Bokelskere.no

Gud var stor og varm og lys, men med eitt kunne han endre seg og bli ein kald stein på kyrkjegarden. Det var den grufulle løyndommen.

Å gå ned ei trapp er enkelt, men byrjar du å tenkja på kvar du set foten, vert det raskt veldig komplisert. Fallet kjem nærare, og det som er veldig enkelt, klårt og tydeleg, opnar og lukkar seg, samstundes.

Mange foreldre trodde at lesing av fabler og folkeeventyr ville føre til fritenkning og gjøre barna til hedninger.
( I forbindelse med Peter Andreas Jensen utgave: Læsebok for Folkeskolen og Folkehjemmet i 1863.)

Pressar du katten langt nok opp i eit hjørne, vert katten ein dag ei rasande løve.

Mistar du noko, får du oftast noko attende, men det du får, er ikkje alltid like lett å verta kvitt.

Han hadde fått seg overrakt nøklene til kongeriket. Nå var spørsmålet om han kunne finne låsen.

Tenk om det var så enkelt, om det hadde noe med Vårherre å gjøre. Å miste sin tro, mot det fantes en enkel medisin: å gjenfinne den.

Og jeg forstod dette med utdanning. Uten kunnskap er vi ingenting. Uten kunnskap er vi dyr.

Hvor de skulle, hvilket felt de skulle på, spilte ingen rolle. Det var hva de skulle...

..., begynte heltene ved Marathon og Salamis å fremstå - for mange idealister- som et mer oppbyggelig eksempel på vestlig verdier enn korstogene. Det er tross alt mer prinsippfast å forsvare enn å invadere, viktigere å kjempe for frihet enn å kjempe for fanatisme.

Ikke bare ville Vesten ha tapt sin første kamp for uavhengighet og overlevelse, men om grekerne hadde måttet gi tapt overfor Xerxes invasjon, er det lite trolig at det overhodet ville ha funnet noe slikt som «Vesten».

Skal berre hente roser til deg, sa eg. Vi lyg for gamle og for barn, narrer dei for at dei ikkje skal byrje å gråte, seier at vi kjem tilbake, for å hindre at dei følgjer etter oss. Eg fjerna meg. Kjem snart tilbake, sa eg, og tenkte at eg kjem ikkje tilbake. ...

Ho sat med handa på sylvkjeda ho nyst hadde fått i hende. Ho hadde sett so mange denne dagen: ...Det var ei soga som var ende, lik eit blad i bøkene som sira Simeon arbeidde med. Det var ingen heilag lesnad, eit kvardagsblad berre. Men atom låg draumen om dei tusen vårane og ein einaste ein, og om han som ville leva med henne all tid.

Rett nok ville det verta fleire tyngsler på bøndene kring i skipreidene, men mange var hardhuga og skjøna ikkje at når kyrkja krav offer av dei, var det for å styrkja dei i trua.

Dei vil eg skal kle meg naken for alle augo, Hugleik. Det er ei sæla for folk å sjå andre lida, berre det skjer i rettferds namn?

Hvorfor skal du gjøre det slutt med Gud, spør hun.
Kanskje dere bare trenger å ta en skikkelig prat.

Kva slag synd er stor, og kva slag er lita, ...
Kyrkja og bispane har gjeve oss desse lovene for menneskelivet, ...
Eg har grunda på dette, og er ikkje viss på om alt i Kristenretten er ubrigdeleg.

Ho hadde sett altfor mykje av korleis mennene kunne fara åt om dei torde, - då var eit kvinneliv lite verdt. For det var ho som bar skamma for kjærleikens dulde gjerningar.

Ein gong trudde eg du var ein heilrend kar, Åker Borgarson. Det finst andre makter enn di eiga, og ein gong lyt du møta ein som er sterkare, og som sverdet ditt ikkje bit på?

Jeg kneler når de kneler, lener hodet i gulvet og skjønner absolutt ingenting av det som blir sagt på arabisk, men jeg ber til den gud jeg kjenner og håper at bønnen min når fram. Håper at Gud ikke blir fornærmet av at jeg ber i en moské, med muslimer.
Og så kjenner jeg nærværet. Det er så sterkt. Det prikker bak øynene og trykker i brystet og bruser i hodebunnen og kriblerhelt ut til fingertuppene. Gud er her også. Her også er Gud. Er det den samme guden? Er det bare det at Gud er overalt? Jeg vet ikke. Jeg blir først litt redd, og så blir jeg rolig.