Bjørn Bakken siterer Sommertid av Hilde Rød-Larsen
15:48, 15. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Men når hun nå snart setter seg ved kjøkkenbordet, kommer han til å fortsette å late som ingenting. I å late som ingenting er han en mester. Slik hun er en mester i å late som han er ingenting.
En tysk saga som følger familien Buddenbrook gjennom fire generasjoner fra 1835 til 1877. Familien er en søkkrik handelsfamilie, og det er Thomas som er hovedpersonen. Han er arvtager til firmaet, men etter den tyske revolusjonen i 1848, går det nedover med dem alle. Det er de nyrike som er på vei opp og fram, og de ansatte er ikke like lojale som før.
Synes det går tregt i starten med mange navn og deres betydning å forholde seg til, men det løser seg, og boka blir både interessant og underholdene.
Mann fikk Nobelprisen i 1929, og det ble lagt spesielt vekt på denne boken i begrunnelsen fra Svenska Akademien.
Leste boka som en del av 1001-lesesirkelen til Elida.
Bjørn Bakken som svar til [ Slettet]:
23:03, 14. august 2019 Diskusjon: Bjørn Bakken om Sommertid roman av Hilde Rød-Larsen av Hilde Rød-Larsen
Velbekomme!
Bjørn Bakken som svar til [ Slettet]:
23:02, 14. august 2019 Diskusjon: Bjørn Bakken om Sommertid roman av Hilde Rød-Larsen av Hilde Rød-Larsen
Mye mulig jeg er tilbakestående, men er 62, så der bomma du litt :-)
Hvorfor har jeg ikke lest noe av James Patterson tidligere?
Mange husker kanskje ikke thrilleren Kiss the Girls som ble produsert i 1997, for filmen er ikke så veldig kjent. Det var en tid den ofte ble vist på Tv, og det er en god film med Morgan Freeman og Ashley Judd i hovedrollene. Synes thrillere var mer nøktern og realistiske før i tiden, enn det de fremstilles nå i filmverdenen, noe som er litt synd. Savner thrillere med en god historie, som denne.
Kiss the Girls er ikke den første boka av James Patterson om Alex Cross. Det er Along Came a Spider som også er filmatisert. Jeg foretrekker å lese bøker i kronologisk rekkefølge, men siden jeg alltid har hatt lyst til å lese noe av James Patterson, hoppet jeg over til hans mest kjente bok, som jeg også kjente historien til fra før av. Følte heller ikke at det gjorde noe at man ikke har lest den første boka fordi man blir såpass godt kjent med Alex Cross, både gjennom jobb og familielivet. Han er både politimann og psykolog.
Hvor langt går man for noen man er glad i?
En dag kommer han hjem og blir overrasket over den triste stemningen da noen slektninger har kommet for å gi ham en alvorlig beskjed. Hans niese er forsvunnet, og det er også mange andre kvinner. Har det en sammenheng? Selv om han og niesen bor langt i fra hverandre, har de et tett bånd. Broren hans døde av en alvorlig sykdom, og han føler derfor et ekstra ansvar for henne. Vil han finne henne før det er for sent? Jo mer han og hans makker jobber med saken, viser det seg ikke at de må jobbe mot en seriemorder, men to som er avhengige av hverandre. Saken viser seg å være langt alvorligere enn først antatt.
James Patterson skriver godt og skaper skikkelig dyster stemning. Dysterheten minner meg litt om Se7en som er en av mine favorittfilmer. Det er også kjent at det alltid er noen forskjeller når en bok blir til film, men her var det overraskende store forskjeller, men vil helst ikke gå så nærme innpå det, fordi vil ikke røpe noe. Men kan si så mye at boka er mye mørkere enn filmen.
*En thriller med tyngde*
Til tross for den tunge dysterheten både i handling og i noen av karakterene, så er boka overraskende lett å lese. Den har en fin flyt, inneholder mye spenning og gode beskrivelser. James Patterson skriver med stor innlevelse, og jeg blir nesten flau av å tenke på at jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Lenge har jeg savnet å lese mørke og hardbarket krim og thrillere. Synes både krim og thrillere har blitt litt lettbente de siste årene, så det var godt å lese noe med tyngde igjen. Det eneste som ødelegger litt er en romanse som oppstår. Mellom hvem ønsker jeg ikke å si, for det er en såpass stor del av boka. Men bortsett fra det, ga det meg mersmak og lyst til å utforske dette forfatterskapet videre. Fikk også sansen for Alex Cross. Til tross for at han har sine indre demoner, er han veldig jordnær og virker rolig i enhver situasjon. Han er både varm og kald på en måte. Jeg liker den vekslingen.
Kiss the Girls overrasket ikke meg, men den byr på spenning, dyster atmosfære, god historie og fart. Boka inneholder noen grove scener og vold, så den er ikke for sarte sjeler. Selv liker jeg mørke og dystre bøker, og det gjør ikke meg noe at de er litt voldelige. Gleder meg til å bli bedre kjent med Alex Cross.
Fra min blogg: I Bokhylla
Elleve korte noveller om manglende kommunikasjon, redsel, sjalusi, sorg, flyskrekk, sang, ensomhet, og trafikkskilt.
Hva har skjedd når vi ikke lenger ser hverandre, når blikk ikke lenger møtes?
Tankevekkende og gode historier, men noe ujevn.
August-utfordringen til Trondheim folkebibliotek - les en novellesamling.
Ralph Truitt har levd alene de siste 20 årene. Han er øverst på rangstigen i den lille byen i Wisconsin. Bedriften går meget godt, men livet til Truitt er grått og trist. Han setter inn en annonse i en Chicago-avis. I annonsen søker han etter en pålitelig hustru.
Catherine Land svarer på annonsen. I følge henne selv er hun ærlig og enkel, men det er løgn. Hun har en plan for herr Truitt. De skal gifte seg, og deretter skal Catherine sakte, men sikkert, forgifte ektemannen med arsenikk. Da vil hun sitte igjen med en gedigen formue, og pengene skal brukes på mannen hun elsker.
Da han utsettes for en dramatisk ulykke, pleier Catherine ham, og det er viktig for å henne at han overlever - enn så lenge.
Det Catherine ikke har forutsett er at Truitt har sine egne planer for henne
Synes det gikk tregt i starten, men 1/3 uti, tok historien seg heldigvis opp.
Istina Mavet er bokens hovedperson. Totalt tilbringer hun 9 år av livet sitt på psykiatrisk sykehus, eller som de ble kalt på 50-tallet - sinnssykehus. Istinas historie er fra New Zealand, men den er ikke så annerledes enn historier fra andre deler av verden. Det er en tid der elektrosjokk, insulinbehandling og lobotomi råder.
Det er hjerteskjærende lesning, og forfatteren vet hva hun snakker om. Hun var selv innlagt i flere år, feilaktig diagnostisert som schizofren.
Boka er en del av juniutfordringen til "1001bøker lesesirkel", der det skal leses en forfatter fra Afrika/Asia/Oseania.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Et spørsmålstegn er et halvt hjerte av Sofia Lundberg:
18:05, 5. august 2019
Elin bor i New York med mannen, Sam, og den 17 år gamle datteren, Alice. Som suksessrik fotograf, har Elin travle, og lange dager. Sam klager, men Elin klarer ikke å trappe ned nå da Alice har flyttet ut, og klarer seg på egen hånd.
Elin kommer opprinnelig fra Sverige, men det vet ingen. Fortiden er gjemt, men ikke glemt, for en dag kommer det et brev. Avsenderen er barndomsvennen, Fredrik, som var hennes eneste støtte for så mange år siden. Elin vokste opp i meget trange og vanskelige kår, og med Fredriks brev kommer minnene strømmende på. Hun skammer seg over det hun gjorde den gangen. Det som fikk henne til å dra for aldri å komme tilbake.
Hopping mellom nåtid og barndommen på Gotland. Man aner at en katastrofe er under oppseiling i begge settinger, og det får boksidene til å fly.
Grei underholdning, men noe lettbent i forhold til «Den røde adresseboken».
Det er tungt, men også godt... Sleit mest med noen av dialogene, og synes enkelte sekvenser var over middels langdryge. Likevel glad for at jeg holdt ut.
En verdig vinner av Bokhandlerprisen!
Dette ble for meg en røverhistorie, og en ganske så usannsynlig også. Korte kapitler og handling som skifter raskt, men innholdet er tynt. Bedre å se en film!
Sist sett
