Bokelskere.no

Jeg blir mer og mer begeistret for Joyce Carol Oates! Denne boka skildrer en lykkelig (?) familie der alt plutselig rakner på grunn av en hendelse som ingen av dem kan lastes for. Yngstesønnen Judd prøver å nøste opp hva som egentlig skjedde og hvorfor hver enkelt av de seks familiemedlemmene reagerte som de gjorde. Meget god bok!

Uflaks! Jeg forhåndsbestilte Sjakknovelle (pluss noen flere!) - og fikk beskjed fra min lokale Norli-butikk om at de ikke hadde fått den inn, men kunne etterbestille hvis jeg ønsket det. Selvsagt ønsket jeg det - og nå står den i hylla!

Men du kan vel skeie ut med litt ost iallfall.

Ja takk, begge deler - men det er ikke så nøye med osten. (Liten omskriving av Ole Brumms berømte replikk).

Det ante meg hvilken veg det gikk allerede for noen dager siden, så boka er bestilt! Jeg tror to uker er passelig tid på denne og ser fram til å bli kjent med en (for meg) helt ukjent forfatter.

Finner du virkelig ikke fire bøker du ønsker å lese blant de "nominerte"? For meg er det motsatt: Hvordan i all verden skal jeg greie å begrense meg til bare fire av dem?

Å nei, du skal da slippe å ta på deg noe ansvar for at jeg holder en viss avstand til Solstad. Han er bare ikke "min tekopp", av årsaker jeg ikke har helt klart for meg.

Med ditt siste bidrag er det nå foreslått fem svenske bøker. Barabbas er den eneste som er kommet med på den endelige lista så langt, for ingen andre har førsteprioritet eller er foreslått av mer enn en. Kanskje Sverige egentlig hadde alt for mye å by på?

Av Kallifatides har jeg bare lest Plogen og sverdet, som jeg vagt husker som ei både brutal og humoristisk bok. Kjærligheten har jeg begynt på flere ganger og lagt vekk etter ganske få sider. Noe med språk og betraktninger som jeg ikke ble fortrolig med. Men den står stadig på leselista, så en gang skal jeg vel knekke startkoden og komme meg gjennom den.

Av Solstad har jeg hittil bare lest Gymnaslærer Pedersen ... og ble bare sånn passelig revet med av den særegne stilen - og etter omtalen din er jeg enda mindre fristet til å lese mer av ham.

Og så gikk Hemingway bort og ble en klassiker sjøl. Skjebnens ironi ...

Ehmm ... hvorfor kan vi ikke stemme på vårt eget forslag -?

... for ikke å snakke om katten!

Ypperlig strandlektyre!

Ukjent soldat var ett av mine forslag i forrige omgang - da som "klassiker". Det var kanskje derfor den ikke dukket opp i hodet mitt denne gangen. Et godt forslag er det i alle fall.

For øvrig er jeg enig med Karin når det gjelder Thomsen: Hysterisk morsom til tider, men kanskje ikke helt egnet som diskusjonsobjekt.

Det virker ryddig og greit for oss "menige", men du verden for en jobb du har tatt på deg!

Jeg har ingenting imot å lese om igjen bøker jeg har lest før. Tvert imot: Synes jeg det samme om boka som før? Finner jeg nye sider som jeg ikke oppdaget første gangen? Det interessante ved samlesing er jo å få nye vinklinger og innspill.

(Jeg har faktisk lest alle fem - de fire første for leeenge siden, den siste nokså nylig, men i en lesesituasjon som ikke var gunstig mht. konsentrasjon og fordypning).

Som vanlig alt for mye å velge i, men her er mine forslag, i prioritert rekkefølge:

1. Renhetens pris (Bergljot Hobæk Haff, Norge 1992)
   Haff er en av de mest produktive norske forfatterne i etterkrigstida og har fått strålende kritikker for mange av utgivelsene sine, blant annet denne. Setting: Spania under inkvisisjonen.
2. Varulven (Aksel Sandemose, Norge 1958)
   Forfatteren trenger ingen nærmere presentasjon. Dette er boka bak Cornelis Vreeswijks Felicias svenska suite.
3. Der vi engang gikk (Kjell Westö, Finland 2006)
   Kritikerrost, finlandssvensk, med utgangspunkt i det Helsingfors som engang var, Finlands turbulente historie, og fram til dagens finske samfunn.
4. Skimmer (Göran Tunström, Sverige 1996)
   En av mine yndlingsforfattere. Hentet mye av stoffet sitt fra barndomstraktene i Sunne, men denne boka har handling fra Island.
5. Profetene i Evighetsfjorden (Kim Leine, Danmark 2012)
   Rykende fersk vinner av Nordisk Råds litteraturpris, norsk/dansk forfatter som skildrer det danske "herrefolkets" regime på Grønland fra slutten av 1700-tallet.

Jeg er visst ikke helt ferdig med denne boka. Den har surret i hodet mitt; jeg har grublet over denne fortærende tittelen "Solnedgang og soloppgang" og lest andres kommentarer, og plutselig slår det meg at jeg savner Mary Garth, både i mine egne og andres kommentarer. Riktignok nærmest en biperson, men dog. Hun hører ikke til "den uproduktive klassen", hun framstår som et ærlig, jordnært menneske med sunn fornuft, og hun er en av dem som blir i Middlemarch. Fred Vincy er en av dem som tråkker ut av middlemarchernes sirkler - og lykkes, med Mary ved sin side. Og godtas, med visse skeptiske forbehold. Kanskje håp om soloppgang for Middlemarch likevel, med tid og stunder?

Der kom det enda ei bok på ønskelista mi!

Jeg greier ikke å være så begeistret som flere andre her inne, selv om jeg syntes det var ei riktig trivelig bok. Sammenlikningen med Hundreåringen ... og Kollektivt selvmord forstår jeg ikke helt: Begge disse er jo elleville historier med enkelte innslag av samfunnskritikk - mens En mann ved navn Ove er ei alvorlig historie fortalt på en ellevill måte.