Det snakkes alltid om at den som ikke arbeider, heller ikke skal ete. Det er bare få som skjønner, at den som ikke eter, heller ikke kan arbeide.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

I skogen fikk Isidor øye på noe vann som dryppet ned på en stein like ved der han satt. Dråpene syntes å være helt kraftløse og ikke ha noen virkning på den harde steinen. Isidor kunne likevel se at de over tid hadde laget en grop. Han tenkte det kanskje kunne være på samme måte med studiene hans: at gradvis arbeid førte til mye kunnskap.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

...at en kristen burde vite minst like mye som en ikke kristen om Jorden, himlene og de andre delene av universet, slik at han ikke satte Bibelens høyere sannheter i forlegenhet ved mangel på kunnskap om mer verdslige ting. Man burde studere Jorden sammen med bibelhistorie for bedre å kunne forstå den guddommelige skapelsen.
( Augustin)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Verdenskartenes rolle i propagandaen var så sterk at de bare kunne lages med godkjenning av staten. Om en privatperson laget et slikt, gikk han antageligvis med planer om opprør mot keiseren, noe Mattius Pompusianus fikk merke etter å ha tegnet et verdenskart på soveromsveggen. Han ble henrettet - keiser Domitian ( 81-96) tok det for gitt at han traktet etter tronen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hyperborea betyr «bortenfor nord». Boreal var grekernes Gud for nordavinden, fremstilt som en skjeggete og bustete mann med is i håret, og faren til Khione, gudinnen for snø. Han hersket over Den rifeanske fjellkjeden som lå et sted langt nord. Bak denne fjellkjeden lå Hyperborea, et land med behagelig klima fordi Solen skinte 24 timer i døgnet, der innbyggerne levde evig uten å være plaget av sykdommer og sult.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bøkene ble fraktet fra båtene og opp til palassområdet der museet med biblioteket lå. Etter avskrivningen ble kopiene gitt til båtene. Biblioteket, det første forsøket på å samle inn, kategorisere og katalogisere all tilgjengelig kunnskap om verden, satte pris på orginaler.
Alexandria skaffet seg ikke bare verdens største boksamling, muligens 700 000 på det meste, men fungerte også som et møtested for lærde fra tre kontinenter.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Slik er kongsdatterens lodd. Først landet, så familien og til sist seg selv.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

De svenskene som vendte hjem, ble dømt til seks måneders fengsel, som var straffen for at de hadde brutt nonintervensjonsavtalen. Da de norske brigadistene kom hjem, ble de hyllet som helter i arbeiderpressen, mens borglige aviser påpekte det paradoksale i at man hyllet personer som hadde brutt norsk lov ved å dra til Spania. Ingen av brigadistene ble imidlertid straffeforfulgt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vi republikanere har mange profeter, men få politikere. Vi vet mye om idealer, men lite om erfaringer. Vi behersker alle universets tanker og filosofier, men vi snubler over det første hullet i veien.

( Emilio Castelar y Ripoll som kalte seg selv posibilista. Ca 1873.)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En del historikere skriver at Spania var det eneste landet i opplysningstidens Europa som forsøkte å bevare og forsvare sine posisjoner gjennom å gå baklengs inn i fremtiden.
Så massiv var motstanden mot alle forandringer at da Karl 3. forsøkte å innføre gatebelysning i Madrid , reagerte folk med så voldsomt raseri at det ble opptøyer. Alle lampene ble slått i stykker, og lyktestolpene ble rykket opp av bakken og fjernet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg leser en bok om Spanias historie og kom over en side som jeg synes sier utrolig mye. Jeg hadde først tenkt å legge det inn som sitat, men da det er litt langt og har itresse ut over bare å være et sitat, starter jeg en diskusjon om det her.
Hvordan forstår vi sannheten og finnes det egentlig noe som er den absolutte sannheten? I disse tider det er så mye snakk om falske nyheter synes jeg dette sitat sier uendelig mye.

Her følger sitatet fra boka Historien om Spania av Herman Lindqvist side 74 og 75:
Spanias første gullalder
Det er alltid seierherrene som skriver historien. Derfor har generasjoner av spanjoler kunnet lese om hvordan deres tapre kristne forfedre kjempet mot den arabiske okkupasjonen helt til fosterlandet var befridd, og kristendommen (= katolisismen) endelig seiret på den iberiske halvøy. «De kristne kjemper hver dag, natt og dag. I åtte hundre år gjorde de det samme...,» står det å lese i krønikene.
Slik har de spanske barna lært at de modige, ekte spanjolene utrettelig fektet med sverdet og korset mot halvmånen, mot de fæle sarasenerne og de slemme araberne som kjempet med sine krumme sabler, undertrykte folket og tvang alle spanjoler til å bli muslimer.
Men den som kan smugtitte i historiens fasit, han ser en helt annen virkelighet. Mesteparten av den muslimske perioden i Spania var en strålende tid, Spanias første gullalder, og de som gjorde det mulig, var spanjolene.
...
Siden araberne var så få, er det altså feil å snakke om den arabiske perioden eller om den arabiske invasjonen. En mer korrekt benevnelse er naturligvis den muslimske perioden. Det store flertallet av innbyggerne i Hispania holdt seg der de alltid hadde bodd, selv den vestgotiske styrende eliten ble værende.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Trær er fantastiske skapninger i sine uendelige former og farger. De bryter opp monotone landskaper, de er majesteter, noen med mange århundrers livserfaring. De byr på mat og husly for tusenvis av andre arter. De er skulpturer du kan hvile blikket på mens du lar fantasien ta deg med inn i en annen verden. De er psykologer som hvisker beroligende til deg, der du ligger i gresset under løvtaket.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har lånt boka på biblioteket. For tiden er jeg på vinterferie og har bare en telefon å skrive på. Det er særlig undertittelen jeg er interessert i: og det Norge han fant. Jeg har en del merknader og meninger i forhold til det. Jeg skriver mere senere.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den hellige bok var også en minnebok. Familien og slekten var hellig. Dåpen var ikke bare en religiøs handling som gjennom sakramentet forvandlet barne fra hedning til kristen, men også en sosial handling som innlemmet den nyfødte i et nettverk av familie, slekt og foreldrevenner. Å oppkalle barn etter slektninger var svært utbredt, det stadfestet den nyfødtes sosiale rang. I livets storm og stille var en person uten familie og slekt ingenting verdt. I datidens norske samfunn der den offentlige sosialhjelp kun var nødhjelp og der nesten all utdannelse var privatfinansiert, betydde familie og slekt alt

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, noterte Therese, jeg vil i det minste prøve, men nå føler jeg meg ordentlig nervøs, når jeg tenker på alt som jeg skal og bør lese, ordentlig utålmodig over hvor lite jeg vet om alt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Romerne bygde det veinettet som fremdeles er fundamentet for det spanske kommunikasjonssystemet. Brev kom ofte raskere frem til adressaten enn hva tilfellet er i dag. Det tok syv dager for nyheten om Neros død å nå frem til Hispania.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er ikke ansvarlig for de fordommer kirken har fylt mennesker med. Vil folk respektere min overbevisning slik som jeg respekterer deres, så er alle slike konflikter ute av verden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er bare når man forstår fortiden at man kan si noe om fremtiden, ...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

... Ellers bare gråter hun og lager bråk. Og ikke kan hun holde barna under tukt og formaning. Hun lar dem danse i ring og synge viser og leke verdslige leker. Hun lar dem ha bånd i håret og leke med barkebåter. Og dukkene kler de ut som ordentlige herskapsfrøkner!

[ og etter noen sider står det:]
Glem ikke kjærligheten, Anders. Og la barna leke, det hører til deres alder.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei. Konfirmasjonen var veldig viktig tidligere. Jeg tar med dette utklippet fra Wikipedia som sier det meste.
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736.[3] Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Se også et maleri av Adolf Tidemand: En Catechisation fra 1854. Dette er et malerie som forteller utrolig mye.
Gjerne søndagen før selve konfirmasjonen var det øverhøring. Konfirmantene ble utspurt om pensum, som var Potopidans bok. Dette var som en ren eksamen og plasseringen ble gjort etter ressultatet. De flinkeste nærmest alteret. De som ikke klarte testen, måtte gå omigjen neste år. Barn av de mest fornemste i bygda fikk ofte en mildere dom og fikk stå langt framme. Rangordingen i bygda gjenspeilte seg også her. Og det forekom ofte at de som hadde muligheter kjøpte seg en bedre plass, enten i form av penger eller av naturalia.
Jeg sto selv til konfirmasjon i 1963. Vi hadde overføring og ble stilt spørsmål. Ikke direkte til den enkelte, men presten gikk rundt og de som sto nærmest svarte, og ingen måtte gå om igjen.
Vi ble rangert etter høyde.

Jeg håper at dette er noe av det du spør om. For tiden er jeg i utlandet, hjemme har jeg nok en god del flere opplysninger jeg kan komme med.
Fortsatt god lesing!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Kjell F TislevollStine SevilhaugLars MæhlumTine SundalIngridKristin_Readninggirl30EinonieAgnete M. HafskjoldPiippokattaTine VictoriaAnne Berit GrønbechLinnAEEllen E. MartolTherese HolmAnne LønøyHilde H HelsethGodemineMarteSigrid NygaardKristine LouiseAlice NordliAnette Christin MjøsLailaCathrine PedersenKirsten LundDemeterGrete AastorpGeoffreyMarit AamdalCecilie69Vigdis VoldEli HagelundRandiALene AndresenSynnøve H HoelTor-Arne JensenSverreMarenJarmo Larsen