Jeg vil gjerne eie litt av alt. Litt av alt som er veldig forskjellig.
Eva Joly.
"Dr. Munks Testamente" er kanskje mer et nostalgisk tilbakeblikk på "Sveve over vatna" enn en god roman, når jeg tenker meg om.
Sveve over vatna har jo sin etterfølger Dr. Munks testamente. Kan absoulutt anbefales.
Estetisk enkelhet er alltid tiltrekkenede for min del. Bokoppslag med mye virvar gir meg sjeldent et godt inntrykk. Det samme gjelder fargebruken.
Denne boken høres jo også ut som et godt utgangspunkt til å spille på leserens assosiasjoner ved å for eksempel legge inn elementer som vagt kan knyttes til "supermann"-steriotypien eller sosialisme (eller noe annet som har med boken, tematikken og stilen å gjøre).
Lykke til da!
Jeg mener Mykle viser store litterære, intelektuelle og humanitære innsikter. Dette er en bok jeg kommer til å huske, og en bok jeg kan bla opp i og finne særdeles gode utdrag av forskjellig kaliber.
Det er mange interessante svar. Min egen blogg er det nok jeg som får mest ut av, jeg får skrivetrening og jeg tvinger meg selv til å formulere noen setninger nå og da. Blogging er spennende. Gooseberry.blogg.no
Jeg er litt stolt av å ha lest denne uintelektuelle, tvers igjennom ærlige og underholdene selvbiografien til en musikal og tv-serie stjerne! Fin bok å nyte på trøtte kvelder og som pause materiale mellom de tyngre verka.
Hviken funksjon mener dere blogging har? Er det noe vits?
Blogging er et fenomen som har blomstret, og det dukker opp i en rekke forskjellige sjangre. Vi finner alt fra korte kommentarer til livet, dagbøker, tyngre fagblogger, samfunnskritiske blogger og litterære blogger.
Stoffmengden er liten, men kommer i raske drypp og går fort ut på dato. Og det er ofte skrevet av helt vanlige hverdagslige mennesker.
Men hvilken funksjon har det? Både for bloggeren og leseren?
Får man et litterært utbytte av blogging?
Jeg mener at ja, det kan man ofte få, men hva mener dere?
Jeg er varierende i hva jeg foretrekker men ofte velger jeg i motsettning til mange filmen først. Dette fordi filmen ofte blir ødelagt av at jeg har lest boka. Men har jeg sett filmen påvirker det meg ikke i like stor grad og jeg nyter det uansett. Altså, jeg får glede av både boka og filmen.
Men jeg tror dette har mye med instilling å gjøre. Forhåpninger og forventninger man lager til filmen om man har lest boka først og motsatt. Hvis man instiller seg til å være åpen og bevist på at det er forskjellige medium med forskjellig funksjon kan man ofte få stor glede av begge deler.
Jeg er enig. Men den kan være god underholdning for voksne som kjeder seg en dag. Jeg syns heller ikke at den er særelig unik, ideene roter i mye annen fantasy.
Jeg syns det er skummelt å sammenlikne forfatteren med verkene, jeg er redd for at det skal ta noe fra boka, men samtidig så er det interessant. Så det bør gjøres, men selvfølgelig ikke konsekvent av noen. Boka i seg selv er det viktigste.
Men, ofte kan paralellen mellom forfatter og forfatterskap gi mye å tenke på, det er jo unektelig en sammenheng.
Men les boka først! Den er såppas visuel i beskrivelsene at det sansynligvis lønner seg for de fleste vil jeg tro.
Har du en link med større oversikt, slik som hvilke forfattere og artister som kommer?
Syns du ikke bøkene fortjener oppmerksomhet som de verkene de er? Som de dyktige litteraturprestasjonene de er?
Jeg har vanskeligheter med å dømme en bok etter forfatteren, og man burde da få like mye ut av bøkene uavhengig av forfatteren levevis.
Dessuten, en alkoholiker kan si "det er ikke bra med spirt hver dag" uten å noen gang slutte. Likevel var uttalelsen fornuftig i seg selv. Slik kan man også lese mange bøker.
Jeg synes at en bok sjeldent bør leses konsekvent i sammenheng med forfatterens levevis, i hvertfall slik det blir fremstilt av en annen mann mange år senere.
Men det er bare slik jeg ser på saken.
Av nysgjerrighet; tar du da også avstand fra Hamsun etter som han er beryktet for sine nazistiske tilknyttninger?
Når vi ønsket å starte opp lesering var vi to venninner som dro med oss folk i vennekretsen og etterhvert venner av venner av venner osv. Vi er flere som ikke kjente hverandre særlig fra før. Hvis du kommer i prat med noen nye folk om bøker så nevn lesering!
Vi har en lesering (kaller den litteratursirkel for å være litt jålete). Vi leser en bok (trukket tilfeldig fra medlemmenes ønskeliste) til annen hvert møte og har møter i mellom hvor vi leser og diskuterer artikkler, dikt, noveller, presenterer forfattere for hverandre etc. Som regel velger vi ut folk som skal gjøre noe på neste møte, slik at det blir litt mer flyt i det og er garantert et innholdsrikt møte. Det har funket veldig bra hittil!
Men hovedregelen for leseringer er vel bare at man skal møtes, snakke om bøker og ha det gøy.
Når det gjelder oversettelser er jeg stort sett enig, selv om det noen ganger sikkert kan forsvares med f. eks. kulturframstilling, stedets stemning ect. Men da skal det løses med fotnote der og da, ikke ordbok på slutten.
Når det gjelder bøker på orginalspråket som henter ord og utrykk fra andre språk, syns jeg ofte det er artig og virkningsfylt. Men det må selvfølgelig begrenses når det er språk som fransk som mange lesere ikke har forutsetning for å forstå.
Engelsk derrimot er noe helt annet. De fleste har forutsetninger for å forstå en engelsk dialog, setning, uttrykk i bøker av norske forfattere og jeg ser ofte på det som artig, og morsomt enn som et negativt element. For eksempel slik Faldbakken gjør en god del i Skandinavisk Misantropi.
Det er mange 15-åringer som takler Ringenes Herre. Helt individuelt.
De beste fantasy-bøkene jeg har være borti er Philip Pullmans triologi "den mørke materien" hvor første bok er "Det gyldne kompass" som kom ut som film for ikke så lenge siden. Ellers er det Bartimeus-trologien av Jonathan Stroud, en mer humoristisk og artig fantasy. Bra bøker.
Jeg prøver å ikke la meg påvirke av forlag når jeg velger bøker, men oktober er nok det som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet fra min side.
Ellers syns jeg det er artig at det er et eget marxsistisk forlag.