. Så det er ikke den verste feelgood boka jeg har lest. Av de få jeg har lest så langt. =)

Godt skrevet krim med en spennende hovedperson

Rolig start på en krimserie som tok seg kraftig opp i bok 3

Velskrevet og virkelig spennende (bok nummer 3)

Juva er av blodleserætt, men hun hater alt de står for. Alt hun vil er å jakte. Hendelsen i barndomshjemmet, driver Juva ubønnhørlig inn i farlige ting, der valdari hersker. De som aldri dør. En bekmørk hemmelighet om blodleserne, som forandret verden, og som nå kan gjøre det igjen. Nå må Juva sette redselen til side, og konfrontere barndommens mareritt.

Første bok i ny trilogi fra samme univers som «Ravneringene».

Litt vanskelig å komme inn i, men det gikk seg til. Kult med norsk fantasy!

På samme måte som tittelen på denne boka er original i all sin hverdagslighet, er også innholdet trivielt og ytterst gjenkjennelig, men samtidig samtidig fortalt på en slik måte at det virker forfriskende og spesielt.
Boka rommer historiene om to ulike kvinner som begge lever i en omtrent sammenliknbar livssituasjon. Begge har de ektemenn, hjemmeboende barn og er yrkeskvinner. Kapitlene alternerer mellom de tokvinnene.
Vigdis er jordmor. Hun later til å trives godt i yrket sitt. Hun er gift med Rune. De har tre barn, to bor fremdeles hjemme, den oppstasige tenåringsjenta Åsta og den rolige og sjarmerende 12-åringen Jacob. Vigdis er på mange måter et typisk ja-menneske. Hun er effektiv og arbeidsom , tar på seg allverdens oppgaver. Likevel har hun lenge følt seg utbrent og utilfreds. Det føles som om hun har mistt seg selv, som om familien tar henne som en selvfølge, som om de suger all kraft ut av henne. Årsaken ligger først og fremst hos hennes mann. Rune. Han virker utrolig selvopptatt og egoistisk. Vigdis har følelsen av at de ikke lenger snakker med hverandre,bare til hverandre. Lenge har hun syslet med tanken på å gå fra ham, det gjelder bare å finne det passende tidspunktet. Dette til tross for at en skilsmisse vil for henne bety et skritt tilbake i levestandard.
Den andre kvinnen er Linn, snart 40 år (10 år yngre enn Vigdis). Linn har alltid vært spesielt vakker og har utøvd en sterk attraksjon på menn. Dette har gjort henne selvopptatt. Når hun nå må begynne å innse at attraksjonen ikke er like sterk lenger, føler hun seg ulykkelig. Linn har en mann som virker utrolig omsorgsfull. Han har også en særdeles gode tone med den 4 år gamøe datteren deres, mens Linn ofte irriterer seg over ungens mange innfall og påfunn. Så skjer det at de to kvinnenes stier krysser hverandre og noen endringer oppstår.
Det jeg likte best ved boka var den humoristiske tonen som gjennomsyrer den. Dessuten er det nok av situasjoner man kjenner seg igjen i som henting i barnehagen, foreldremøter på skolen osv. Disse er ofte tatt helt på kornet.

Grugledet meg litt til å lese Jomfruene, da Den tause pasienten ikke ble særlig likt for to år siden, men denne hadde en mer spennende tematikk
.
Jomfruene er ingen fast oppfølger til Den tause paisenten. Den inneholder bare noen få refereanser til den forrige boka, men ikke mye og ikke noe som er avslørende, så sånn sett har disse to bøkene lite med hverandre å gjøre. Michaelides skrev denne i leiligheten sin da det var nedstegning. Hvorfor det var nedstegning, trenger jeg vel ikke å forklare?

Hva gjør man ikke for å beskytte sine nærmeste?
Michaelides andre bok er om fortidens spøkelser og nye farer. Psykoterapeut Mariana, har mange utfordringer i kø. Hun er leder for gruppeterapi i London, som hun må utsette på ubestemt tid, for hun er nødt til å dra til Cambridge hvor Zoe studerer. Zoe er tantebarnet hennes, men hun og Sebastian hadde ansvaret for henne, etter at Zoes foreldre døde i en bilulykke. Nå er Mariana alene etter at Sebastian døde i en drukningsulykke for en god stund siden, men hun lever fremdeles med sorgen, og hun har ansvaret for Zoe alene. Zoe har ringt henne fordi en student er funnet drept, og Mariana bestemmer seg for å bli der noen dager. Hun blir fascinert og på vakt når det gjelder professor Edward Fosca. Han er svært populær blant studentene og Jomfruene, som er en kollokvium bestående av en gruppe kvinner som han er leder for. Disse kvinnene blir fort lagt merke til, da de er overlegne, vakre og de har en fordel av å ha profilerte foreldre.

Da et drap til skjer, blir Mariana værende for å beskytte Zoe av gammel vane, og samtidig er hun fast bestemt på å finne den skyldige, noe politiet selvfølgelig ikke liker. Mariana har sine mistanker, men kan en psykoterapeut ta feil?

Har sansen for akademiske thrillere
I likhet med forrige bok, er hovedkarakteren også denne gang terapeut, men det jeg likte bedre med i Jomfruene var den akademiske settingen. Det er noe gammeldags og uhyggelig med det. Jeg likte ikke Jomfruene fordi den er suveren eller byr på noe nytt, men mellom andre tyngre bøker, trenger man noe lett, og da er det kjekt med lett underholdning. Det fikk jeg med denne.

Det jeg ikke var like overbegeistret for var Marianas evige sorg og mas om Sebastian, avslutningen som var noe irriterende og det oppstod noen komedieaktig scener her og der. Men siden dette en thriller, skjer det jo som regel noe komisk, og ikke alt er like seriøst.

Likevel er jeg glad for at jeg ga boka en sjanse. Den har sine svakheter, men har lest verre bøker. Jeg likte mange av teamene og at han blandet inn litt gammelgresk. En utmerket pausebok, hvis man har dårlig leselyst, eller vil ha noe kjapt og enkelt.

Litt morsomt at Michaelides takker Uma Thurman i takketalen sin. Det var det eneste navnet jeg kjente til.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)l

Oppvekstroman, Oslo på 60-tallet, atomtrusselen føltes aktuell til tusen

Artig å lese måten forfatteren får fram noe av utviklingen i historien. To ganger etter hverandre skjer det motsatte skjer det motsatte av det som opprinnelig var hensikten eller det forespeilte. Lionel vil skremme Violet slik at hun ikke tør å røpe det hun vet. Derfor dytter han henne ned kjellertrappen. Men nettopp skadene hun dermed pådrar seg, blir utslagsgivende for at hun forteller til læreren sin. Politiet forsikrer henne videre at nå som hun har fortalt, er trygg, Ivirkeligheten blir det jo det motsatte som kommer til å skje. Aldri har hun vært mer utrygg.

Har lest ca. 100 sider:
Noe av det første som foreløpig slår meg er hvor langsom progresjonen i handlingen egentlig er. Det er lite av ren dramatikk. Til og med den virkelig dramatiske hendelsen, skjebnen til Hadrian Johnson, er fortalt på en noe unnvikende, indirekte måte. Vi lesere er ikke direkte til sted der og når det skjer. Vi hører bare om det gjennom Violet Rue som selv ikke vet alt. Men til tross for denne langsomme, unnvikende framstillingen, klarer forfatteren å skape spenning. Hun får oss lesere til å leve med i handlingen. Kjempebra!

Stress og tidsklemme, Kari Stai skildrer dette flott gjennom Jakob og Neikob - anbefales!

Vilde er midt i livet. Et brev fra sykehuset til Vilde, kommer med dårlig nytt - brystkreft. Hvordan skal hun leve livet nå når det plutselig kan bli vesentlig kortere enn forventet. Hun har en gammel mor som bekymrer seg, og venner som mener dette og hint.
En rotte og en rev, spiller også roller i historien.

Det er godt skrevet, og jeg synes Grimsrud gir et godt innblikk i å være kreftsyk. Dyrenes «avbrytelser» derimot, er forstyrrende, og jeg skjønner foreløpig ikke hensikten med dem.

Forfatteren fikk Brageprisen posthumt for boken.

Det er kanskje rart når en voksen person leser bøker som er beregnet for ungdom eller barn, men det er noe jeg gjør ofte, for jeg liker å holde meg oppdatert på hva som blir utgitt av bøker i alle målgrupper.

Ikke alltid bedre med flere forfattere
I det siste har jeg lest mange gode bøker for barn- og ungdom, men noen ganger skuffer det i disse målgruppene også, blant annet med Ravnene av Kass Morgan og Danielle Paige. De er to stykker som skriver en bok sammen, men likevel føltes fortellerstemmene ganske flat og lite kreativt. Noe som er godt gjort da de er to ...

Konseptet var i grunn lovende hvis man liker litt mørk, urban fantasy med en del overnaturlige elementer som hekseri, magi og tarotkort. Det var derfor jeg ville lese denne. Men synes at alt dette ble utnyttet altfor dårlig.

Ravnene er om en studentforening, også kalt søsterskap siden det er kvinnelige medlemmer i boka. Studentforeninger er vanlig når det gjelder amerikansk college. De som er medlem av slike studenforeninger får ofte fordeler som er viktige, både når det gjelder den akademiske veien og det sosiale.

Rake motsetnigner
Boka er i hovedsak om to helt forskjellige jenter. Den ene er Vivi (kallenavn for Vivian) som aldri har hatt faste venner eller fast bosted, for hun og moren har ofte flyttet rundt. Nå som hun er gammel nok til å gå på college, ser hun frem til fire år på college. Hun vil gjerne komme seg unna moren sin som ofte er å se med tarotkort og som alltid varsler noe gjennom dem. Hun prøver å snakke med Vivi om å skifte mening når det gjelder college, for hun har fått et dårlig varsel. Men Vivi er bestemt for å dra og skaffe seg sitt eget liv, og nyte friheten. Kort tid etter at hun ankommer college, får hun høre om en rekrutteringsfest for Kappa Rho Nu, også kalt Ravnene, som hvert år trenger nye medlemmer og det går rykter om at de er hekser, men er Vivi interessert i slike ting?

Den andre man blir kjent med, er Scarlett som har et ønske om å bli leder, siden det har vært en slags familietradisjon, og hun er villig til å gå langt for å oppnå det. Men tiden etter rekrutteringsfesten vil hun oppleve hindringer som setter både henne og de andre søstrene i fare.

Konseptet var for meg fristende fordi det virket som en mørk fantasy, noe den delvis er, men det var noe med fortellerstemmene som jeg ikke ble helt fortrolig med. Det ble for barnslig og opplagt. Har lest ungdomsbøker før med modnere språk enn dette. Siden boka ikke engasjerte så veldig, kunne det ta noen dager før jeg leste videre.

For ti - tolv år siden leste jeg mye urban fantasy og fantasy generelt for ungdom, og oppskriften i denne boka ligner veldig mye på de bøkene. Så føler at denne boka ble utgitt noen år før sent. Så ville nok ha likt Ravnene hvis jeg leste den da. Har lest bedre ungdomsbøker etter den tid. Denne ble for barnslig og lite overraskende. Så kommer nok ikke til å lese neste bok. Det ble for mye om sjalusi, drama og instalove.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Hvis du ikke synes at verden er skremmende nok akkurat nå, så gi deg gjerne i kast med denne mulige fremtidsscenen

Hovedtemaet i boka kan vel sies å være menneskers betydning for hverandre. En betydningen både på godt og ondt, ikke bare mellom mennesker som lever nær hverandre, men også mellom mennesker som aldri har møttes.

Hovedpersonen i boka er kvinnen Billie fra New York. Hun har nettopp flyttet tilbake til storbyen og nettopp til leiligheten der hun selv vokste opp. Billie er delvis avhengig av rullestol etter en rideulykke, men enda verre er en tung skyldfølelse som hun bærer på. Hun hadde en kjæreste. Han dro som soldat til Vietnam og vendte hjem som blind og med amputert fot. Da de så giftet seg, var det mer av plikt enn av kjærlighet fra Billies side. Samlivet dem i mellom ble aldri helt godt. Nå er ektemannen død. Det skal ta lang tid før Billie er i stand til å åpne seg og fortelle om dette.

Da hun forrige gang bodde i New York-leiligheten, hadde hun gjemt kjærlighetsbrevene fra Henry i Vietnam i et skrin. Nå finner hun igjen dette skrinet, men nå ligger det også andre brev der, brev som en ukjent kvinne som har skrevet som svar på Henrys brev. Billie forsøker å finne ut hvem denne kvinnen kan ha vært, men forgjeves. Så dukker et nytt brev fra kvinnen opp. Denne gangen forteller hun hele livshistorien sin. Kvinnen er Hannah. Hun kommer fra en jødisk familie i Bratislava, men ble som barn sendt til Norge for å slippe unna jødeforfølgelsene. I sine unge år drømte hun om en sangkarriere. USA sto da som det lovede landet. Men sangdrømmen gikk ikke i oppfyllelse. Isteden giftet hun seg med en italiener, men ble forlatt. I håp om å finne tilbake til sine røtter vendte hun tilbake til Bratislava som nå sto under sovjetisk styre. Foreldrene var døde, men kanskje levde hennes lillebror. I hjembyen fikk hun føle ufriheten og overvåkingen som folk led under. Hun fikk småjobber i et filmselskap, og også mange venner her. Hun ble angitt av sin husvert, noe som fikk alvorlige følger for andre i filmselskapet. Mange år senere vender hun tilbake til USA, ensom og fortvilet. Det var da hun fant brevene som den ukjente. Det var da hun fant og leste brevene som den for henne ukjente soldaten hadde skrevet. Det ga henne en nt tro på kjærligheten.

Nå forsøker Billie å finne Hannah, hun vil gjerne snakke med henne. Men hvordan finne fram til denne ukjente kvinnen? Her viser det seg at Patti (tolvåringen som bor 2 etasjer over Billie) blir til god hjelp. Også Patti og moren trekkes inn i handlingen med sine problemer. Begge bærer på en stor sorg som de bare lukker inne i seg. Men her skal det bare en kort samtale til fra Billies side. På et blunk er det gode forholdet mellom mor og datter gjenopprettet.

Her er vi inne på en av innvendingene jeg har mot boka. Løsningene virker noe lettvindte og overflatiske. Jeg betviler ikke at en fremmed persons ord kan gi trøst til en annen person som også er i en sårbar situasjon. Fra forfatterens side har dette fungert som et effektivt middel for å binde de ti historiene sammen og skape fortgang i fortellingen. Men i virkeligheten trenger man ikke lese andre folks brev for å finne trøst og oppmuntring. Lesing av bøker, selve litteraturen burde gi mer enn nok av berikelse.

Lenge siden jeg har lest svensk krim, og med denne boka husket jeg hvorfor jeg leste mye
svensk krim og thrillere før i tiden.

Romantisk helg forandres til et mareritt
Anna later som hun er på spahelg, men i virkeligheten er hun sammen med sin elsker, Johan og de har leid rom sammen på hotell. Hun er gift med Magnus, men i det siste har de sklidd fra hverandre. Etter at han sluttet i sin faste jobb og begynt å ta studier i stedet, har han vært irritabel og vanskelig å ha med å gjøre. Derfor sniker hun og Johan seg sammen så snart det er anledning. Johan er en tidligere kollega av Magnus. Denne gang er hun nødt til å avslutte med Johan, siden hennes sønn Sixten er et barn som trenger trygge rammer.

Noe på hjemveien skjer som kan få fatale følger. Begge kan havne i fengsel. Hvor lenge kan de late som ingenting og "nyte" friheten?

Ekman gir et klassisk eksempel på hvor langt man er villig til å redde seg selv i en mørk og tragisk thriller om hvor fort livet kan snu til det usikre, og man vet ikke hvor lenge de trygge vanene kan vare, før livet blir til noe skremmende. Spesielt hvis man vet man har gjort noe man ikke skulle ha gjort.

En bok som bør leses uten mye forhåndsinformasjon
En noe vag beskrivelse av boka dette, men det er også meningen, da dette er en thriller man bør helst vite så lite om før man leser den selv. Fordi den er noe fiffig og den minner meg litt om disse krimnovellene av Roald Dahl jeg leste som tenåring. Likte godt det turbulente forholdet mellom Anna og elskeren Johan. Man bare venter på det verste og kan det bli verre? Flere karakterer dukker opp og gjør ting vanskeligere for dem. Det var spennende å se hvordan de taklet det sammen og hver for seg, og hvordan stresset påvirker dem for folk reagerer jo forskjellig på ting. Det var spennende å lese om hvor langt noen er villig til å gå, for å redde sitt eget skinn.

Likte godt at kapitlene var svært korte og det var ofte skifting av perspektiv som gjør det hele mer interessant. Det var lett å føle med karakterene og man er bare glad man ikke er en av dem. Enkelte partier kune være noe gjentakende og hinsides, men det er det jo ofte i thrillere. Men stort sett bestod De kapable av god del intensitet og minner oss om det viktigste i hverdagen: Hva er riktig og hva er galt? En av de bedre debutbøkene jeg har lest i det siste.

Fra min blogg: I Bokhylla

Oskar Brattenschlag er nå bosatt i London med sin kone, Ada. Året er 1909. Denne dagen har han og Ada 10 års bryllupsdag, og han har gått tidlig fra jobben ved ambassaden for å kjøpe gave. På veien blir han tilsnakket av en kar som kaller seg Powell. Han tipser Oskar om en antikvitetshandel hvor det befinner seg en skorpionbrosje. Oskar må skynde seg, sier Powell. Verdens ondeste mann vil nemlig også ha kloa i den, og han er på vei. Handleturen blir en særegen opplevelse for Oskar. I butikken finner han også en tarotkortstokk. Han kjøper både den og brosjen, men ikke uten ubehageligheter. Verdens ondeste mann, Aleister Crowley, kommer faktisk også til butikken, og han blir rasende når han skjønner at Oskar har kommet ham i forkjøpet.

Etter denne handleturen bærer det avgårde med merkelige og mystiske hendelser. Heldigvis ankommer Sebastian Lagergren fra Norge, men selv han må innrømme at dette ikke er noe «barneskirenn».

Nok en fornøyelig krim med det umake paret i hovedrollene. Forholdet deres minner litt om Watson og Holmes. Litt vel langdryg til tider.

Forvirrende og underlig, men artig å ha lest

Nok en bok om Jana Berzelius, om den strengt kontrollerende stefaren hennes og om massemorderen Danilo. Jeg finner det mer og mer vanskelig å svelge en person som Jana. I det ene øyeblikket dreper hun for fote for i det neste å opptre elegant og klanderfritt i retten eller blant politikollegene. Det spesielle i denne boka er at hun nå har fått mistankens lys rettet mot seg. Politikollegaen Henrik har nemlig oppdaget noe. Knivdrap i to ulike situasjoner er blitt utført på helt identisk måte. Første gangen var under en politiaksjon (da Jana reddet Henriks kone Emma). Akkurat samme, helt spesielle stikkmåte er foretatt for å avlive en narkohandler som blir funne død ute i skogen sammen med to døde gjengkompiser. Er det Jana som også står bak drapene i skogen? Tenker politimannen Henrik. Med en slik tanke kan han ikke gå videre. Han må først ha bevis. Vi lesere derimot får tidlig vite at drapene i skogen skjedde fordi de tre narkotypene overfalt Jana mens hun var på løpetur ute i skogen. I pakt med det tidligere innlærte instinktet sitt stakk Jana ned den ene mannen med kniven som hun hadde bemektiget seg fra ham. Hovedspenningen i boka er bygd opp rundt akkurat dette: Blir Jana avslørt denne gangen? I såfall blir det brått slutt på den strålende karrieren hennes.

Andre tema som også vektlegges i boka, er brutaliteten og hensynsløsheten innen noen kriminelle ungdomsgjenger. Her har vi gjengen Komados. De driver med framstilling og salg av narkotiske stoffer, men da Armand, en av gjengmedlemmene ønsker å trekke seg ut, våkner brutaliteten. Først krever de høye pengesummer fra familien hans og så snart den stakkars trebarnsmoren omtrent har blitt ranet, er det Armand selv som må bøte med livet. Gjengen låser ham inne i en forlatt bygning og sprenger denne i luften. Først har de lagt ut en melding om dette på internett, men stedsangivelsen er uklar og tidsfristen er kort, så politiet rekker ikke fram tidsnok. Deretter leggergjengen press på Armands lillebror, den fjortenårige Ibrahim, først for å f¨denne til å spane for seg, men da de oppdager at politiet avlegger besøk hjemme hos Ibrahim og frykter at han kommer til å sladre om dem, går gjengen langt mer drastisk til verks. De tar gutten til fange og skal til å la ham lide samme skjebne som broren. Men da er det at Jana dukker opp og klarer etter fire vellykkede drap å avverge situasjonen. Ibrahim er reddet , åstedet blir tilintetgjort med gjengens egen bombe og Jana selv kommer seg i sikkerhet før politiet gjør sin entré. Siden en av gjengmedlemmene faktisk var en kvinne, blir all mistanke rundt Jana, veltet over på denne nå døde kvinnen.

Jana selv får også vist fram en mykere side av seg selv i denne boka. Advokaten Per har lenge beilet til henne, og denne gangen lykkes han helt. Også andre politifolk opplever forandringer i livet sitt. Henriks kone Emma har forlangt at han holder seg helt unna jobben siden han nå har pappapermisjon. Men kollegene trenger ham, og Henrik kommer tilbake for noen dager. Dette resulterer i at Emma forlanger seperasjon i hvert fall for en tid. Og så har vi den festglade Mia, nå har hun forelsket seg i den midlertidige kollegaen Patrick med det vikingakttige utseendet. Hvordan vil dette utvikle seg?

Det jeg liker best ved disse bøkene er sammenstillingen av alle momentene de inneholder. Her er det spenning og innholdsframdrift på omtrent hver eneste side.

En tenåringsgutt fra en svært velstående og innflytelsesrik familie blir meldt savnet. Mens politiet leter etter ham, blir det funnet et lik i Københavns ultramoderne søppelforbrenningsanlegg. Dette er liket av Oscar sin lærer, Malthe Sæther. Han har vært en svært populær lærer som har stått på elevenes side i flere konflikter. Også en annen lærer må bøte med livet. Det er den eldre Lis som blir dyttet ned foran et tog fordi hun visste for mye.

På søppelforbrenningsanlegget jobber Kasper Skytte som ingeniør. Han reagerer voldsomt på likfunnet. Politiet finner snart ut at han har sine svin på skogen i henhold til virksomheten på verket.. Kasper forsøker å unnslippe ved ¨å dra med bilen sin i retning Sveits for å ta ut penger han urettmessig har tilegnet seg. Datteren hans som er en god venn av Oscar, stikker av fra den påtvungne bilturen. Oscar Dreyer-Hoff blir omsider funnet skjult i et festningsanlegg. Han blir brakt til sykehus sterkt medtatt, men overlever.

Flere miljøer i boka får mistankens lys kastet over seg, og da det endelig oppklares, viser det seg at et omfattende pedofilinettverk med base i et kunstnermiljø står bak og at alt har forbindelse ril Dreyer-Hoff-familien.

Som lesere kastes vi fra det ene miljøet ril det andre. Mistanken vår går tilsvarende fra det ene miljøet til det andre. Men man kan si at det hele er noe uoversiktlig, med vel mange personer, særlig når man som jeg ikke har lest de to foregående bøkene i serien. Men det jeg reagerer aller mest på den tamme avslutningsscenen i boka, Den kommer som en stillestående forklaring, ikke som en spenningsskapende scene. For tamt! Har forfatteren gått trett?