Bokelskere.no

Den siste boka til Nesbø har jeg ikke lest, så hvilke ord det gjelder, vet jeg ikke. Men folkelige uttrykk for kjønnsorganer eller kjønnslig aktivitet brukes i dagligtale både her og der. Når det gjelder Nesbø, har jeg reagert mye mer på unødvendig sterke voldsscener enn på sex.

Jeg foreslo for deg at du kunne la være å stille spørsmålene. Deretter foreslo du for meg at jeg kunne la være å svare på dem. Dermed skulle vi vel være omtrent like arrogante.

Men å fortelle andre hva det er greit å svare på, er altså ikke arrogant? Eller bare litt i underkant arrogant, kanskje?

Jeg er gift med en person jeg har respektert i bortimot 50 år. Han leser aldri skjønnlitteratur. Jeg møter ham med forståelse både titt og ofte, og medlidenhet iblant, men aldri på grunn av lesevanene hans.

Hva du er ute etter her, er jeg ikke helt sikker på, men var det ikke en ide at du snart begynte å bruke Bokelskere til noe annet enn å stille merkelige spørsmål? Legge inn bøker, for eksempel? Du står oppført med null bøker lest - det virker ganske eiendommelig for en bokelsker som brifer med Dickens og Turgenjev og etterlyser "en viss standard".

Jeg legger meg paddeflat når det gjelder røtter. Sjøl flytta jeg så mange ganger i barndommen og ungdommen at jeg regner meg som nesten rotfast der jeg tilbrakte mer enn fem år. (Stiklinger kan jo også slå rot ...)

Ellers er jeg ikke tilhenger av å stille konkrete krav til kulturarbeidere som delvis finansieres av våre skattepenger (oljepenger?). Like lite som jeg krever at drivstoffavgiftene skal øremerkes til veibygging.

La oss fortsatt se fram til det store eposet!

Visst kan vi bedrive ønsketenking. Men jeg synes nok du er litt kravstor. Å finne en fellesnevner for noe så vidstrakt og mangfoldig som Nord-Norge, og siden bake det inn i et epos der også mangfoldet blir tatt vare på, det krever en forfatter med beina i fjæra, hodet på høyfjellet og hjertet midt imellom. Eller omvendt. Jeg synes de to du vet (med røtter på Hamarøy!) har levert verk som i alle fall kan måle seg med både ny og gammel litteratur fra Island og hvor det måtte være. Men for all del: Dream on! Jeg skal også hilse eposet velkommen når det kommer.

Forresten: Hvis Wassmos to siste ikke er nordnorske, hva er de da? Historiene hun forteller, kunne knapt ha foregått sør for polarsirkelen, selv om temaene er allmenngyldige.

Jeg har akkurat fått begge bøkene i postkassa og gleder meg til å oppleve fortsettelsen av livet på Finnskogen!

Det store eposet OM Nord-Norge??? Da får vi vel vente og se det an. På samme måten som vi venter på det store eposet om Trøndelag, Sørlandet, Vestlandet og hvilke andre landsdeler vi velger å dele landet vårt inn i.
Bare for å få sagt det: Om Hamsun ikke var født i nord, så hadde han iallfall en umiskjennelig nordnorsk språkstil, og en del av de beste romanene hans har et bakteppe som ingen kan ta feil av.
At du ikke gir Wassmo plass blant stjernene på den nordnorske himmelen, synes jeg er litt rart. Bakteppet for de fleste bøkene hennes er jo heller ikke til å ta feil av.

Men hvis det nå er slik at for eksempel lyrikeren Halvor J. Sandsdalen fra Telemark er mer kjent blant poesivenner enn lyrikeren Arvid Hanssen fra Troms, tror jeg ikke det skyldes smålåtenhet og mindreverdighetskompleks hos sistnevnte!

Da er det vel heller søringan som har komplekser av ett eller annet slag ...

Mulig du har rett, men jeg tror like gjerne det bunner i avstand fra de store markedsføringsapparatene.
Arvid Hanssen fra Senja er en av dem som forble perifere, enda han ble nominert til Nordisk råd-prisen for debutromanen sin. Han skrev flere meget lesverdige romaner, men det tok liksom ikke helt av likevel. Han var en beskjeden fyr, er det sagt, og er vel nå knapt nok kjent som tekstforfatteren til Tove Karoline Knutsen.
Videre kan jeg nevne Ragnhild Nilstun og hennes Anna Figenschou-trilogi, som iallfall jeg satte stor pris på.
Annok Sarri Nordrå har skrevet romaner om samisk identitet og integrering (jeg har bare lest en av barnebøkene hennes), og Frank A. Jenssen skriver romaner fra Tysfjord-traktene, som har fått gode omtaler.
Jorunn Thørring skriver en del krim med handlingen lagt til Tromsø.

Å ta med mesterdikteren Petter Dass er kanskje å dra det litt for langt -?

Mindreverdighetskomplekset tror jeg du kan glemme - men jeg innbiller meg at mange søringer betrakter nordnorsk litteratur som noe for spesielt interesserte.

Man burde kanskje nevne Knut Hamsun?

Jeg har ikke lest stort annet enn Øst for Eden i november, men den grep meg like mye nå som sist jeg leste den. Selv om det er mye å sette fingeren på av ting som ikke henger på greip - eller kanskje nettopp derfor: Den har satt i gang utrolig mye tankevirksomhet hos meg, og jeg innser at jeg ikke er ferdig med den ennå, selv om jeg nok en gang har lest den fra perm til perm.

Takk. Da satser jeg på Mors gaver og lar telemarkingene være.

Jeg tror neppe det er så mange tolvåringer som er fortrolige med den verdenshistorien hundreåringen har gitt sine bidrag til. Men noen begynner kanskje å interessere seg for historie når de har lest denne boka? Noen barn leser voksen litteratur, men de fleste gjør det ikke. Bare fortsett med det, du!

Jeg kan jo foreslå Osten eller Erindringer om Thorvald, begge frittstående og ikke altfor lange - og begge med historisk/sosialt bakteppe. Skogheim har vel aldri lagt skjul på hvor de politiske sympatiene hans ligger. "Thorvald" fikk forresten strålende kritikker da den ble gitt ut, på et tidspunkt jeg ikke lenger husker.

Debutromanen Sulis er min favoritt, siden den utspiller seg i mine hjemtrakter - men den er altså første del av en tetralogi (som man selvsagt ikke trenger å fullføre hvis man ikke liker konseptet).

Jeg skal nok lese mer av Enger med tid og stunder, - kanskje ballongfarerhistorien kan gi meg et nytt og videre perspektiv på telemarkinger?

Skogheim har et mangfoldig forfatterskap bak seg, fra "pamfletter" om nordnorske arbeiderprofiler, via tuberkulosebehandlingens historie i Norge, til gode og mindre gode, morsomme og mindre morsomme romaner. Vel verd å lese.
Har du forresten lest Cecilie Engers doku-roman om Ellisiv Wessel? Den syntes jeg ble noe langdryg. Er Mors gaver bedre?

Hørte jeg noen som nevnte Herbjørg Wassmo?
Dag Skogheim er dessuten et godt bekjentskap.

Jeg har grublet mye på tittelen og hvem/hva den henspiller på. Charles fikk kainsmerket, men det var Adam som ble omstreifer i en lang periode av livet. Han fikk ikke oppfylt drømmen sin om en Edens hage da han slo seg ned på østsida av Salinasdalen. Er det denne dalen han betrakter som Edens hage? Er det hjemmet til familien Hamilton, solid og harmonisk? Eller kan Steinbeck bent fram ha "vridd" litt på bibelhistorien? Antyder han at det var Kain som egentlig hadde livets rett?

Her må det nok grubles enda mer.