Bokelskere.no

Kom gjerne med tips til lignende bøker (og kom gjerne også med forslag til en bedre liste-tittel).

Jeg er snart ferdig med boka Oppdagelsen av Babylon av Rannfrid Thelle. Mye som er kjent, men også en del nytt om denne byen som de fleste har hørt om.

Saktegående krim med idyllisk bakgrunn.

Sverige er kjent for god krim, både når det gjelder bøker og Tv. De skaper gode intriger og ofte realistiske plot, som gjør de fleste hekta fra første stund. En av mine favorittserier fra Sverige er Beck, de første sesongene. Veldig spennende, men samtidig så enkelt.

Skuffende krim fra Sverige
Sverige består også av mange gode krimforfattere som har utmerket seg oppgjennom årene, men dessverre synes jeg ikke at Viveca Sten er en av dem, selv om bøkene hennes; Mordene i Sandhamn er blitt til Tv.serie.

Farlig farvann ble opprinnelig utgitt i 2008 og er første bok i Mordene i Sandhamn, og ble oversatt til norsk i 2014. Jeg har ikke sett Tv-serien eller lest noen av hennes bøker tidligere. Men svensk krim, er svensk krim, og det er oftest bra, eller? Som oftest, men ikke bestandig. Denne gang sviktet det litt fra nabolandet, dessverre.

En urolig tid for mange
I Farlig farvann møter vi Thomas Andreasson som er kriminalinspektør og tidligere marinepoliti. I det siste har han druknet seg i jobb med vilje for å slippe og tenke, og unngå alt med fortid å gjøre. Grunnen er at ekteskapet røyk på grunn av mye sorg etter at de mistet deres nyfødte barn, og man har forskjellige måter å sørge på. Hans måte å sørge på er å holde seg opptatt med noe. Gradvis går det bedre med ham, og hverdagen begynner så smått å bli normal igjen.

Barndomsvenninnen hans, Nora er advokat og gift med Henrik, som er lege. Sammen med sine to gutter har de det bra sammen, men når hun nevner et jobbintervju med mulig jobbtilbud og flytting, blir det rabalder. Er de sterke nok til å ta riktige avgjørelser sammen? Nora orker ikke tanken på å fortsette i sin nåværende jobb, og mener sjefen hennes er en drittsekk.

Hjemstedet deres blir ikke mer idyllisk da et lik dukker opp, fanget i et fiskegarn. Var det en ulykke, selvmord eller et mord? Politiet får det travelt når flere lik dukker opp. Thomas Andreasson blir tilkalt siden han har hatt erfaring som marinepoliti, og sommerferien ser mørkt ut for politiet ellers. Har ofrene noe til felles, og vil finne den skyldige?

Høres ut som et enkelt og spennende konsept, som krim oftest er, men syntes det var få spenningsøyeblik, og lite driv, til tross for at kapitlene er korte, og man blir godt kjent med både Thomas og Nora. De fleste andre karakterene blekner dessverre litt i bakgrunnen. Man blir litt likegyldig til dem av den grunn. Selve mordsakene er dessverre ikke særlig spennende heller, med tanke på at man har lest noe lignende mange ganger før. Kunne ha tenkt meg er intensitet og uhygge. Det er den type krim jeg liker best. Denne gang ble det for hverdagslig, og for mye barnefamilieperspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Etter en litt treg start (som like gjerne kan skyldes min konsentrasjon), ble dette både spennende og underholdende. Litt krevende med såpass mange paralleller både i tid og fortellinger, men det føyer seg fint sammen etter hvert. Og historien er original! Det er deilig.

Nei, dette synes jeg var labre greier. Jeg ble ikke engasjert i en eneste av personene og plottet var alt for tynt etter min smak. Og er det forfatter eller oppleser som ikke kan forskjellen på "mistenkelig" og "mistenksomt"? Ikke for meg.

Loe har skrevet mye rart oppgjennom årene, og dette må være den rareste boka han noen gang har gitt ut?

En luke til Helvete
I "Helvete" møter man nyskilte Rakel som flytter inn i et grønt rekkehus, og hun har delt omsorg for barna med eksmannen. Hun føler seg noe ensom og forlatt, men prøver å leve som før. En dag oppdager hun en luke i hagen, som ingen har fortalt henne noe om. I luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted, nemlig Helvete. Der møter hun noen som gjør at hun føler seg levende igjen, men hvem er han, og kan hun stole på ham?

Det høres kanskje ut som en kjærighetshistorie fra Helvete, og det er det på en måte også. Underveis er det med illustrasjoner av Kim Hiorthøy, som er enkle, på kanten til barnslige, og det er muligens meningen også siden historien også er en smule barnslig?

Mulig provoserende for noen
Dette er kanskje ikke en bok for alle da noe som kan minne om blasfemi blir brukt gjennom humor. Noen blir kanskje fornærmet av det, andre ikke. Jeg ble ikke det for humoren er noe av det beste med boka. Det kommer noen uttalelser fra denne mannen som Rakel møter, som er nesten hysterisk morsomt, og det er sjeldent at jeg synes at noe er morsomt. Jeg lo ikke av denne boka heller, men boka kom med mange humoristiske synspunkt og vittigheter.

Til tross for god og vågal humor, var historien i seg selv noe tungtrødd og lite engasjerende. Det ble noe typisk over det hele. Illustrasjonene hjalp heller ikke på å bli mer engasjert.

Fra min blogg: I Bokhylla

Annerledes enn jeg hadde trodd etter å ha sett stykket på teater noen ganger

Fantastisk skrevet, funket bra selv om jeg ikke kjente karakteren fra de opprinnelige stykkene

Veldig fin romandebut

Imponerte ikke så veldig, men grei "lett-lektyre"

Flott og utfyllende gjendiktning av Et dukkehjem

Været er ikke mye å skryte av her i Hammerfest heller, vi er riktignok av de heldige som har snø og ordentlig vintervær. Men i dag har vi i tillegg vind som gjør at snøen fyker alle veier, absolutt innevær i mine øyne. Denne helgen leser jeg Fyrvokterens døtre av Jean E. Pendziwol. Boken er både lettlest og underholdende, jeg koser meg.

Hei. Denne helgen skal jeg lese Solsøsteren av Lucinda Riley og er allerede godt i gang. Jeg vet ikke hvor mye jeg får lest, men jeg storkoser meg med boken. Håper ikke pollen sesongen har startet for dere med pollenallergi, selvom jeg setter pris på det fine været og temperaturen:) god helg :)

tusen takk jeg skal gå på jakt!

nydelig roman fasinerende husbåtmiljøø Naomi kunne vært penslet mer ut

Jeg er snart ferdig med boka om USA sine presidenter av Lahlum, og der er det mye rart... artig lesning--

Desemberkvelden i 1885 tar oss med til Surnadal, og du kan føle hvor vondt denne jenta har det både psykisk og fysisk. Du føler fort godhet for Iselin Marie Lenheim, men sanser også at hun er ikke noen som gir opp. Hun har en ukuelig livsvilje. Miljø og karakterer rundt henne er velskrevet og godt beskrevet, jeg er tilstede i storyen. Hun fremstår som ekstra god siden de i rundt henne er svært usympatiske og manipulative, fra presten og fruen som tok henne inn som barn til mannfolkene som vil ha henne. Barna til presten ligner mye på foreldrene og er svært usympatiske og manipulerende, og kommer hele tiden med utskjellinger eller små stikk. Iselin blir mye alene, siden hun ikke har noen hun kan snakke fortrolig med. Hun lar seg for det meste ikke lure, men lurer på om hun ikke er litt vel godtroende overfor en viss herremann. Ikke er det noe samhold å møte hos den andre tjenestejenta, Petra, heller. Hun er for det meste opptatt med seg selv og om hvor forferdelig hun har det, dessuten blir hun ganske ondskapsfull til tider.

Boka hopper en del mellom årene, 1879 og 1901. Normalt sett kan jeg ikke like tidshopp, men i denne boka flyter det naturlig og gir en sammenheng i hvor Iselin befinner seg i 1901. Det er også noen mysterium her. Hva skjedde på Gullvang? Og hvordan ender Iselin opp som husfrue?

Boka avsluttes med en skikkelig cliffhanger som gjør at jeg vil lese bok 2. Det hadde ikke vært nødvendig, for jeg var allerede hekta midt i boka. Denne skal få plass i bokhylla, og så skal jeg lese den når den er komplett.

Selv handlings referatet lar det skinne igjennom at dette er krim fra “gamle dager” uten grusomme detaljer eller voldelige mordere. Her er man sivilisert til det øyeblikk man blir tatt. Kriminalkommissær Wijk løser mysteriene sammen med Puck; han med sin intelligens og hun med sin store evne til å få andre til å prate og til å huske detaljene i det hun har hørt. Sammen er de et par som kunne vært tatt rett ut av Agatha Christies bøker.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken forteller en historie hvor du må tenke litt mens du lytter. En historie som i begynnelsen ikke er like opplagt og hvor det å bry seg om Simons stemme gir deg en opplevelse av hvor sårbar og tøff denne gutten er. Det gir deg et glimt inn i en type historie du som regel bare kan lese om i avisen, en historie du nå får et glimt inn i kulissene på. En sterk historie. Fretheim har lykkes enda en gang med å fortelle en historie hvor du som leser kjenner at du blir påvirket, og hvor du vil huske bildene han har skapt lenge etter at boken er lagt vekk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte denne boken selv om jeg føler at mye var veldig lettvint behandlet og løsningene var lettere å oppnå enn det jeg tror det hadde vært i virkeligheten. Men jeg synes det er viktig med bøker om rasisme også i dag. Vi er “alle” fulle av fordommer mot mennesker med et annet utseende enn oss selv og selv om det ikke går så mange svarte barnepiker rundt i våre gater er det nok av utenlandske vaskehjelper og asiatiske au paier her til at vi burde ta innover oss hvordan vi behandler dem.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger