At den som har et fang ingen får sitte på, kan umulig ha en munn som bruker gode ord.
Saken er ganske lik Robert Hermansen ( Røde Robert ) Store Norske Spitsbergen Kulkompani.
Skal man få no gjort, må man kunne se litt mellom fingrene.
Se bare i ettertid hva som har skjedd med disse selskaper.
Les boka Røde Robert av Otto Ulset.
Skjønner ingen ting, leste til side 122, der ga jeg opp. Beklager.
Et folk av søndagsmoralister og fredagsfylliker. Et folk av kverulanter og bygdetullinger, av skrythalser og syvsovere. Et folk som har grepet efter stjernene, og som knapt nok duger til å plukke tyttebær.
Fin lettlest bok, burde kanskje vært obligatorisk på barne eller ungdomskolen.
Etter å lest denne boken, må jeg lese alle andre bøker av Dostojevskijs på nytt.
Flott bok, jeg tror Henrik Ibsen ville ha sagt, dette er en bok man ei skal sluke, men for å se hva man kan bruke. Dette er en bok jeg har flest unnestrekninger.
Er du sikker på at den som alltid snakker deg etter munnen er din beste venn? sa jeg. Kanskje den som våger å si deg imot viser større troskap.
Svjatoslav fikk en ydmykende død, >> sa hun. << Han ble overfalt og drept av fiender som hugg hodet av ham og laget et drikkekar av skallen hans. Er det slik du ønsker at det skal gå med deg >>
Hoppeløp
Fattigfornemhet
Forresten, lykkelig er de mennesker som ikke har behov for å låse etter seg, synes De ikke? Sa ha leende, henvendt til Sonja.
Jager du flere harer på en gang, fanger du ikke en eneste.
Er du ute etter historiske bøker, kan du begynne med Don Quiote av Miguel Servantes Saavedra. Krig og fred av Leo Tolstoj, Anna Karenina av Leo Tolstoj. Stille flyter Don av Mikhail Sjolokhov. Dette er noen fantastiske verk. Lykke til :0)
Etter alle disse dagene visste han nå at en statsrådspost ikke kan takles som en jobb, men må aksepteres som en tilstand.
Som Henrik Ibsen ville sagt, har << protestert for all verden, men fulgt villig med på ferden >>.
Linje 1 fra Nationalteateret stasjon kalles trikk når den går vestover og T-bane når den går østover. Sånn har det alltid vært.
Overfor venner hadde rasjonelle Jon i mange diskusjoner lenge hevdet at døden var den naturligste ting i verden, noe vi alle bare måtte lære oss å ta som en del av livet. Når gamle foreldre dør, var det derfor ikke sorg, men takknemlighet og gode minner som burde være den mest naturlige reaksjonen, mente Jon. Inntil han mistet sin far. Og fortalte vennene at sorgen og savnet gikk mye hardere inn på han enn han noen gang hadde forestilt seg.
Den Gud gir et embete, gir han også forstand.
Kvalitet i arbeid, kvalitet i produkt.