Dei reddast for usedde makter under og over jord, bad sine bøner, lærde kvede og tonar. Dei tilbad jorda og ottast dauden, og kjende trong til ein frelsar. ...
Mennesket er dømt til å leva i si eiga tid, der fødsel og død er som skilde av grindestolpane i eit led. Imellom ligg lagnaden, den som kan gje ein opplevinga av tusen vårar - og kanskje frostnetter. Slik kan mennesket møta verda, og alle har si eiga vandring etter ukjende stigar.
Sann liding er meir verd enn illusorisk lykke.
Å tvile er ikke å fornekte. Det er tro, selv om troen er for liten.
Han var ikkje seg sjølv lenger, han var endeleg seg sjølv.
... Der er Mammon stor og allmektig, mens mennesket er lite og verdiløst. Vi har kunn verdi som produsenter og konsumenter. Den som verken kan produsere eller konsumere, er null verdt på markedet. Mennesket har ingen egenverdi. Vår verdi og verdighet blir til i den grad vi arbeider eller kjøper.
Dagane mine på kontoret blei lange, endelause. Reint brødarbeid, gjort motlaust og utan å ha tru på det. Lange sløve økter, berre avbrotne av masturbering. Roman på roman lesne som dop, for å bedøve meg, ikkje vere til stades.
Det er jo en sunn reaksjon å bli sint når grenser krenkes, mine egne og andres. Å ta sitt sinne på alvor er å ta seg selv på alvor. Tove Jansson har skrevet fortellingen Det usynlige barnet. Først da hun til slutt ble sint, ble den usynlige piken endelig synlig!
Kommunikasjon dreier seg ikke om det som sies, men om det som høres.
Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein, og heller ikke seilskutetiden på grunn av mangel på eik.
Ingenting er mer levende enn et dødt tre - ...
Ethvert forsøk på å ensrette menneskers åndelige vei er dømt til å mislykkes.
Den enkleste av alle vitenskaper handler om det som ikke lenger er her.
Det er lett å tute med ulvene og rette seg etter flertallet, det er menneskelig å være feig, selv om man erkjenner at man handler galt og forstår hva som er rett.
Jeg tror det ikke sa en ordblind gutt til sin lærer Jeg tror ikke jeg er dum
Jeg tror det ikke sa gutten med øynesjel: Jeg tror bare det jeg vil selv
Marion løftet ansiktet Og sa hun var død
Jeg tror det ikke Ropte John Jeg kan ikke tro døden!
Jeg tror på livet
Overgangen fra veidekultur, eventuelt nomadekultur til fast bosetning må ha spilt en avgjørende rolle. Fremfor alt korndyrkningen. For kornet blev jo det viktigste næringsmiddel. Ved dette inngrepet i naturens husholdning gjorde mennesket sig på en måte til herre over selve vekstlivets hemmelighet.
Du trenger ikke strekke til. Det holder at du er til. Alt utover det er bonus.
Jeg tror jeg har lest det et sted - at når en mann sier at han kan klare seg uten religion, vil det faktisk si at han har en religion - som han altså tror han kan klare seg uten!
Tror du på Gud, spurte jeg.
Det er disse budene, sa han. Jeg vil forsøke å gi dem ny form...Jeg tror på Guds nødvendighet, at en aldri helt kan løsrive seg fra det en lærte som liten. Det er gått inn i oss, blitt en del av oss selv. Det eneste jeg vet med sikkerhet: Den dagen jeg trenger en Gud, den dagen kommer jeg til å tro!...
Jeg drømmer ofte...Enkelte morgener våkner jeg og vet at i natt har jeg drømt...Jeg tenker - bare jeg nå klarer å få skrevet dette ned! Men i øyeblikket jeg griper etter blyanten, er alt glemt.