Jeg skrev om denne boka, en av de beste jeg vet, på bokmerker tidligere i år: http://bokmerker.org/?p=3050
Jeg synes, som med Biopsi, at denne boka er fantastisk. Jeg begynte med Fatso, og har kjøpt, men ikke lest UglyBugly, men jeg synes å huske at Fatso var veldig annerledes. Jeg elsker virkelig stilen Ramslie hadde i Biopsi og nå i Destroyer, det er noe av det fineste jeg leser.
Miniserie på NRK nå i kveld. Denne er jeg spent på.
Så koselig! God jul til deg også og alle dere andre bokelskere. Vi er en herlig gjeng :)
Jeg liker Frode Grytten godt :)
"The Garden Party and other stories" av Katherine Mansfield liker jeg veldig godt. Hun skrev fra et kvinneperspektiv, og kan utfylle litt om du leser mye Hemingway...
To tusen bokelskere, det er imponerende. Gratulerer!
God jul og godt nytt år til dere som jobber med Bokelskere!
Der fikk du sagt det!
Så, hva er det "virkelige liv" og hvorfor er det bare dokumentar - og biografiforfatterne som har noe å si om det? Tror du ikke det forekommer subjektivitet i dokumentarene du leser?
Du kan forresten ikke vite at bøkene du snakker om er visvas når du ikke engang har lest dem. Hvilke romaner har vært så dårlige for deg at du forkaster alle som er skrevet og en gang kommer til å bli skrevet?
Jeg skulle gitt uendelig mye for å få vite hva de tenkte på der de satt. Hvordan denne verdenen så ut for dem. Tenk om det var radikalt annerledes enn det jeg så? Full av glede over skinnsofaens mørke lær, kaffens svarte flate og beske smak, for ikke å snakke om den gule øya av vaniljekrem midt i butterdeigens buktende og oppsprukkete terreng. Tenk om hele denne verden sang i dem. Tenk om de var fylt til bristepunktet av denne dagens mange gaver.
Hvorfor skal du ikke være interessert i det som foregår i andre menneskers skaller? Du er ikke alene i denne verden, vet du. Det finnes selvsagt felles forståelser av ting, men det finnes enda flere subjektive forståelser, tror jeg, for vi er så forskjellige alle sammen.. Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal lese, men jeg synes det er underlig hvor kritisk du er til romaner. Hvorvidt du går glipp av noe eller ei kan ikke jeg svare på, fordi jeg ikke er deg og fordi jeg ikke er kjent med det du liker å lese, men jeg tror at du overser noe viktig. Men igjen, hvis det ikke gir deg noe skal du heller ikke ta deg bry med å lese det, det bare virker som du kritiserer alt som faller under kategorien romaner uten egentlig å ha lest så mange?
Takk for bra svar!
Det er nettopp det jeg mener, at enhver person definerer sin egen virkelighet, og det er denne definisjonen jeg er nysgjerrig på :)
Det mest konkrete vil vel være Min Kamp av Knausgård som er årets mest omtalte bok(bøker)..
Hva skjer med dere når dere får vite at en bok er selvbiografisk? Nå tenker jeg i hovedsak på romaner. Blir dere skremt av det? Slutter dere å lese den? Forandrer dere holdning til boken og leser dere den på en annen måte? Tror dere at det finnes noe selvbiografisk i alle bøker?( For det er vel lettere å skrive om det vi kjenner best til, nemlig oss selv, eller er det oss selv vi kjenner best til?) Hvorfor skrives det selvbiografiske og hva er intensjonen?
Jeg bare tenker høyt og er nysgjerrig på hva dere andre tenker og mener, både fordi flere hoder tenker bedre enn ett og fordi jeg holder på med en oppgave.
En ting til jeg lurer på er definisjonen av ordet "virkelighet". Hva er deres definisjoner?
Jeg reagerte ikke på ordet "mannen" for tittelen hadde ikke hatt samme effekt på meg hvis den hadde vært" Gutten som elsket Yngve" eller " Ungdommen som elsket Yngve". Den handler jo tross alt om ungdommer som lever i sin beste og mest usikre tid, syttenåringenes univers som preges av en storhet uten grenser og da blir spekulasjoner om Jarle og hans omgangskrets er menn eller ei helt uvesentlig for meg. Jeg synes det er en utmerket tittel som beskriver akkurat hvordan det hele henger sammen og hvor stor og viktig forelskelsen kan være, og hvilken plass den forlanger i sin helhet og sine øyeblikk.
Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine da jeg leste dette alle gangene det ble gjentatt i boken, så jeg gjorde begge deler.
En nydelig liten bok! Her kommer du garantert i julestemning.
Sneen daler
Sneen daler tyst og tæt
overalt derude,
pusler sommerfuglelet
bag den mørke rude.
Hvid er somrens grønne eng.
Alle buske sover.
Dukken ligger i sin seng
med en dyne over.
Stille hjærte. Stille nat.
Stille alt som blunder.
Ene går den sorte kat
i det hvide under.
Halfdan Rasmussen
Så sant så sant!
Denne leste jeg for mange år siden og husker at jeg likte den, men jeg husker ikke hva den handler om. Den var forunderlig og helt annerledes enn alle andre bøker jeg hadde lest.