Kan du noe om 1800-tallet? Jeg leser denne boken nå, og ble veldig nysgjerrig på det som var konfirmasjon på 1800-tallet. Er det noen som vet hva det innebar å stå for presten for 160 år siden? Jeg har forstått at det var ganske mye som stod på spill, men har ikke helt tråden på hvordan det påvirket livet videre for ungdommene. Jeg lurer også på hvordan ungdommene ble rangert under konfirmasjonen med nummer en som best. Hva betydde det? Så hvis du har noe eller mye kunnskap om attenhundretallet, så blir jeg veldig glad hvis du vil dele det med meg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 5 svar.

I «Magret» gir Anne Karin Elstad en levende og troverdig beskrivelse av konfirmasjonen i en trøndersk fjellbygd tidlig på 1800-tallet. Vi får et godt bilde av hvor betydningsfullt og omfattende dette ritualet er, både for konfirmantene selv og deres familier og slekt.

«Magret» er nummer to av Elstads bøker om folket på Innhaug. Konfirmasjonen er omhandlet i del 2.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Og jeg som har lest Folket på Innhaug for mange, mange år siden, men akkurat det husker jeg ikke. Takk for tipset, det frister med gjenlesing av hele serien nå.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg leser «Innhaugfolket» for første gang nå, mest fordi jeg, som deg, er interessert i dagliglivet på 1800-tallet. Bøkene er populære og godt likt av mange; jeg er ikke blant de mest begeistrete. Lange partier er for søtladne og forutsigbare for min smak, selv det også er interessante og velskrevne partier. Jeg skal fullføre, men bøkene havner ikke blant dem jeg ønsker å lese flere ganger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei. Konfirmasjonen var veldig viktig tidligere. Jeg tar med dette utklippet fra Wikipedia som sier det meste.
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736.[3] Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Se også et maleri av Adolf Tidemand: En Catechisation fra 1854. Dette er et malerie som forteller utrolig mye.
Gjerne søndagen før selve konfirmasjonen var det øverhøring. Konfirmantene ble utspurt om pensum, som var Potopidans bok. Dette var som en ren eksamen og plasseringen ble gjort etter ressultatet. De flinkeste nærmest alteret. De som ikke klarte testen, måtte gå omigjen neste år. Barn av de mest fornemste i bygda fikk ofte en mildere dom og fikk stå langt framme. Rangordingen i bygda gjenspeilte seg også her. Og det forekom ofte at de som hadde muligheter kjøpte seg en bedre plass, enten i form av penger eller av naturalia.
Jeg sto selv til konfirmasjon i 1963. Vi hadde overføring og ble stilt spørsmål. Ikke direkte til den enkelte, men presten gikk rundt og de som sto nærmest svarte, og ingen måtte gå om igjen.
Vi ble rangert etter høyde.

Jeg håper at dette er noe av det du spør om. For tiden er jeg i utlandet, hjemme har jeg nok en god del flere opplysninger jeg kan komme med.
Fortsatt god lesing!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Tusen hjertelig takk for grundig og god forklaring. Det gir mening med rangering etter resultatet etter overhøringen. Tenk at det var slik, helt konkret, at dette ble veien inn i de voksnes rekker. Fascinerende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Carine OlsrødTralteHanne Kvernmo RyeOleKirsten LundBeathe SolbergAlice NordliLene AndresenAmanda AJulie StensethSynnøve H HoelMarit AamdalMartinAkima MontgomeryMarit HåverstadAvamgeBertyKaramasov11Aud- HelenLinda NyrudChristoffer SmedaasGrete AastorpMarianne MIngeborg GHarald KPiippokattaTherese HolmSigrid NygaardBjørg RistvedtEgil StangelandPi_MesonStig TAneMarteLailaTine SundalTatiana WesserlingTove Obrestad WøienTor-Arne Jensen