Bokelskere.no

Takk for tips, men nå har jeg altså bestilt den fra Ark, etter tips fra Lillevi. Alt blir klart og betydelig har jeg i hylla.

Denne gangen må jeg visst melde pass, hvis det ikke er noen som kan bistå med gode råd. Boka finnes ikke i handelen, ikke i de antikvariatene jeg har på lista mi, ei heller på biblioteket mitt. I utgangspunktet var ikke dette ei bok jeg ville ha prioritert, så å sette himmel og jord i bevegelse for å få tak i den, er ikke aktuelt, og lesing på brett/skjerm er ikke mi greie. (Ergerlig likevel å gå glipp av en for meg aldeles ukjent forfatter med en så omfattende bibliografi!)

Når det gjelder mitt eget forslag, Alt blir klart..., er visst situasjonen den samme, har jeg skjønt. Kanskje vi skulle enes om en ny regel i lesesirkelen: Alle som foreslår bøker, sjekker om den aktuelle boka er å få tak i?

Jeg har gitt opp denne forfatteren. Friskt pust i norsk bokverden med Salme ved reisens slutt og Falketårnet. Og Beretninger om beskyttelse 1 ble jeg trollbundet av for mange år siden! Jeg så spent fram til oppfølgeren, som Fosnes Hansen hadde lagt opp til. Etter noen år og flere bøker begynte det å ane meg at Beretninger om beskyttelse 2 aldri ville se dagens lys. Omtalen din her minnet meg på det: Fascinerende opptakter fører ikke alltid til vellykka (om i det hele tatt noen!) fortsettelser hos denne forfatteren.

Rett inn på ønskelista. Det samme, i litt andre innpakninger, har jo skjedd med minoriteter her i fedrelandet også. "Dannelsesopphold" - javisst!

Kjøpe en halv gris har jeg aldri gjort, men i mange år gikk jeg og engstet meg for å vinne en halv gris! Det var vanlig at diverse organisasjoner hadde stort høstlotteri, der førstegevinsten ofte var nettopp en halv gris. Det lokale kulturlivet vil man jo gjerne støtte, så lodd kjøpte jeg sjølsagt. Heldigvis har jeg aldri hatt vinnerlykke. Slike "grisegevinster" ble det vel slutt på før århundreskiftet, men så skrekkelig lenge siden er det jo ikke!

Jeg mener å huske at det var du som foreslo Ishiguro sist også - hva er da mer naturlig enn en oppfølging av suksessen?

Jeg har vært i tenkeboksen ei stund og har ikke greid å bestemme meg før nå. På den ene sida vil jeg gjerne lese mer av det jeg har i "ulest-hylla", men så har jeg altså en del bøker jeg har lest tidligere (og likt godt) som jeg gjerne vil gjenlese fordi både innhold og persongalleri er kommet litt på avstand i løpet av en del år.

Nå har jeg tenkt ferdig og landa på det siste alternativet. Mitt forslag er Jonathan Safran Foers Alt blir klart og betydelig. Det jeg i særdeleshet husker fra denne boka er språket, som fikk meg til å le høyt flere ganger. Men selve problematikken som tas opp, er ikke spesielt morsom. Ei god bok som jeg tror kan føre til gode diskusjoner.

Jeg har tenkt de samme tankene som deg, men går likevel for en ny omgang. Så får vi se hvordan det utvikler seg uten deg og Kjell.

Her må det være noe muffens. Boka heter da vitterlig Nektar i et såld, noe som også går fram av tittelen på forsidebildet. Men når man søker på den rette tittelen her på Bokelskere, får man ingen treff. Mystisk!

Litt forut for din tid nå, kanskje?

Jeg har en følelse av at Eliot kanskje ikke nærmet seg så mange av disse kattene. (Løse rykter om heltemodig og/eller aggressiv atferd plukkes vel opp - og brukes - av en oppmerksom åndsstørrelse?) At han sannsynligvis heller ikke kjente til så mange hunnkatter, kan man jo også ha en mistanke om. I hine hårde dager sto de vel på kjøkkenet og fødte levende unger, i likhet med annet hunkjønn.

Jeg skulle nok hatt Eliots original ved sida av Paal Brekkes gjendikting, ikke minst for å sammenlikne kattenavn! Men det hadde jeg ikke, så jeg lot meg glatt begeistre over Brekkes sprelske og kreative rim. Det er altså ikke gjendikterens feil at denne sagnomsuste klassikeren bare får terningkast 4 fra meg. Det er Eliots skyld - for her er det bare hannkatter det dreier seg om. Shame on you, Eliot!

Jeg husker at jeg i ungdommen leste noen bøker av Hans Martin, lånt på biblioteket og brakt tilbake dit etter kort tid. Svært lettleste og ikke særlig minneverdige, etter hva jeg husker. Å google navnet hans gir magert resultat, så jeg antar at han ikke har satt dype litterære spor etter seg. Men les den, du, og fortell gjerne hva du synes!

Enig med deg! Jeg kan ikke helt forklare hvorfor jeg ble så betatt av denne boka - kanskje det var den nøkterne skrivestilen. Det skjedde dramatiske ting både før og under den drømmeaktige reisen, men de er fortalt på en så udramatisk måte at man smiler mens man leser. Og utviklingen i forholdet mellom kvinnen og gutten er jo rørende og bidrar til en bedre forståelse av hovedpersonens utvikling. Jeg ser at det er ulike meninger om boka, men jeg likte den faktisk bedre enn både Arr og Frøken Island som begge er gode bøker.

Jeg tror du kan ta det helt med ro - bøkene er såpass surrealistiske på individ-nivå at de færreste vil avskrekkes - ikke engang tvilling-farmødre. Gratulerer, forresten!

Har du lest den første boka, veit du litt om ytre omstendigheter, men de to neste bøkene snur opp ned på en del av inntrykka fra den første. Jeg syntes bok nummer to kanskje var et hakk mer mystisk enn de to andre, men her skal jeg ikke røpe mer. Håper du får leselysta tilbake!

Vi er flere som har registrert en del litt eiendommelige bokomtaler i det siste; jeg prøvde meg med en aldri så liten bemerkning i sakens anledning, men enten falt den ikke i god jord, eller så har den gått "hus forbi" eller blitt misforstått. Ingen stor sak - folk får vel holde på med sitt hvis de har glede av det.

Ingen omfangsrik trilogi, disse tre bøkene jeg nylig har fullført. Til gjengjeld er den både innholdsrik og tankevekkende: Hvordan arter livet seg for et menneske som bare har vage minner om barndomsopplevelser som har etterlatt et savn av de mest grunnleggende behov: Tilhørighet og røtter?

Et tvillingpar blir skilt fra hverandre i tidlig barndom, men ikke så tidlig at de visker ut minnet om hverandre. Resten av livet bruker de tida til å lage fantasibilder av hvordan livet kunne ha vært og hvordan de kunne ha takla alle utfordringene de fikk. Alltid er de på leiting etter hverandre i et krigsherja område der språk blir fremmede, der grenser blir flytta og der myndighetene stadig innfører nye restriksjoner.

Fascinerende og brutalt å lese om barns usentimentale fantasi og kreative evner. Nesten surrealistisk, men i høy grad troverdig når man sammenholder alle "løgnene" og relaterer dem til barnesinnets opplevelser og til de konkrete fakta. Her vekkes det blanda følelser, alt fra beundring til vemmelse.

Denne trilogien anbefales sterkt, men husk å lese bøkene i riktig rekkefølge! I denne tredje boka avsløres det etter hvert fakta som gir bakgrunn for noen av gåtene i de første bøkene, så ikke les denne først!

Og så må jeg tilføye: Disse bøkene hadde jeg aldri hørt om før jeg leste en omtale her på Bokelskere. Jeg husker ikke hvilken bokelsker det var, men "til den det måtte angå": Mange takk!