Bokelskere.no

God dosn’t rule the world - religion does!

Bøker, møbler, papirer, klær og ting kan bli blytunge ved sitt blotte nærvære. Derfor: gi bort, kast og prioriter! Nakne kom vi til verden, nakne skal vi forlate den. Mange ganger kan det være like bra å forlate ting ugjort som å gjøre dem ferdig, sa Lin Yutang. La derfor visse ting forbli uavsluttet. Du kan ikke mestre alt i livet. Slipp behovet for å kontrollere! Det kommer ikke til å lykkes. Aner du at det du sysler med ermeningsløst - så blås i det!

Sæle er me, som slepp aa døme.
Domar kann berre ein vera: den allvitande. Alt maa den sjaa og skyna, som skal felle ein rettvis Dom.
Me andre hev æveleg nok med aa døme kvar seg. Det skynar me dess betre, di meir me lærer.
...
Lat oss takke Gud, at me slepp aa døme!

Motsetninger er fylt med en egenartet styrke. De mister sin kraft om de forklares eller trivialiseres gjennom snusfornuftige utlegninger.

Det er i møtet med de mennesker som trenger omsorg at Kristus finnes.

Boken har en viss orden, men det passer bra å vandre rundt i den. Man kan hoppe over enkelte deler, eller legge den fra seg for noen dager eller uker. Hvorfor skal alle bøker leses fra begynnelse til slutt? Dykk gjerne ned litt her og der.

Suget etter sterke ledere er et indirekte tegn på åndelig forvirring.

I hvilken grad kan man egentlig stole på egne inntrykk og minner? Ikke nok med at vi er subjektive skapninger, vi er også omskiftelige. Alt vi opplever, filtreres gjennom humør og dagsform, forventninger, hva vi akkurat har opplevd, og hva vi lengter etter, der og da.
...
Dette tvinger frem et smått ubehagelig spørsmål: Kan man egentlig stole på reiselitteratur, ja på hukommelsbasert litteratur i det hele tatt? Kjøpesenteret som i mine minner var opphøyet til et nytelsespalass, viste seg å være helt ordinært.
Men den milde, salte brisen fra Kaspihavet kunne ingen ta fra meg.

Alt er forgjengelig, også imperier. Allianser skifter, Gud bytter side, nye herrefolk kommer til, yttergrensene forvitrer, og indre splid river opp imperiene innenfra. ...
Bare noen steinskulpturer formet som skilpadder har overlevd til vår tid. I dag beiter det kyr og geiter på de slake slettene som en stakket stund rommet verdens hovedstad.

Handelen åpnet dører for troen.

Gamle damer er uvurderlige. Eller kanskje det var en gammel mann.

I dag har vi kafé , toaletter og butikk ved pilegrimsmål. I middelalderen hadde man hospital

Jeg aksler sekken og dagen som ligger foran meg, jeg åpner døra ut, men blir stående i døråpningen, leter etter noe å si til mannen som bærer smerten sin så synlig på kroppen. Men hva skal jeg si?
Jeg tråkker ut døra uten å si noe som helst.
...
Jeg går og tenker på hva jeg kunne ha sagt, hva skulle jeg ha gjort? Hva gjør man i møte med smerte man plutselig ser hos andre? Skogstykket vi går gjennom er friskt og grønt.

For chanyu-en ( stammens overhode) var det å være svøpt i dyrebar silke en måte å markere sin status på, og han brukte stoffet som belønning til sine nærmeste.

«My country is blighted not because of the priests, but because of union with the Crown. A Crown that took, and took, until the very marrow was sucked from the bones of the people.”

... forsøkte senere å overtale Bjørvig til å dra tilbake til Svalbard, men Bjørvig hadde fått dosen: «Jeg har hatt sorg nok fra Ishavet», konkluderte han i dagboken. «Men har man ingen sorger, har man heller ingen gleder.»