Kjendisene har begynt å skrive bøker. De skriver enten biografi, alene eller sammen med noen, mens andre skriver barnebøker.
Fra artist til forfatter
Marit Larsen er en kjent artist. Hun slo gjennom i jenteduoen M2M sammen med Marion Ravn. For en god del år siden gikk de hvert til sitt, og jobbet med sin egen musikk, begge to. Marion Ravn ville satse i USA, mens Marit Larsen ble populær i Norge, spesielt etter låta: Don't Save Me.
I fjor kom hun med boka Der Agnes bor som hun har laget sammen med Jenny Løvlie, som er illustratør. Den er om i livet i en bygård, og om forandringer som oppstår. Blant annet flytter det inn en ny jente, som Agnes gjerne vil bli kjent med, og hun inviterer henne til å leke. Hun lager en kreativ invitasjon, men den nye jenta dukker ikke opp. Hvorfor vil hun ikke lege sammen med Agnes, og heller vil leke alene? Kommer de to til å finne tonen sammen?
Å bo tett på hverandre
Å bo i en bygård kan by på noen utfordringer siden man bor så tett på, og folk kommer og går. Noen blir der i flere år, mens andre er der på gjennomreise. Selv om man bor tett på hverandre, trenger det ikke å bety at man har god kontakt med naboene sine, eller vet hvem hverandre er. Noen holder for seg selv, mens andre er sosiale. Gjennom de fine og sjarmerende illustrasjonene av Jenny Løvlie får vi et innblikk i hva forskjellige mennesker gjør i leilighetene sine.
Dette blir en kort anmeldelse siden boka er kort, og man vil jo ikke avsløre noe. Litt lettvint barnebok, kanskje også for de minste som er i ferd med å lese, men en sjarmerende og mystisk bok om vennskap, å bo tett på andre, og våge å bli kjent med fremmede.
Fra min blogg: I Bokhylla
Elwood bor hos bestemoren etter at foreldrene har reist fra ham. Bestemoren er streng, og lar ham ikke være venner med hvem som helst. Skolen er noe av det viktigste i Elwoods liv, i tillegg til LP`n med talene til Martin Luther King. Bare han jobber hardt nok på skolen, vil framtiden bli bra også for ham som er svart. Det er tidlig sekstitall, og rettssikkerheten for den svarte befolkningen og ville ungdommer er så og si fraværende. Elwood er uheldig og uskyldig, men likevel blir han dømt. Han må til Nickel. Det er en forbedringsanstalt for unge gutter, og der er det ingen kjære mor. Det er sadisme og uskrevne regler som må læres på den harde, vonde måten. Elwood får heldigvis en god venn på Nickel. Turner er lojal og trygg, selv om han mener at Elwood er håpløst naiv. De to prøver å få til noe uhørt - frihet og rettferdighet. Det blir et skjebnesvangert valg.
Rystende og meget godt skrevet. Historien er basert på virkelige hendelser fra en forbedringsanstalt i Florida, der utallige liv ble ødelagt.
Boken fikk Pulitzerprisen for 2020.
Forfatteren har alltid vært nysgjerrig på sine besteforeldre på farssiden. Berthold Grünfeld er ordknapp, og etterhvert starter Nina sin egen etterforskning.
Første gang politiet rapporterer om Frida, er i 1931. Hun er jøde, prostituert og gravid. Politiet mistenker at Frida er spion, men får ikke noe håndfast å ta henne på. Etter å ha født sønnen, forsvinner Frida ut av Bertholds liv, og han havner etterhvert som flyktningebarn i Norge. Hva skjedde videre med Frida? Overlevde hun krigen, eller havnet hun i en av Hitlers leire? Små spor leder Nina videre i jakten på farmorens liv, og det viser seg å ha vært alt annet enn enkelt.
Interessant og veldig lærerikt om land jeg har besøkt, men ikke kjenner så godt historisk sett. Godt språk, og veksling mellom Fridas historie og forfatterens egne ord fungerer bra.
Ny start til det bedre, eller?
For mye ansvar på en gang
Sara og Sigurd har store plarner for sitt nye hus. Det er ikke akkurat nytt siden de har arvet det av bestefaren til Sigurd. Huset er kanskje gammelt, men byr på fantastisk utsikt og privatliv. Ulempen er at det kreves mye arbeid siden ikke noe er gjort på mange år for å gjøre det hjemmekoselig igjen. Samtidig har de jobbene sine å tenke på. Sara jobber hjemmfra som psykolog, og må finne nye pasienter på egen hånd. Sigurd er arkitekt og jobber med andre i et kontor i byen. Sara tilbringer mye tid hjemme og føler seg ofte ensom av den grunn. Sigurd har alltid vært en mann som jobber hardt og kommer sent hjem, og oppussingen i deres nye hjem blir forsømt og tar tid. Det går utover forholdet, men de prøver å holde ut tingene som oppstår. Tilværelsen til Sara forandrer seg fra mørkt til mørkere da Sigurd en morgen vekker henne for å si at han drar. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Senere på dagen ringer han for å si i fra om at han er kommet frem. Senere samme dag ringer kompisene hans til henne for å fortelle at han ikke har kommet. Er det noen som lyver eller har det skjedd noe alvorlig?
Terapeuten har vært og fremdeles er en godt synlig bok, og har vært det lenge. Alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet, og samtidig krangler man med nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten tok overhånd denne gangen også. Utsatte litt med å lese den, ikke på grunn av forventninger siden det ødelegger så mye, men for å vente til hysteriet hadde lagt seg.Terapeuten er på ingen måte en unik bok, og heller ikke spesiell, men den byr på noen kvaliteter som jeg likte som; mørkhet, stemning, dystherhet blandet med uvisshet. Det er punkter jeg setter pris på i thrillere og spenningsbøker. Men i det hele blir både karakterene og handling noe blast, spesielt karakterene. Man blir aldri godt nok kjent med dem og handlingen blir veldig langtekkelig uten at noe spesielt skjer underveis. Leser man nøye, fanger man opp ting før karakterene i boka muligens finner ut av det.
Boka hadde sine mørke og dystre partier som var veldig spennende å lese om. Det var også interessant å lese om Saras ensomhet og at hun føler seg noe fanget i huset siden Sigurd er mye borte. Hun har ikke mange steder å gå til, bortsett fra sin far som fremdeles bor i barndomshjemmet hennes, og hun har også en søster som støtter henne når det trengs, samtidig er hun opptatt med sine egen familie. Sara er alltid redd for å være en byrde. Hvordan vil de reagere på at hennes mann er forsvunnet?
Nåtid bedre enn delen om parets fortid
Med tanke på at dette er en psykologisk thriller, savnet jeg mer dybde i karakterene og bli ordentlig kjent med dem, og midtveis i boka føles det som om boka stopper litt opp, og det tar litt tid før ting tar seg opp igjen. Dette er også en psykologisk thriller som skriver om nåtid og fortid, og jeg likte best å lese om nåtiden istedet for øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Fordi øyeblikkene fra fortiden ødelegger noe av spenningen. Det er fint å bli kjent med karakterer fra forskjellig tidspunkt i livet, men syntes ikke det passet helt inn denne gang. Det blir noe stakkato over det hele på grunn av det.
Etter mye nøling har jeg endelig fått lest Terapeuten. Den er ikke dårlig, og heller ikke skuffende, men den var heller ikke noe spesielt. Handlingen hadde noe mystikk, og dyster stemning, likevel ble jeg ikke helt bergtatt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Tine Sundal om Jeg har fotografert deg mens du sover av Alicia Thi Nguyen Ryberg:
08:09, 26. august 2020
Louisa er født og oppvokst på Ceylon. Faren er en britisk safirhandler, moren døde da Louisa var 7 år. Louisa er gift på tolvte året med Elliot. Han sjarmerer alle rundt seg med sin gutteaktige sjarm og sin hang til eventyr. De er lykkelige, men til deres store sorg, har de ingen barn. Louisa har hatt flere spontanaborter, og datteren hun bar fram var dødfødt. Mens Louisa sørger over de døde barna, bruker Elliot tiden sin på en kanelplantasje han har aksjer i. Så dør Elliot brått. Louisa er i sjokk, og det blir ikke bedre av alle de ubehagelige hemmelighetene hun oppdager at Elliot holdt skjult for henne.
Platte dialoger, forutsigbar, og full av plumpe klisjeer. Spenningen ligger egentlig bare i å finne ut av alt Elliot drev med i skjul for Louisa.
Er lesesirkelbok som skal diskuteres senere i uka, så den blir lest ut, men er nok mulig jeg hadde avsluttet den hvis ikke så var tilfelle.
"Nahrs siste dans" av Susan Abulhawa.
Nahr sitter fengslet i Kuben. Det er et høyrisikofengsel i Israel. Alt er automatisert. Rømningsmuligheter finnes ikke. Nahr har sittet fengslet i 10 år, og nå ser hun tilbake på livet sitt. Hun er født i Kuwait av palestinske foreldre. Etter at faren døde, gjorde Nahr alt for å fø familien, og for å få broren på universitetet. Hun gikk langt utenfor sine egne grenser for å få det til, noe som straffet seg. Noen kaller henne revolusjonær og helt, andre for terrorist og hore. Hvem har rett?
Nok en interessant og lærerik bok fra forfatteren bak "Morgen i Jenin".
En underlig thriller istedet for uhyggelig.
Jeg har ikke lest mye av Swanson før, og har sett at bøkene hans får veldig varierte meninger. Tidligere har jeg lest Her Every Fear som også har fått litt blandet tilbakemelding. Oftest er jeg den som ikke liker en bok mens andre liker den, men den gang likte jeg den mens mange ikke likte den. Jeg var en av dem som likte Her Every Fear for jeg syntes den hadde mye atmosfære som mange thrillere mangler, i hvert fall når det gjelder dagens thrillere. Det er enten veldig dødt eller veldig spennende. Ingen mellomting.
Bare en tilfeldighet?
Dødelig bekjentskap fikk jeg lyst til å lese på grunn av baksideteksten. Tenk å kjenne igjen et objekt i noens hus som antageligvis skal ha forsvunnet fra et drapsåsted? Er det det samme objektet eller bare noe lignende? Det skjer med Hen, forkortelse for Henrietta. Hun er gift med Lloyd, og de har nettopp flyttet til et nytt hus. De er barnløse og lever sine rolige liv. Naboparet Matthew og Mira er også barnløse. De blir inviterte på middag hjem hos dem, og etter middag får de en liten omvisning i huset. Det er da Henrietta oppdager et objekt på en peishylle, som er lik et objekt som forsvant fra et drapsåsted som hun leste mye om før i tiden. Om en ung mann som ble drept. En sak som Henrietta ble nærmest besatt av siden det skjedde i nærområdet. Men så har hun hatt episoder før. Hennes mann vet om disse episodene og at hun lider av forskjellige diagnoser, men som hun tar piller mot for å leve normalt. Men hvordan skal hun fortelle sin mann uten at han skal bli bekymret for hennes tilstand, at deres nabo kanskje er en morder?
Dette høres kanskje avslørende ut, men denne episoden at hun oppdager gjenstanden som mulig forsvant fra et åsted, oppdages i naboens hus står i baksideteksten. Får vi vite om det er samme gjenstand eller om det bare en som er prikk lik? Interessant konsept og uhyggelig i grunn, men dessverre var ikke boka det. Både Henrietta og Lloyd, og deres nye nabopar, er relativt unge, men når man leser boka, er det nesten som om de blir beskrevet som om de enten er i seksti eller syttiårene. De blir beskrevet som mye eldre enn de er med sine rolige liv og rutiner. Det er nesten som å se serien Midsomer Murders som var en koselig og fin serie å se på, men som jeg sluttet å se på da de byttet mange av hovedskuespillerne. Da blir det ikke helt det samme. Man får litt av den samme målgruppen og settingen som fra den serien. Saken i seg selv er veldig spennende, men synes ikke at Swanson viser sin beste side herfra. Man blir godt kjent med de to parene, men synes det mangler driv, atmosfære og den uhyggeligheten jeg ønsket var der. Det blir noe lettvint over det hele. Slutten overrasket heller ikke og ble for dum istedet for imponerende. Noe som er synd for dette var en bok jeg så gjerne ville like fordi det virket som det var helt i min gate. Men ble ikke helt fan av utviklingen eller hvordan det slutter. Det er nesten som om forfatteren gikk tom for ideér.
Kommer til å lese mer av Swanson
Selv om dette ikke ble noen favoritt eller var en nervepirrende thriller, kommer jeg til å lese mer av Swanson for han har vist tidligere at han kan bedre. Det ble bare ikke en slik type thriller jeg liker.
Fra min blogg: I Bokhylla
Elin er en godt voksen fastlege med mann og barn som har flyttet hjemmefra. Selv har Elin flyttet inn på legekontoret sitt. Sin halvpart av huset har hun gitt til ektemannen, Aksel, så jentene ikke skal miste barndomshjemmet. Før Elin giftet seg med Aksel, var hun sammen med Bjørn. Han har dukket opp på Facebook, og da Elin, i lett påvirket tilstand, sendte ham en venneforespørsel, snudde det livet hennes på hodet. Nå er det bare pasientene med alle sin skavanker og sykdommer Elin snakker med, hvis man ser bort fra Tore - plastskjelettet som stiller spørsmål ved alt Elin foretar seg.
En helt annerledes legeroman, som er ganske så underholdende, i hvert fall det som handler om pasientene. Privatlivet er ikke like interessant, og slutten trekker veldig ned for min del.
Tusen takk for lenken og for forklaringene.
Clara er fra vestlandet, Haavard fra beste vestkant i Oslo. Hun er jurist med toppjobb i Justisdepartementet, han er barnelege ved Ullevål. Det er nydelig, varm sommer i Oslo, men med kort mellomrom, rystes hovedstaden av to kaldblodige mord. Begge mordene får konsekvenser for ekteparet, og familielivet risikerer å havarere.
Historien veksler mellom nynorsk og bokmål, alt etter hvilken person som forteller. Godt driv, med en uventet twist.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Jenta som dykket inn i jordas indre av Sabina Berman:
10:55, 19. august 2020
Isabelles søster er død. Nå er Isabelle eier av en tunfiskfabrikk i Mazatlán i Mexico. Da hun ankommer fra California, er hun ikke forberedt på at det også følger med en skadeskutt jente. En jente som ikke snakker, og som trives best i vann - naken. Isabelle bretter opp ermene, gir jenta navn, Karen, og begynner så på prosessen å lære Karen å snakke, og å oppføre seg menneskelig. For Karen forstå dyr bedre enn mennesker, og hennes beste venner er tunfiskene. Hva skjer med Karen når hun etterhvert skal føre arven videre? Klarer hun å forholde seg til andre mennesker på en tilnærmet normal måte?
Karen er bokas fortellerstemme, og hun ser på verden på en helt ny måte. Gripende, morsom og melankolsk, men litt for sær til å kommer lenger oppover på skalaen.
Mitt forslag er Vredens druer av John Steinbeck. Dette er en klassiker som jeg naturligvis burde ha lest, noe jeg ennå ikke har gjort. Så vidt jeg har skjønt, handler denne, liksom forrige bok vi leste, om mennesker i jordbruket, men likevel på en helt annen måte enn hos Hamsun. Om et slikt temabeslektskap er fordel eller ikke, kan naturligvis diskuteres.
Sist sett
