Bokelskere.no

Alle bøkene referert til i Gilmore Girls, part 1.
Minus et par stykker jeg ikke fant. Her skal det leses! :)

Katarina er en av de peneste og flinkeste jentene på skolen. Til tross for dette er hun ikke populær blandt jentene. Guttene derimot, digger henne! Hun har en god venninne, Kristin, og så har hun kunsten. Katarina elsker å male, og særlig er hun opptatt av Frida Kahlo. Hun har det fint i sin lille boble, men så sprekker den. Kristin begynner å henge med "jentejuntaen", tre av de slemmeste jentene på skolen. Og så er Martin der, som er så forelsket i henne... Katarina blir sammen med ham, selv om hun egentlig er forelsket i kunstlæreren Mikkel. Hjemme er det heller ikke enkelt. Moren har noe som ligner depresjon til tider, og dermed blir Katarina og lillebroren Theo overlatt til seg selv. Faren kjenner hun ikke.
Når alt står på som verst, finner hun det befriende å kutte opp armene sine, la blodet og smerten flyte.

Boka er helt grei, men jeg skulle ønske forfatteren hadde gått enda mer i dybden i psyken på karakterene som sliter, Katarina og moren. Det blir litt for enkelt og overfladisk. Historien er heller ikke spesielt original. Men det skal sies at om jeg hadde vært yngre (og ikke holdt på med en liste som omhandler barn/unge og psykisk helse) hadde jeg nok elsket den!

For u-trinn.

Mia er 17 år og blir diagnostisert som manisk depressiv. Boken er delt inn i tre deler: Høst, vinter og vår. I disse delene er hun henholdsvis manisk, depressiv og til slutt noe midt i mellom. Hun er ut og inn på psykiatrisk avdeling og går til tider på mye medisiner. Midt opp i alle dette forsøker hun å finne ut av hvem hun er, og stiller spørsmål til diagnosen hun har fått og bruken av medisiner.

Løes bruker språket på en utmerket måte når hun skiller mellom de ulike sinnstilstandene Mia befinner seg i. Boken virker svært troverdig, og jeg kan ikke si annet enn at jeg likte den veldig godt.

Agnes er 17 år og blir gravid etter en voldtekt. Hun rømmer til London for å bære skammen alene. Heldigvis har hun hellet med seg, og lander en jobb som assistent for en fyrverkerimaker. I hjemmet hans må hun forholde seg de andre personene som arbeider der. Etterhvert som tiden går blir Agnes mer og mer desperat - hva skal hun gjøre med barnet? Hun legger en plan for å gifte seg med vareleverandøren til verkstedet, men husets herre ser med skepsis på dette.

En ganske treig roman. Det blir aldri ordentlig spennende, og det er mange forstyrrende elementer. Mange av personene forsvinner like fort ut av handlingen som de kommer inn. Hva var egentlig poenget med Lettice Talbot? Slutten hadde jeg ikke sett komme, så den var litt artig. Men om den var troverdig vet jeg ikke helt...

Kommer ikke til å anbefale denne videre.

Jeg ga den en liten omtale i bloggen for noen år siden.

Her er en side om Nordnorsk litteratur - men jeg synes nok at Petter Dass sin Nordlands Trompet hører hjemm her.

Enig med deg - greit å følge med, kikker innom nesten hver dag - og prøver å huske på å legge inn bøker jeg leser.

Jeg er jobber på Pasientbiblioteket på Rikshospitalet, og kommer til å legge til denne boka på en litteraturliste vi holder på å lage som omhandler barn og psykisk helse. Forhåpentligvis kan den videreformidles til noen som trenger den!

Helt i starten av januar lese jeg Linn Ullmann: De urolige - Det er vel det beste jeg leste i januar.
Omtalt i bloggen

Nesten alt som kommer ut av bøker nå, kommer også i lyd - jeg foretrekker lydbøker og det meste av det jeg leser er i lyd. Har omtalt en god del av dem i Reading Randi. Noen av de siste gode lydbøkene jeg har lest er Bjørnstads "Sekstitallet", Hoems "Bror din på prærien" og Linn Ullmanns "De urolige". Mye bra i krimromaner også i lyd.

Spennende fortsettelse av Slåttekar i himmelen - mye å lære her om "de som dro" - Bror din på prærien var nesten like bra som "Slåttekaren". Jeg har omtalt den i bloggen

Takk skal du ha....ja, dette var en hårfin balansegang - det var nesten slik at det tippet over til det "ufine" - men du verden, Linn Ullmann kan skrive - det er det ingen tvil om. Perfeksjonist er hun.

En varm og gripende roman - noen mener den er altfor nådeløs og "dyneløftende", men Linn Ullmann sier selv den er skrevet i kjærlighet til foreldrene og i respekt for dem. Mer om denne i bloggen

Jeg har omtalt tre av han i bloggen. Gater i mørke synes jeg var den beste av de tre. Min omtale

Vet ikke hvor du bor jeg, men jeg klikket den opp på mitt lokale bibliotek, og der var alle i serien "ledig"

Takk for tipset, nå har jeg reservert hennes novellesamling på biblioteket.

Skulle likt å vite HVORFOR du mener det er en dårlig roman(?)

Repeterte nylig denne - leste den for lenge siden. Wonderboy var fascinerende - og morsomt at den/han fikk en oppfølger. (Jeg skal også repetere Fyrsten nå) - Omtalte Wonderboy endelig i bloggen

Jeg "går" lydbøker - nesten alt jeg leser er lydbøker, samtidig får jeg trim - har gjort det i mange, mange år - gikk til jobben, på turer, også når jeg sykler faktisk. Det er lesetiden min det.

Det er lenge siden jeg leste denne, jeg tror ikke jeg heftet meg ved det du spør om - ondskapen er ofte vanskelig å forklare eller å forstå. Det jeg heftet meg mest ved i denne boken, var vel begrepet Hulemannen og symbolikken i dette. Har skrevet noe om det i bloggen min