Bokelskere.no

Tante Sofie i Folk og røvere i Kardemomme by var et fruentimer. En litt streng og spiss dame.

Dårlig språk, mange feil og svak historie, fører som regel til at jeg avbryter. Men siden jeg stort sett alltid sjekker kommentarer og terningkast her inne, før jeg bestemmer meg om jeg skal lese en bestemt bok, er det ytterst sjelden at problemstillingen m.h.t. avbrytelse blir aktuell.

Har erfart flere ganger at noen bøker krever et spesielt humør. Er jeg ikke i rette humøret, legger jeg den bort noen dager. Det hjelper ofte :-)

Har selv en tendens til å begynne på mange bøker samtidig ( rekorden min er vel 5 bøker under lesing parallellt) . Om boka viser seg å gi et dårlig inntrykk første halvdel, skummer jeg gjennom resten av sidene for å se om den tar seg opp mot slutten. Noen gang tar jeg noen dagers eller ukers pause fra boka. Det er sjelden jeg avbryter fullstendig.

Dersom du leser en bok du på forhånd hadde store forventninger til, og relativt tidlig i lesingen må erkjenne at boka ikke synes å være så god som antatt: Abryter du den da umiddelbart ? Eller gir du boka en "ny sjanse " - f- eks at du bestemmer deg for å lese til ca halvveis, for så å bestemme deg om du skal avbryte ? Eller har du et uforanderlig prinsipp om at alle bøker du starter på, skal fullføres, uansett kvalitet ?

For at jeg skal lande på terningkast 6, må for det første historien være god, Det vil si at den må fange min interesse og mitt engasjement på en slik måte at jeg /helt/delvis glemmer tid og sted., rett og slett fordi jeg lever meg så sterkt inn i det som forfatteren formidler. For det andre må språket være godt, med god flyt. Fritt for skrivefeil, lange setninger og uten overdreven bruk av klisjeer. Jeg har lest endel bøker der dårlig språk har skjemmer leseropplevelsen mye. Og for det tredje, er det ofte et tegn på en 6er bok dersom jeg ikke ønsker at historien skal ta slutt.
I det siste har jeg lest en del bøker som har medført terningkast 6 fra min side. Men dette betyr ikke nødvendigvis at det skrives flere "sekserbøker" nå, i forhold til tidligere. Tror nok noe av grunnen til at jeg har gitt mange seksere, er at jeg har vært mer kresen med hensyn til hvilke bøker jeg velger å lese. Før i tiden hadde jeg en tendens til å velge bøker mer tilfeldig, uten å "kvalitetssjekke" dem først :-)

Synes bøker i hyllene er utmerket dekorasjon :-)

Har brukt biblioteket siden jeg var 6 år Vil tippe at lånte bøker utgjør ca 90 prosent av bøkene jeg leser. Resten kjøper jeg brukt, eller på salg i bokhandlene. Har rett og slett ikke nok hylleplass til å eie alle bøkene jeg leser. Økonomisk er det også, selvsagt :-)

"Balansekunst" av Rohinton Mistry skal innledes denne helgen. P.g.a. bokas lengde vil den nok sette sitt preg på neste helg også :-)

" Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og "Thomas F`s siste nedtegnelser til allmenheten" er to eksempler på korte bøker jeg har lest, og som jeg likte.

Dette er ein klassisk og stemningsfull, men litt stilleståande krimroman. Boka egnar seg ikkje for dei som ikkje kjenner til serien om Lynley og Havers frå før. Du bør ha ein viss bakgrunnskunnskap og kjennskap til gjennomgangsfigurane i serien for å ha utbytte av Denne dødens kropp.

Dette er ikkje ei bok du rasar gjennom. Elizabeth George byr som vanleg på heile pakka: Eit par mord, eit svært stort persongalleri, fleire perspektiv, psykologi og sosialt engasjement, geografiske og historiske forhold og grundige skildringar av eit møysommeleg politi-/etterforskingsarbeid. Handlinga sneglar seg avgarde - puslespelbit for puslespelbit - og det vert sanneleg både intenst og spennande - etter kvart. Innimellom får lesaren også glimt frå ein psykolograpport om tre barn som har drept eit barn og som tilsynelatande ikkje har noko med dei øvrige handlingane å gjera. Men som lesaren skjønnar: Denne delen er vesentleg. Viktig for handlinga, samanhengen og oppklaringa.

Denne dødens kropp er velkomponert, fengande og lesverdig. Ho har gode skildringar og ei puslespelaktig handling. Eg likte i grunnen boka veldig godt, - ein tjukk kriminalroman som ein verkeleg kan synke ned i godstolen saman med er berre herleg, - men det er særleg to ting som trekker ned i mi vurdering:
For det fyrste: Boka er altfor lang, altfor omstendeleg og detaljert. Eg likar godt at ei bok kan ha fleire forteljarstemmer, mange ulike perspektiv og ei omfattande handling, men vel 800 sider er i overkant. Det går rett og slett for sakte.
For det andre: Språket, oversetjinga og korrekturlesinga. I store deler av boka flyt språket rett nok greitt, men eg har funne setningar som har vore heilt ubegripelege, - og det tyder på dårleg oversetjararbeid. Det finst også fleire skriveleifar og rettskrivingsfeil.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.