Bokelskere.no

Nei, selvfølgelig har jeg ikke lest mange romaner! Det sier seg selv når jeg sier at jeg ikke bryr meg om romaner. Når tid skulle jeg få lest biografiene og dokumentarene som har noe å si om det virkelige liv? Husk på at det hvert eneste år kommer en rekke dokumentarbøker og biografier - pluss hyllemeter med vis-vasbøker som spesielt den kvinnelige befolkning kaster seg over og kaller BØKER. Jeg regner ikke slikt for bøker.

"Herregud mann" for å sitere Jarle Klepp, men han har jo ikke du lest om. Han er jo ikke en ekte person.
Liknende diskusjoner som dette foregår i en rekke tråder nå. Hva prøver du å oppnå? Du har fått sagt ditt. De aller fleste her er uenig, og dette kan vi diskutere til vi blir blåcyanotisk i ansiktet, men vi kommer ingen vei. Det eneste du oppnår med dine ufine kommentarer, er spydige kommentarer tilbake. De fleste aktive her inne har for lengst plassert deg i "personlighetsforstyrret tulling" kategorien. Jeg har for lengst sagt at du skal få mene hva du vil, men det holder å si det en gang! Hvor langt skal du trekke ut dette "Jeg misliker romaner" tullet ditt? Hvor mye surhet skal du spre her inne? Kan du ikke bare holde fred?

Hva er det dere har drevet med her inne før jeg kom med mitt? Jeg forstår jo at det er romanene som står dere hjerte nærmest. Har dere bare drevet og skrytt av hverandre og pisset hverandre på ryggen siden dette nettstedet ble åpnet? Da har dere gjort opp regning uten vert, skal jeg si dere. Da lever dere i en verden som bare står på tre bein - det viktigste beinet i litteraturen mangler dere; nemlig dokumentarlitteraturen. Personlighetsfortyrret tulling? Mon det. Men det kan stilles mange spørsmål ved Margit Sandemos mentale habitus når hun trekker fram sine "små hjelpere," osv. Hun er for mange en stor og elsket romanforfatter. Er hun ikke?

"De fleste aktive her inne har for lengst plassert deg i "personlighetsforstyrret tulling" kategorien."

Til linjene ovenfor vil jeg bare si at jeg føler meg godt til rette i det selskap jeg er havnet i. Til slutt blir jeg bedt om "å holde fred." Hva betyr det?

En bør se nøyere på voksne som leser unaturlig mye barnslig litteratur

Vet du - dess mer barnslig og virkelighetsfjern "litteratur" folk leser, dess mer tviler jeg på dem som mennesker. Vi hadde en i familien som gikk for å være så intelligent at han omtrent kunne Lov om folketrygd utenad. Han var til og med på TV og representerte en organisasjon som skulle gå de trygdede til hånde i slike saker. Denne mannen som på denne tiden var middelaldrende var så veldig glad i å lese tegneserier. Alle slag tegneserier, men Donald var visst favoritten. Han lå ofte i timevis på sofaen og åt sjokolade og leste tegneserier - stabler av sjokolade og tegneserier. Plutselig hadde noen jenter begynt å snakke om denne karen. Det viste seg at det var "mer" med denne mannen enn tegneserier. Han hadde drevet og plukket på jentunger helt ned i 12-årsalderen - fotografert dem nakne, og sånn. Det forteller meg at voksne som er særlig opptatt av slik litteratur skal en være på vakt overfor -.

21. des. 2009

Jaja. For det første så er jeg helt sjokkert over at du poster dette som et argument mot oss som liker skjønnlitteratur. Det er vel forskjell på Donald Duck og Lars Saabye Christensen? Det virker som det eneste du er klar over eksisterer av skjønnlitteratur er Knut Hamsun, Margit Sandemoe og Mannen som elsket Yngve(noe du nylig oppdaget og valgte å henge ut her inne)? For det andre, enig med de som kom med følgende utsagn "FLAUT!". En gammel, sur mann som ikke har noe annet å gjøre enn å drive usakelig kritisering av andres litteratursmak på internett...

Har du begynt å gjenbruke kommentarene dine? Denne har jeg jo lest før. Hadde lovd meg selv å ikke la meg provosere til å svare, men nå gikk jeg jammen på limpinnen likevel. Uansett - det er noe med argumentasjonen din her som ikke er logisk. At a nødvendigvis skal føre til b her, ser jeg ingen sammenheng i.

Uff,ja. Jeg er jo helt enig med Jan og deg. Samme støtende kommentar har jo blitt skrevet i en annen tråd. Nå skal jeg derimot gå tilbake til den opprinnelige planen og tie. Det finnes alt for mye spennende å diskutere på dette flotte nettstedet:)

Gjenbruk? Jeg synes heller det de som leser hyllemeter om andres kjærlighetsopplevelser kan kalles gjenbrukere. At de aldri blir leie! Straks deres egne forhold skranter kaster de seg over kjærlighetsromanene og leser om andres "livslange lykke."

Og med de ord, forsvant mitt siste håp om du er en seriøs debatant.

Si meg hva du leser...

Er det ikke noe som heter: Si meg hva du leser, og jeg skal si deg hvem du er?"

Kjenner du mange slike folk, eller er dette en voldsom generalisering og svart-hvitt-tenkning?
Og blir man ikke ganske paranoid hvis man går rundt og er redd for folk fordi en eller noen få oppfører seg på bestemte måter?
Hva er UNATURLIG mye barnslig litteratur? Går det an å lese unaturlig mye annen litteratur også?

Ja, jeg har "kjent til" flere slike. Jeg er nokså sikker på at det er noe som går igjen. Vi hadde en nabo i Tromsø der jeg bodde som også var så veldig opptatt av tegneserier. Han var vel litt over 20 da noen jentunger kom hjem en dag og fortalte at X hadde lekt doktor med dem og tatt temperaturen på dem! Han bodde sammen med mora si som jobba fulltid. En tid etterpå sto det plutselig kø i trappa op til 3. etg. der han bodde av fedre og mødre som ville ha et ord med "doktoren."

Kjære Harald Jens Johansen; som vi sier på mine kanter:

"nå må du pigede bruga ved"...!!

Er dere uten både bryst og rumpe?

Kjære deg, Hildegull! Synes du jeg er fæl? Egentlig vil jeg ikke være det, men det kan hende at enkelte her inne er blitt såret av det jeg har sagt om endel av den såkalte "litteraturen." Jeg er ikke så ille, må du tro - utenom diskusjonene om litteratur er jeg vel egentlig nokså pålitelig mann. Jeg var i flere år støttekontakt for trengende i Tromsø kommune, og jeg har lett for å komme i kontakt med folk - spesielt mennesker som er litt annerledes enn andre. Til slutt vil jeg si: at dersom dere synes at jeg er støtende og sårende i mine uttalelser, så betyr bare det at dere har svømt rundt i en andedam her inne som nå er blitt forstyrret. Dersom dere ikke er såpass "stiv i busta" at dere er i stand til å forsvare deres synspunkter så er det vel best dere betror dere til dagboka under hodeputa.

Bjørnstjerne Bjørnson sa om sin dikterkollega Henrik Ibsen: "En sånn spjæling, uten bryst og uten rumpe." Var ikke det friskt sagt?

Jeg synes jeg er i stand til å forsvare mine synspunkter jeg!! Men du er jo ikke mottagelig for mine utrolig gode synspunkter du Harald...:-)

Høres ikke bra ut. Sa han noe om at det kom av lesingen?

Har hørt om bibliomane folk, men en mani er vel en slags sykdom. Det viktigste er etter min mening å kunne skille mellom fiksjon og virkelighet, dvs. at man går tilbake til den virkeligheten som befinner seg utenfor bokverdenen etter lesingen. Det finnes vel ordtak for det meste. Det er vel mye mer enn lesingen som forteller hvem en person er. F.eks. hva man spiser, osv. osv.

Jeg vet at du mener dette om romaner, og det er helt greit, men du har sagt det og nå gjentar du bare deg selv i en drøss av diskusjonstråder. Det er bare flaut, derfor kan du holde fred om akkurat det temaet. Jeg tror du vet hva jeg mener...
Til det andre - vi slikker ikke ryggen til hverandre her. Jeg personlig er daglig fundamentalt uenig i mye som skrives her.
Bra du har funnet deg til rette.

For å sitere deg: "vis-vasbøker som spesielt den kvinnelige befolkning kaster seg over ..." Feilen er ikke at du ikke vil lese romaner, men holdningen du viser ovenfor de som gjør det. Du er en besservisser av verste slag, og at du i tillegg viser nedlatende holdninger som jeg ikke akter å tolke hva bunner i. du har hatt min oppmerksomhet lenge nok.

Der fikk du sagt det!

Så, hva er det "virkelige liv" og hvorfor er det bare dokumentar - og biografiforfatterne som har noe å si om det? Tror du ikke det forekommer subjektivitet i dokumentarene du leser?

Du kan forresten ikke vite at bøkene du snakker om er visvas når du ikke engang har lest dem. Hvilke romaner har vært så dårlige for deg at du forkaster alle som er skrevet og en gang kommer til å bli skrevet?

Selvfølgelig forekommer det subjektivitet i både dokumentarer og dokumentarromaner. Men i og med at de hendelser som omtales er virkelige kan mye av det som fortelles etterprøves. Ofte blir det skrevet flere bøker om samme person (om Hamsun, Hitler, Stalin, os.v.), og ved å lese historien fra flere hold kommer en nokså nær det som hendte. Eller om man leser flere biografier om Margit Sandemo av helt forskjellig tenkende personer vil man få et balansert bilde av hvordan Sandemo er, tenker og arbeider. Ved å lese om totalt oppdiktede personer og hendelser kan en ikke etterprøve noe som helst.

Ja, og det er jo en del av oss (bl.a. jeg) som har latt seg lede inn i diskusjonen uten å kommentere bokens tema. Man lærer vel etterhvert.

Akkurat. Det er det som er så fint med oppdiktede personer og fiksjonslitteratur. Man slipper å etterprøve. Man kan likevel lære mye om land og folk(-esjel) ved å lese GODE romaner. I tillegg VET man - tror jeg - at personene er oppdiktet.

Uhum...jeg siterer fra Caplex:

Artikkel
Bok

Bok: en samling skrevne el. trykte ark som er samlet mellom to permer. Den moderne trykte b. har hatt mange forgjengere. Sumererne og babylonerne skrev på våte leirtavler, kineserne oppfant papiret ca. år 100 e.Kr., egypterne brukte papyrusruller og senere pergament. Boktrykkerkunsten gjorde b. til det første massemedium.