Interessant som biografi, selv om den for meg personlig ikke ga noe mot lesingen av diktene hennes. Det er nok i bunn og grunn positivt da det å gjøre dikt til sine egne har en verdi i seg selv.
Forfatteren har selv ADHD og jeg opplever at hun greier å formidle noe essensielt ved hvordan ADHD fungerer, i tillegg til å ha mye informasjon.
Veldig bra og informativ. Tankevekkende. Jeg har lav kompetanse på ADHD og har en veldig steriotypisk oppfatning av både hyperaktivitet og impulsivitet, som ytre fysisk fenomener. Men logisk nok er både hyperaktivitet og impulsivitet også indre, mentale prosesser
Endelig startet å lese igjen! Dette er en "røverroman" med et spennende historisk bakteppe som er befolket med "pappfigurer". Jeg er faktisk dårligere kjent med dette historien: Berlinmurens fall, Cuba krisen, Polen løsrivelse, Martin Luther King enn jeg er med 2.verdenskrig så jeg lærte utrolig mye, men litterært sett ingen høydare.
berre lekker!!!!
Det kan selvfølgelig være, noen ganger. Hun har kommentert i dag at hun ikke har lest, og at hun trenger å vite pga en fagsamtale..
Jeg er på fjerde boka i år. Jobber netter i hælja og de to første har vært travle og med overtid, så jeg har sovet det meste av dagen og kanskje bare lest 40-50 sider tiø sammen siden fredag. Jeg leser Lolita av Nabokov. Provokativ bok om voksen mann som forelsker seg dypt i en 12 år gammel jente. Svært godt skrevet, god litteratur. Men hovedpersonen er rimelig sjuk…
Jeg har en sønn født i 03. Han driver også med det jeg vil si er «juks» til oppgaver på skola. Han gidder ikke lese bøkene, men skriver oppgava ut fra hva andre har sagt om boka på nett. Noen tjener til og med penger på å lage sånne referat. Jeg har snakka med han mange ganger om dette. Poenget er jo at boka skal leses og han skal skrive hva HAN tolker. Heldigvis har han skjerpa seg litt. En vane med å be andre skrive sammenfatninger så man slipper å lese boka, er en vane som kan svi skikkelig den dagen man kanskje blir tatt for juks eller for å ikke ha lest sjøl. Jeg gikk bevisst inn på kontoen for å se alder, og skjønte ut fra den at det her antagelig handler om å levere en oppgave uten å måtte gjøre jobben sjøl. Om jeg tar feil, så beklager jeg det. Tenker det er litt de samme tankene de andre som kommenterer også har gjort seg.
Hekser er et fascinerende tema på sin måte, både i bøker og på film. Men er de egentlig så ondskapsfulle som folk trodde på den tiden? Hva er egentlig hekser?
I natt leste jeg ut Heksejakten av Stacey Halls, og leste den i en ukestid. Har sett en del negative tilbakemeldinger om den, og kan godt skjønne hvorfor. Det kan ha noe med språket å gjøre, som jeg også ikke var noen fan av, men jeg likte handlingen.
Stort press på en ung dame
Handlingen tar oss med tilbake til 1600 - tallet, nærmere bestemt i 1612. I Lancaster, England møter man Fleetwood Shuttleworth. Hun er kanskje bare 17 år, men hun har vært gjennom mye allerede. Hun er gift, er husfrue og tjenerne deres tar henne ikke spesielt alvorlig, sikkert på grunn av hennes unge alder. Det største presset er graviditet. De har allerede hatt tre mislykkende forsøk, og nå som hun er gravid for fjerde gang, håper hun på det beste. Ektemannen ønsker seg en arving og hun vil så gjerne gi ham det. Men Fleetwood kommer over et brev, der hun får vite at hun muligens ikke vil overleve en fødsel.
På eiendommen sin møter hun en ukjent kvinne. Alice Grey viser seg å være en klok og ung, men som har mye greie på urter og diverse som kan lindre diverse helseplager. Fleetwood har aldri hatt en slik tillit til noen, og spør henne om å være hennes jordmor. Men ting tar en drastisk vending da Alice Grey viser seg å stå på en liste over kvinner som er beskyldt for å være heks. Klarer Fleetwood å redde henne og få henne renvasket? Hun er avhengig av denne kvinnen for selv å overleve og gi ektemannen en arving. Alice Grey er kanskje også den eneste venninnen hun noen gang har hatt.
Mystisk og interessant om en annen tid
Personlig er jeg ikke så interessert i å lese om graviditet. Det er noe kjedelig, men heldigvis handlet ikke boka bare om det, men om mye annet også. Likte å lese om klasseskille i England på den tiden, hvordan kvinner med mye kunnskap ble stemplet som hekser, og båndet mellom Fleetwood og Alice, som er svært forskjellige på mange måter. Synes også det er spennende å lese om en annen tid og er for dårlig til å lese historisk litteratur generelt, dessverre. Men denne ville jeg gjerne få med meg siden temaet var hekser. De kan være både interessante og skremmende.
Boka handlet nok ikke så mye om hekser som jeg hadde håpet på. Det er det bare en liten del av og det var et savn. De kunne godt å ha fått et større spekter i boka. Heksejakten er mest om Fleetwoods daglige liv enn hekselivet på den tiden. Kunne ha tenkt meg et større innblikk i det. Var heller ikke overbegeistret over språket som er veldig rett frem. Om det hadde noe med oversettelsen å gjøre eller ikke, er jeg usikker på. Syntes det var noe ungt med språket. Det ville ha kanskje passet bedre inn i en ungdomsbok i stedet for en bok for voksne?
Men det ødela ikke stemningen i boka og det var interessant å lese om de fleste relasjonene, og Fleetwoods hig etter å redde venninnnen sin som attpåtil er hennes eneste sjanse til å overleve. Språk er kanskje viktig, men ikke alltid det viktigste. En bok kan være både engasjerende og interessant av helt andre grunner. Så leser mer enn gjerne mer av Stacey Halls.
Fra min blogg: I Bokhylla
Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Nesten så man skulle tro du må levere inn en oppgave på skola og ikke har lest boka? 😅
Av disse tre, er det nok Stranger jeg ville stemt på.
Jeg har lyst å foreslå Harpesang av Levi Henriksen. Har hørt mye om hvor godt han skriver, blant annet av pappa som har møtt forfatteren flere ganger. Jeg har ikke lest en eneste bok av Henriksen enda, og synes nå det er på tide.
Satans sommer er oppfølgeren til Vinterland, og kan fint leses som enkeltstående. Det gjorde jeg.
Er alltid skeptisk til ektepar og vennepar som skriver en bok sammen, for ofte blir det noe ujevnt. Det hender seg jeg leser og liker noen av Lars Kepler sine bøker, men ellers foretrekker jeg forfattere som skriver alt selv. Jeg ville lese denne på grunn av at boka hadde et kult og oppsiktsvekkende cover, og baksideteksten fristet.
Ny sak midt i en varm og klam sommer
Førstepolitibetjent Martin Juncker bor i farens sitt hus. Demonene sitter fast i veggene og i ham selv. Han har alltid følt at han aldri var bra nok for faren sin som nå er død. Midt i den hete sommeren, skjer det et mord i en park. En mann er skutt og drept. Martin Juncker kjente til offeret og familien hans. Likevel blir han godtkjent til å jobbe videre med saken.
I desember skal det ha skjedd et terrorangrep. Martin Juncker og Charlotte er for tiden separerte. Hun vier mye tid til jobben som journalist. Hun blir kontaktet av en hemmelig kilde som påstår at han sitter på vitkig informasjon om terrorangrepet. Vil Charlotte komme til å skrive om det? Er kilden pålitelig? Hun allierer seg med politikvinnen Signe, og de roter seg inn i noe mer mørkt. Er denne saken virkelig verdt å risikere livet for?
Lovende start, men gjentakende handling
Begynnelsen var veldig spennende og givende, men så dabbet det noe av. Det er spennende å lese om politiarbeid og teamarbeid, men det ble noe repetivt gjennom møtene og diverse samtaler. Mener ikke å forvente action på hver eneste side, men noen ganger tok det lang tid før noe skjedde.
Likte best å lese om Martin Junckers sak som tar en mørkere vending enn først antatt. Charlotte og Signes perspektiv ble noe utroverdig og ville ha passet bedre inn i en amerikansk thriller, i stedet for en dansk krim. Man klarer ikke å ta den delen helt alvorlig.
Til tross for tørr fortellerstemme av forfatterparet, så er det noe med Martin Juncker som gjør til at jeg vil lese mer om ham, fordi han fascinerer. Han fortjener definitivt et bedre plot og mer synlighet. Han forsvinner litt i bakgrunnen. Syntes det var spennende å lese om båndet hans til faren.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg hadde nok foreslått en god del nyerer litteratur; Saabye Christensen, Kjærstad, Murakami, John Irving… men å nevne enkeltbøker, nei da måtte jeg satt meg ned og tenkt grundig og lenge ☺️
Første bok på mange år som jeg ikke er kommet meg gjennom… jeg har virkelig prøvd, men jeg ble ikke engasjert i historien. At den er blitt hyllet så voldsomt, klarer ikke jeg å se. Kanskje leser jeg den ferdig en vakker dag, men pr nå er den lagt vekk (lånet er utløpt i bookbites). Jeg ble forvirra av alle som var navnet med et tall/nummerert. Prøvde å følge med hvor mange ulike det var og hvem som var hvem, men fikk det ikke til. Så jeg aner faktisk ikke om alle kapitler var en ny tilsatt eller om det var noen som gikk igjen over flere kapitler..?