Bokelskere.no

For en fantastisk merkelig, vakker og kompleks bok. Jeg elsker innledningen, men faller alltid av halvveis uti boka. Jeg må nok gi den et sjette forsøk :)

Husker i dag svært lite av denne boka, som jeg leste for mer en 20 år siden - men faktisk er den grunnen til at jeg i sin tid begynte å studere litteraturvitenskap. Og det er jo ganske magisk å tenke på, eller?

Jeg skal hekte meg på den samme følelsen, svært mye bedre er nok Usynlige byer, men å være i starten av 20-årene og åpne Hvis en reisende en vinternatt, var et litterært sjokk, det rystet hele meg, det sugde meg inn i litteraturen som en kosmisk støvsuger, så uansett om jeg i dag tenker ganske annerledes om denne teksten, ja, til og med synes den er temmelig jålete til tider, så er det bare å rekke opp hendene og klappe for hva den gjorde med meg, hva den spredte av kraft og glede, hva den har utrettet, og det for så mange av oss, altså :)

ja - kom akkurat på noe viktig: jeg var 19, jobbet som praktikant på et arkitektkontor hvor noen av de voksne hadde fått denne boka gjennom bokklubben, men den var jo helt umulig å lese - sa de: og mer skulle i grunnen ikke til, den gang ;)

Enig med deg om at innledningen er veldig bra. Den var så herlig hverdagslig og "full of promise". Men ellers synes jeg boken er ujevn; enkelte partier er ganske spennende og enkelte partier gir ikke mening i det hele tatt (og ikke på en bra måte). Boken irriterte meg egentlig en god del, for her man fikk all denne informasjonen og jeg hadde forventet meg at ting, i hvert fall noe, skulle bli nøstet opp på slutten, men der ble jeg mektig skuffet. Synd, for denne boken hadde så utrolig mye potensiale og jeg hadde sett sånn frem til og lese den. Det er stor forskjell på bøker som er underlige, magiske, absurde etc., og bøker som bare er forvirrende og uklare, sånn som denne. Elsker den første typen, og irriterer meg grenseløst over den andre.

Er det ikke dette som er meningen, at det ikke skal nøstes opp noe på slutten? Jeg har ikke fått lest den ennå selv, men ble veldig veldig fristet av en anbefaling jeg fikk fra en bibliotekar idag. Han mente at mye av boka dreide seg om gleden i å være underveis når man leste en bok. Når man fullfører en historie forsvinner også mye av gleden, det er morsommere å holde på med historien. Derfor er heller ingen av fortellingene i boka her fullført. Så slipper man å bli "ferdige" med dem, men du vil alltid ha dem med deg.

Denne leste jeg for mange år siden og husker at jeg likte den, men jeg husker ikke hva den handler om. Den var forunderlig og helt annerledes enn alle andre bøker jeg hadde lest.

Begynnte å lese boka på bussen mellom Sogndal og Oslo og klarte å glemme den igjen ved bussbytte på Gol (tror jeg). Det var vinter og natt og jeg koste meg veldig så lenge det varte.