Bokelskere.no

Jeg finner det vanskelig å skrive et handlingsreferat til denne boken, noe fordi den var så omfattende og historien så stor, om ikke episk. Det er med ærefrykt at jeg allikevel skal forsøke å fortelle litt om handlingen. Det er i hovedsak to viktige historier vi følger. Historien om Chile, og historien om kvinnene i familien Del Valle. Vi blir kjent med søstrene Rosa og Clara, deres foreldre Nívea og Severo, og etterhvert Claras datter Blanca, og Blancas datter Alba. Deres romanser, ektefeller, fedre, brødre og onkler blir vi også kjent med, men i hovedsak følger vi kvinnene. Samtidig blir vi kjent med de politiske endringene i landet det siste århundret, ofte gjennom de forskjellige mennene som gjør seg gjeldende gjennom historien. Rosa var vakker, hun hadde nesten gjennomsiktig hud og et grønnskjær i håret. Hun var så vakker at ingen mann turde prate med henne, de turde bare se på henne og beundre henne fra avstand. Men til slutt fikk hun en kjæreste, nemlig Esteban Trueba, som også fungerer som en forteller i boken. Clara er klarsynt, har telepatiske evner, og kan se fremtiden. Hun er også stum en periode i livet og begynner å skrive dagbok, og det er noe på grunn av hennes nedtegnelser at vi kan bli kjent med både henne og hennes familie. Blanca blir til tross for sin høye status forelsket i en gutt som står langt lavere enn seg selv, og deres forhold er sterkt allerede fra de er små barn. Denne mannen blir etterhvert sterkt engasjert i den politiske venstrefløyen, i motsetning til Blancas far, som er sterk tilhenger av høyrefløyen. Videre skjer det samme med Alba, Blancas datter, hun blir forelsket i en mann med politiske meninger så forskjellige fra hennes familie som overhodet mulig. Vi følger Chile fra å være politisk konservativt, til sosialismens inntog – og fall, til diktaturet. Alt gjennom disse kvinnene, og deres liv. Alt i alt vil jeg si at boken i stor grad handler om usedvanlige og fantastiske kvinner, og Chiles turbulente historie. Jeg føler at jeg varsomt blir brakt med fra det ukjente tidlige 1900-tallet til en noe mer gjenkjennelig tid gjennom en særdeles fantastisk, magisk men troverdig familie jeg både blir glad i, hater og engasjerer meg for.

Les mer her (en prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land på jorda)

Caroline, Eva, Kiki, Judith og Estelle er fem gode venninner som møtte hverandre på et franskkurs mange år tidligere. De har siden holdt kontakten ved å møtes hver tirsdag, derav navnet tirsdagsdamene. De er så forskjellige som det går an, Caroline er advokat og svært smart, Eva er husmor og familieorientert, Kiki er den yngste som er en håpløs romantiker, Judith er den rolige typen mens Estelle fremstår som veldig glamorøs og motebevisst. Hvert år legger damene ut på en reise sammen, og boken starter med at de skal avgjøre årets reisemål. Judiths mann har nettopp dødd, og hun ønsker dermed å hedre han ved å fullføre hans påbegynte pilegrimsreise. De andre damene går med på dette, om enn noe motvillig. Turen skal bringe frem krangler og skjulte hemmeligheter, og mye dukker opp til overflaten. Det er også noe muffens med boken Judiths mann har skrevet om sin pilegrimsreise.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Vi følger i hovedsak to forskjellige menn som begge har slitt og sliter med livet sitt, de er depressive, negative og mener selv de ikke har mye å leve for. Etterhvert åpenbarer det seg en rekke merkverdige og usedvanlige hendelser som angår dem på et nærliggende nivå som gjør det hele svært interessant. Guy Kelton forlot sin familie for mange år siden, og oppsøker dem for første gang. Livet hans begynner sakte å eskalere og blir mer og mer preget av vold, drap og psykose. Patrick Roymint sliter fremdeles med tapet på hele sin familie etter mange år, men har et begynnende ønske om å bygge opp livet sitt på nytt. Dessverre er han mot sin vilje blitt blandet inn i dopmiljøet i Okay, og det blir en ytterligere utfordring for han og hans svake og ødelagte psyke. Disse to mennene er trukket til hverandre på en ytterst sjebnebestemt måte, og historien begynner å spinne når de ofte støter på hverandre. Til slutt ender vi opp på et punkt der det er vanskelig, om ikke umulig å skille mellom virkelighet og drøm.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land i verden)

Da Natascha Kampusch ble kidnappet i 1998 hadde Østerrike gått gjennom en lang periode med hyppige kidnappinger, voldtekter og til og med drap på barn. Situasjonen var så alvorlig at barna på skolen fikk opplæring i hvordan man skulle unngå å bli kidnappet. Kampusch var allikevel livredd for at hun skulle bli neste, da hun selv hadde fulgt nøye med på nyhetene på TV. En dag skjer det. Hun blir dratt inn i en hvit varebil på vei til skolen alene for første gang. Hun hadde konsekvent gått forbi han istedet for å gå over på den andre siden av veien fordi hun var redd for han, for å bevise at hun var modig og voksen. I boken får vi lese om hennes barndom som ikke var den letteste, med et smuldrene familieliv, en alkoholisert far og en følelseskald, distansert og stresset mor. Hun ble ofte slått og fikk hver dag høre om hvor udugelig hun var. Hun ble i tillegg noe psykisk misbrukt, men tenker i dag at nettopp det kan ha ført til at hun greide å rømme, holde ut dagene i undertrykkelse, men også at hun ble kidnappet. Hun hadde ingen tro på seg selv, stolte ikke på egne følelser, hverken fysiske eller psykiske, og nettopp dette gjorde henne til et lett offer. Allikevel hadde hun ofte fått høre fra sin mor at hun ikke skulle være sensitiv, det var det verste et menneske kunne være. En måtte være sterk og kald, det var slik man overlevde i denne verdenen. Hun tror dette kan ha reddet henne fra fangenskapet. I fangenskapet ble hun utsatt for mye verre psykisk misbruk, og nesten mer fysisk. Hun ble utsultet, skjelt ut og banket opp ofte. Kidnapperen gikk hele tiden inn for å svekke henne både psykisk og fysisk. Han innprentet i Kampuschs hode at hun ikke var verdt noe, og at hun burde være glad for at han fant henne – for foreldrene hennes elsket henne hvert fall ikke, mente han.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Mma Precios Ramotswes detektivbyrå er ikke stort. Men hun har alt hun trenger til et detektivbyrå. Hun er også den eneste kvinnen i hele Botswana som jobber som detektiv. Hun åpnet detektivbyrået etter farens død da hun arvet hele hans kuflokk som var verdt ganske så mye penger. Hun kjøper både et hus, og et detektivbyrå. På starten i livet som detektiv møter hun mye kritikk, for hvordan kan vel en kvinne være detektiv? Men etterhvert strømmer det på med mennesker som trenger hjelp til å løse sine problemer. Som leser blir man kjent med henne, hennes familie og deres liv, på godt og vondt. Vi lærer om denne usedvanlige tøffe kvinnen og hennes liv frem til og etter detektivbyrået åpner. Vi blir også vitner til oppklaring av flere små og store mysterier, og får følge henne mens hun undersøker og avdekker sannheten gang på gang. Gjennom mysteriene blir vi kjent med alle slags type mennesker, kona til mannen som ble spist av en krokodille, læreren som har en forsvunnet sønn, datteren til Botswanas rikeste mann, men også Ramotswes far, tante og henne selv.
Jeg simpelthen elsket den fantastiske kombinasjon av roman og krim, og gir boken en velfortjent, sterk 5.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land på jorda)

Vi følger jeg-personen bruddvis i kjærlighetslivet med mannen Alkiviadis, fra de møtes til de skilles. De har et turbulent forhold, og det virker som om jeg-personen er den eneste med ekte kjærlighet i forholdet. Det er også tydelige problemer i ekteskapet, da mannen er homofil og antakelig ikke elsker sin hustru. Jeg-personen virker lite fornøyd med ekteskapet da Alkiviadis ikke ønsker å bo med henne, og forholdet fremstilles som utelukkende seksuelt hver lørdag og søndag. Det er ikke uventet at forholdet tar slutt. Men når vi har lest avslutningen på deres historie, begynner den på nytt med et annet perspektiv. Vi går dermed fra skildringer om arrogante og egoistiske Alkiviadis med kort lunte, til en totalt annerledes fremstilling der det er han vi ender opp med å sympatisere med, de bytter roller. Til tross for en simpel historie er den fyldig, og dytter deg til grensen der du ikke lenger vet hva som er sant og usant.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

I boken møter vi i hovedsak tre veldig sterke, men forskjellige kvinner. Vi får gjennom dem med oss Israel og Palestinas historie gjennom 50-60 år. Den første vi blir presentert for er Hind, som var en palestinsk kvinne nesten alle kjente navnet til. Hun tok til seg hovedsakelig foreldreløse barn som følger av angrep på landsbyer, men også, i litt mindre grad, barn som fremdeles hadde sine foreldre. Hun ønsket å gi disse barna en fremtid, en utdanning. Så med litt hjelp fikk hun satt opp en kostskole for jenter, og ble snart godt kjent i befolkningen. Selv om Jerusalem raskt var under Israels kontroll fikk kostskolen bestå, men Hind ville ikke at elevene hennes skulle ytre politiske meninger da hun visste at kostskolen var under observasjon av Israelske myndigheter. Selv ønsket hun frihet og trygghet for palestinerne, men valgte å ikke legge seg opp i politikk da hun heller ville prioritere å hjelpe trengende barn.[...]

les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Vi møter Nyima som bor i en landsby i Gambia. Vi følger henne fra hun er ganske ung, 13 år. Hennes største glede i livet er å lære, og hun elsker derfor å lese og å gå på skolen. Hun er flink på skolen, og får stipend til å gå ungdomsskolen i hovedstaden, Banjul. Hennes far ønsket at hun skulle lære mye og utdanne seg, men han døde da hun var barn og hun husker ikke mye om han. Hennes onkel får da ansvaret over henne, og bestemmer at hun skal giftes bort til en av de rikeste mennene i landsbyen og dermed bli hans fjerde og siste kone når hun er 13. Hennes far nektet å la henne bli omskjært som barn, men på bryllupsnatten blir hennes nye mann forbannet over at hun ikke er det ennå. Hun blir derfor omskjært og går gjennom en ekstremt smertefull periode. Når hun reiser til sin nye familie klarer hun heller ikke å bli gravid, og blir sett på som en heks som bringer ulykke. Men til tross for at utsiktene ikke ser så bra ut for vår heltinne, har hun hellet med seg da tanten dukker opp en dag hjemme hos Nyima. Allikevel er ikke Nyimas negative erfaringer med menn ferdig, og hun vil slite veldig med tilliten til menn etter hva hun har opplevd. Vi følger Nyima mot hennes drøm, trinn for trinn, der det laveste trinnet er så langt unna målet som mulig.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese én bok fra hvert land)

Vi møter to kvinner i ulike situasjoner på 1800-tallet i Storbritannia på landsbygda. En av kvinnene, Rachel, tilhørte tidligere en godt stilt familie inntil uhellet meldte seg og hun var den siste gjenlevende i familien. Hun skal nå gifte seg etter å ha jobbet som barnepike i mange år, med en kjekk mann med gode fremtidsutsikter. Men etter kort tid begynner Rachel å lure på om han var den hun trodde han var. Stær, som også er en av hovedpersonene, ender opp som hushjelp for den rikeste familien i Bath og hun har et spesielt bånd med den fryktinngytende Jonathan, sønnen til huseieren hun jobber for. Stær ble funnet av en tredje kvinne, Rachel, som barn og ble oppdratt av henne inntil hun forsvinner. Landsbyen mener at hun stakk av med en mann, men Stær er overbevist om at noe annet skjedde med henne. Rachel blir på et vis trukket inn i mysteriet om Alice, og vi følger Rachel og Stær på jakt etter sannheten. Vi følger Stær i to foskjellige tider på 1800-tallet og vitner til hvordan historiene til Rachel, Alice og Stær flettes sammen til en fyldig og spennende beretning om både vonde hemmeligheter, svik og kjærlighet.
Alt i alt likte jeg boken veldig, og klarte knapt å legge den fra meg.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

En 18 år gammel mann blir tatt inn til avhør i politiet etter å ha svart riktig på alle spørsmål i et TV-program, et program som minner om «Hvem vil bli millionær?». De tror han har jukset da ingen servitør uten utdanning burde kunne vite tilsynelatende alt, og dessuten har ikke produsentene råd til å utbetale premien. Målet er derfor å få han til å innrømme at han jukset, uavhengig om han gjorde det eller ikke. De begynner å torturere han, men så kommer det en kvinne inn, og sier at hun er hans advokat. De drar hjem til henne og hun ber om å få vite hvordan han kunne svaret på alt. Han har lært seg alt tilfeldig gjennom livet sitt, og finner da bare en måte å fortelle på; ved å fortelle om livet sitt. Han går fra spørsmål til spørsmål og forteller historien bak kunnskapen for hvert av dem. På denne måten hopper vi frem og tilbake i livet hans, og det åpenbarer seg ikke bare en unik historie, men også en tragisk og fantastisk en.
Jeg syns boken var fantastisk, og jeg ble rett og slett trist da jeg bladde til siste side. Jeg ville vite mer. Dette er for meg det sikreste tegn på at boken var bra.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese én bok fra hvert land på jorda)

Hyggelig å høre! Ja, var litt i tvil selv på Coelhos bok, takk for innspill, det blir nok livet i et riskorn. Det er bare å følge med på prosjektet, skal forsøke å oppdatere så ofte som mulig.

I november 1990 ble 10 viktige personer i Colombia kidnappet av Pablo Escobars hær; Los Extraditables (de utleverbare). Disse 10 personene var hovedsakelig journalister, men det var også en fysioterapeut, Beatriz Villamizar de Guerrero. Denne boken er sakprosa, og Márquez skrev denne boken da hans venninne, Maruja Pachón Castro var en av de kidnappede. Boken starter med en skildring av bortføringen til de nevnte kvinner, og vi blir videre underrettet historien til de andre som også var i fangenskap. Vi får lese om deres liv i fangenskap i narkotikakartellet til Pablo Escobar, og om deres personlige vitnesbyrd i denne perioden. Også deres pårørendes historie får vi høre mye til. Vi følger dem i en vanskelig tid med mange spørsmål, da de ikke fikk vite hvorfor akkurat de var blitt kidnappet. Disse menneskene ble kidnappet fordi de alle sammen var viktige mennesker i Colombia, alle med en form for makt. Escobar ønsket å holde dem som gisler for å ha et forhandlingsmiddel mot regjeringen, slik at han blant annet kunne opprette en trygg leir for tidligere narkotikaarbeidere. Vi blir også kjent med Escobar og hans siste år. Márquez har intervjuet alle de gjenlevende kidnappede, og vi får derfor en veldig ekte skildring av deres historier.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra alle land)

Dzunzo og Chosadziwa er på vandring fra landbyen Dzunzo vokste opp i. Chosadziwa er en slavegutt, et par år eldre enn Dzunzo, som var gitt Dzunzos far for noen år siden. Moren døde for lenge siden. Etter at faren dør får guttene vite at Dzunzos mor var en mtengwa, en kvinne som forlater sin landsby for å bo i sin ektemanns landsby, mot at han betaler for det. Tradisjonen sier at når en kvinne og en mann gifter seg, så skal mannen flytte til kvinnens landsby og bygge et hus til henne, gjerne med en kjøkkenhage for å bidra til landsbyen og hennes familie med mat og liknende. Etter mannens død skal da huset gå videre til konen og barna. Dzunzo og Chosadziwa får vite at de eldre i farens landsby skal brenne huset hans, slik det er vanlig å gjøre, når en mann dør for å forhindre ulykke fra åndene. Guttene har derfor ikke mye valg, og legger ut på vandring til morens landsby. Dzunzo er en korttenkt gutt, som ser veldig opp til Chosadziwa for all kunnskapen han har etter å ha levd med elefantjegere ute i naturen. Chosadziwa manipulerer Dzunzo, og hensiktene hans er ikke gode.
Jeg likte boken, den var annerledes, kulturell og interessant.

Les mer her (En prosjektblogg om å lese en bok fra hvert land på jorden)

I et land vi ikke vet hvor er, i en tid som ikke er spesifisert, møter vi Paama, som etter et 10-års langt ekteskap med en mann med mildt sagt god apetitt, bestemmer seg for å skille seg. Alle hadde trodd at de skulle bli et bra par da hennes mann, Ansige, elsket å spise og aldri kunne få nok mat, og Paama elsket å lage mat og var talentfull. En dag får Paama nok av Ansige som gjerne spiser 20 porsjoner, og drar hjem til landsbyen hun er oppvokst i, til sine foreldre. Ansige kommer kort tid etter for å hente henne hjem, og med sin klønete væremåte greier han gang på gang å dumme seg ut, men Paama klarer å dekke over med løyner hver gang. Etter tredje gangen med alvorlig konsekvenser av Ansiges klønete person, har Paama virkelig fått nok. Han drar fra landsbyen, og Paama får en gave av en som utgir seg for å være Ansiges sendebud, en gave som ser ut til å være en vakker morterstav. Men egentlig er det en kaospinne, gitt av djombier – som er udødelige skapninger som ofte tar over insekters hjerner og derfor blir til snakkende vesener eller i skygger, men noen ganger også mennesker. Herren av indigo, djombisjefen, liker ikke at Paama har denne kaospinnen som hun ser ut til å være et naturtalent med, da disse kreftene en gang tilhørte han, og går derfor inn for å vinne kreftene tilbake.
En interessant bok, som er annerledes fra de jeg vanligvis leser. Denne boken er ikke akkurat en bok som passer meg veldig godt, da den er ganske urealistisk, men så er det jo et eventyr.

Les mer her (En prosjektblogg om å lese en bok fra hvert land på jorden)

I boken En ganske alminnelig mann får vi vite hva Paul Rusesabagin gjorde under folkemordet i Rwanda i 1994, og hvorfor han gjorde som han gjorde. Han reddet nemlig livet til 1268 mennesker ved å beskytte dem i hotellet han var direktør på. Boken plukker opp, setter sammen og legger til de puslespillbitene jeg hadde av kunnskap om denne tragedien, og jeg lærer ekstremt mye om hvorfor situasjonen ble som den ble, og hvorfor Rusesabagin gjorde som han gjorde. På den måten får vi vite om hutuenes og tutsienes historie, men også om Rusesabagins oppvekst i en dal i Rwanda og skikkene og kulturen der. Ikke bare får vi vite om de tingene som førte til folkemordet, men også på hvilken måte og hvorfor nettopp dette hadde innvirkning på Rwanderne.

Les mer her

Vi møter Ximen Nao i helvete som i 2 år er blitt torturert for å få han til å innrømme hvorfor han ble henrettet to år før landreformene i Kina ble innført, 1948. Året er derfor 1950. Han blir til og med fritert. På grunn av hans stahet gir Prins Yama opp, som er i følge kinesisk folketro dommeren over de døde, og Ximen Nao blir gjenfødt som et esel. Han nekter forøvrig å drikke dette vannet som skal få han til å glemme, og blir derfor et esel med minner fra et menneskeliv. Vi føler han gjennom mange liv, han skal også senere bli gjenfødt som okse, gris, hund, ape og til slutt, gutten med det store hodet. Han følger med på sin gård og families historie, samt Kinas endringer gjennom 50 år, satt i landsbyen Ximen i Gaomi distriktet.
Jeg velger å gi denne boken en sterk 3, nesten 4, fordi jeg syns boken i lange perioder var kjedelig. Om den hadde "slanket seg litt" ville den vært bedre, da mye av innholdet er unødvendig i mine øyne. Men en fantastisk historie allikevel!

Les mer her

Dette er en av de få bøkene som ikke lar deg vite handlingen ordentlig før du har lest hele boka. Den er skremmende og nifs, men også uhyre spennende og mystisk. Samtidig er den vakker og poetisk, men også mørk og avansert. Dette er som en krim med sjelen til en vakker roman. Historien starter da Daniel som 10 år blir presentert av sin far for de glemte bøkers kirkegård, altså et bibliotek med bøker som ingen lenger husker og har forsvunnet med tiden. Her får han plukke én bok, og får beskjed om at han må vokte denne resten av sitt liv. Han velger romanen «Vindens skygge» av Julián Carax. Han sluker boken allerede første kveld, og faller pladask og ønsker å finne mer å lese av forfatteren. Men få har hørt hans navn, og færre vet noe som helst om han. Etter hvert som Daniel blir eldre møter han er skummel skikkelse uten ansikt som lukter av svidd papir med øyne som sigarettglo, som vil kjøpe boka, om det så skal koste han dyrt. Denne mystiske mannen utgir seg for å være en karakter fra Caraxs siste roman, selve djevelen. Og slik starter en storslagen historie der Daniel ønsker å finne ut hvem denne Carax er, og hvorfor en mystisk person er villig til å betale i store summer for ethvert eksemplar av hans romaner, bare for å brenne dem. I romanen finner vi forbannelser som hviler over gamle hus, mystiske forfølgere, magi, overtro og uskyldige forelskelser. Romanen har alt.

Les mer her

Mukhtar Mai blir i 2002 offer for den høyerestående Mastoi-klanens forferdelige lyst etter å hevne sitt æretap, etter at hennes bror blir beskyldt for å ha snakket med/voldtatt en kvinne fra Mastoi-klanen, og da de tilhører bondekasten gujjar, må de vise seg dem underlegne og be om tilgivelse. I landsbyrådet der Mastoi-klanen har en fordel på antall medlemmer, blir hennes familie lurt til å tro at en unnskyldning og underkastelse fra en kvinne i familien vil gjøre det godt igjen. Mukhtar Mai blir valgt til å gjøre dette, og er på vei til å be om tilgivelse da hun innser at hun er i ferd med å møte det verste enn kvinne kan oppleve, en gruppevoldtekt som straff. Kvinner i samme skjebne før henne har tatt selvmord av skammen etterpå, og dette er derfor verre enn dødsstraff – en blir først ydmyket til ytterpunktet, for å så ikke utstå skammen mer, og gjøre jobben for Mastoi-klanen og ta selvmord. Vi får videre lese om hennes utrolige pågangsmot og kamp for et bedre Pakistan for kvinner. Men det er ikke bare denne historien og kvinners undertrykkelse vi får lese om, men også normene og de hverdagslige, så vel som de spesielle, hendelsene i den Pakistanske landsbyen Meerwala.
Denne boken syns jeg var spennende, interessant og viktig. Alle som er interessert i omverdenen bør lese denne, denne vil lære deg mye om hvilken situasjon enkelte land befinner seg i i dag. Denne boken får en sterk 5 fra meg, den skapte enormt mye refleksjon og ettertanke, både når det kommer til kulturelle og religiøse spørsmål, så vel som moralske og etiske.

Les mer her

Zara dukker uforventet opp på gården til Aliide, forslått og skadet. Aliide er først skeptisk og tror hun jobber sammen med en tyvebande, men bestemmer seg for å hjelpe henne allikevel, om enn noe nølende. Vi får vite at Zara er på rømmen fra farlige menn, og hun er veldig nervøs og skjuler en forferdelig fortid. Aliide har også en svært vanskelig fortid bak seg, med arr fra den sovjetiske okkupasjonen fra 1940- til 1990-tallet. Historiene til disse to kvinnene åpenbarer seg etterhvert, og vi får sakte men sikkert lære deres fortid og kjenne, som bruddvis åpenbarer en enorm og viktig historie om deres bånd til hverandre, men også Estlands historie får vi høre. Dette er en episk roman, med historie så stor og fullstendig at en føler at man kunne ha opplevd den selv, både kvinnenes og landets. Jeg syns boken var noe tung, som trekker den ned for min del, men allikevel en vakker og fantastisk roman.
5

Les mer her

Vi møter den meget deprimerte direktør Onni Rellonen på midtsommeren som nylig har gått konkurs – for fjerde gang. Han finner frem revolveren og bestemmer seg for å skyte seg selv, og vandrer, om enn noe nølende, inn på en løe men støter overraskende nok på en annen selvmordskandidat, Oberst Kemppainen, som skal til å henge seg selv. Mennene begynner å snakke sammen og finner tonen, og etter et par dager i hverandres selskap finner de ut at kanskje flere ville kunne dra nytte av et slikt møte som dette – som forøvrig bare var et lykketreff i deres situasjon. De begynner å planlegge et prosjekt slik at alle deprimerte og livsleie finner skal kunne ta selvmord sammen – i kollektiv – for å kanskje få noen fordeler ut av tragedien. De legger ut på en reise med buss, og de vil oppleve mye merkelig på denne turen.
Jeg følte allikevel at boken ikke helt nådde toppen, da den for min del heller var fascinerende enn spennende. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på det som trekker den ned, men allikevel super.

Les mer: Her