Det er alltid moro å lese bøker av debutanter. Det er ekstra spennende, for man vet aldri hva man får.
Lang lang rekke er en krimbok som ble publisert i fjor og den er selvpublisert. Noe som er modig. Man må ha stor dose selvtillit og lidenskap for å gjennomføre noe slikt, og det er beundringsverdig. Det ser kanskje lett ut å gi ut en bok, men tviler på at det er det, og derfor er det kjekt med selvpublisering. Hvis det er noe man virkelig brenner for.
Innestengt sinne som må ut
Handlingen i denne krimboka er om hevn og den er noe sadistisk for å advare om det, hvis noen ikke er fan av det. Men absolutt en bok for de som tåler det. Selv har jeg ikke noe i mot det. Utfordrende bøker er bare et pluss. Lang lang rekke er om Carl Fredrik som er tørst etter hevn etter å ha vært en insatt i mange år. Han ønsker å ta hevn over nettverket som har tatt fra ham hans elskede for godt. Han har sin egen måte å finne dem og operere på, og det viser seg at nettverket han ønsker å ta hevn på, er større enn han kanksje først trodde. Han er heller ikke alene om å ta hevn på de samme folka. Hvem og hvorfor, og vil deres vei møtes? Blir det muligens et lite samarbeid?
Begynnelsen for min del var noe treg og utfordrende. Det tok litt tid å komme seg inn i det, og leve seg inn i handlingen, for var usikker på om det var en bok for meg. Men lesingen og handlingen gikk lettere jo mer jeg leste, og etter hvert gikk lesingen av seg selv. Kapitlene er korte, det er ofte skifiting av perspektiv som jeg liker, og handlingen inneholder også en god del reising. Spesielt godt likte jeg delen om Danmark. Da begynte handlingen virkelig å ta seg opp og man får et annet innblikk i karakterene. De blir mer levende.
Fleksible karakterer
Boka tar også opp en del aktuelle temaer som maktkamp, klasseskille og og en hel del annet, men det kan ikke nevnes da noe av handlingen kan bli avslørt. Man blir godt kjent med de fleste karaktererne på godt og vondt, men synes ikke alle relasjonene er like troverdige. Noen blir godt kjent litt vel fort. Men likte godt at karakterene ikke befant seg på samme sted hele tiden. Det gjorde handlingen mer realistisk. Fikk også sansen for aggresjonen til Carl Fredrik han følte de gangene han virkelig fikk velte seg inn i rollen sin.
Ble ikke helt forelsket i Lang lang rekke. Likte voldeligheten og hungeren etter hevn, men som nevnt slet jeg litt i begynnelsen med å holde på interessen og vil påpeke at slutten kanskje var noe svak og hastverkaktig? Men bortsett fra det, er det en stødig og godt levert krimroman på første forsøk!
Fra min blogg: I Bokhylla
Finmark på 50-tallet: Sammol er på vei til internatskolen, men Sammol vil hjem. Faren sier at hvis han ikke går på skolen, blir foreldrene satt i fengsel; han må gå på skolen. Sammol snakker bare samisk og kvensk, men på skolen må han snakke norsk. Hvordan skal han få til det? Han får ikke hete Sammol lenger heller, men Samuel. Skolen blir et mareritt. Her er han nederst på rangstigen, og blir sovesalens og klasserommets hakkekylling. Han må bli mer norsk, men det er lettere sagt enn gjort.
Dette er en fiktiv historie, men den er likevel sann, for mange samiske barn hadde det nok akkurat som Sammol/Samuel på den tiden. Det er både rystende og skremmende å lese om, og veldig viktig at også dagens unge lesere får et lite innblikk i en mørk del av vår historie.
Synes slutten var litt uforløst og «enkel».
Jeg var spent på romanen Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. Årsaken er at jeg ikke er spesielt interessert i det overnaturlige selv om jeg ikke stiller meg helt negativ til alt rundt dette tema. Men jeg ser f. eks ikke på TV programmet Åndenes Makt. Men på tross av dette synes jeg romanen var god. Knausgård skriver så bra at det skal lite til at jeg liker det han skriver om.
Jeg kjente igjen Knausgårds tilnærming til det hverdagslige fra andre bøker. Men den var annerledes enn andre bøker jeg har lest skrevet av Knausgård. Jeg kjente ofte at pulsen steg når jeg leste. Ubehagelig lesning innimellom. Men min interesse for det overnaturlige er ikke blitt større etter å ha lest romanen. Der er jeg nok mer eller mindre upåvirkelig.
Første delen trekker boka klart opp til en sekser på terningen. Dette er skrivekunst på høyt nivå. Bare beskrivelsen av morens sorg når hun ble enke - fantastisk!
Dette er forfatterens, og den tidligere førstedamens biografi. Den starter med oppveksten i Chicago med foreldrene og den eldre broren, Craig. Familien leier en liten leilighet av en slektning, og det er ikke store plassen, men de er en harmonisk familie. Foreldrene tror på utdanning, og selvstendighet, og det er alltid en diskusjon ved middagsbordet. Søsknene er målbevisste på hver sin måte, og kommer seg opp og fram.
Michelles første møte med Barack, er på arbeidsplassen, der hun skal være veilederen hans en sommer. Det er ikke kjærlighet ved første blikk, men de blir gode venner, før forholdet utvikler seg videre.
Underholdende og interessant historie om en av verdens mest kjente kvinner. Hun virker å ha beina godt plantet på jorda, i likhet med ektemannen.
Boka leses denne måneden i En slags bokklubb.
Jeg blir ikke helt fortrolig med språket til Sarenbrant, jeg vet ikke helt hvorfor, men det er noe med måten hun skriver på, eller kanskje det er oversettelsen. Spesielt i den første halvdelen av boken, etter hvert ble det så spennende at det ikke var så merkbart.
Hanne Midtsund som svar til Ajiniakra :
15:18, 9. mai 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Fahrenheit 451 av Ray Bradbury av Ray Bradbury
Jeg har prøvd å tenke litt.. på en måte kan det være likheter med «Boktyven» av Zusak.
Ikke mange forfattere skriver så bra om emner som er så tabu! Helt fantastisk, spør du meg. Man må kanskje like at det er litt «on the dark side», men jeg vil uansett anbefale denne og «Der det finst fuglar»! Denne forfatteren skal jeg virkelig følge videre.
På en måte var dette en typisk Karin Fossum fortellerstil, men på en annen måte var den også annerledes. Vi blir presentert for et persongalleri hvor Sejer i starten er litt fraværende og han er mindre fremtredende denne gangen. Men jeg likte historien.
BOKOMTALE: Tistelhonning av Sara Paborn. Leseeksemplar fra Gyldendal
Ebba jobber som coach, forfatter og talkshowvert, men etter at hun ble skilt daler populariteten hennes. Hun mister også sin faste spalte i et blad, men får et oppdrag om å intervjue en en eldre dame; Veronica som har vært lykkelig gift i over 60 år. Likevel klarer ikke Veroncia å glemme sin store første kjærlighet fra ungdomstiden, så intervjuet blir ikke helt som planlagt.
Dette er en søt, hyggelig og lettlest historie. Perfekt for deg som liker romantiske historier.
Denne var kjempefin :)
https://tinesundal.blogspot.com/2021/05/lesingens-snirklete-veier-kains-bok-av.html
Lisbeth Kingsrud Kvisten som svar til Beathe Solberg :
13:06, 8. mai 2021 Diskusjon: Lisbeth Kingsrud Kvisten om Hvem drepte Bambi? roman av Monika Fagerholm av Monika Fagerholm
Ja, du gikk ikke glipp av stort, selv om jeg har forstått at noen elsker boken.
Sarah og Clarissa vokser opp sammen, men utgangspunktet deres kunne ikke vært mer forskjellig. Sarah er slave ved Allen-plantasjen, og Clarissa er datteren i huset. Cornelius er far til begge jentene, men det er kun Clarissa som er ektefødt. Da Clarissa gifter seg, blir Sarah gitt i gave til henne fra faren. Hun må flytte til en ny plantasje, og være Clarissas tjener, men Sarah har drømmer. Helt fra hun var ganske liten har hun fantasert om å rømme fra plantasjen, selv om det er strengt forbudt. Disse planene fører til uforutsette hendelser, og det får uante konsekvenser for både Sarah og Clarissa.
Lettlest om et kjent tema, men med en litt annen vri, der man får historien til både slave og eier.
Leses i Trondheim lesers leseutfording der temaet denne måneden er FNs bærekraftmål nr. 8 - anstendig arbeid og økonomisk vekst.
Handlingen utspiller seg i Nord-Sverige, i et tynt befolket område. Menneskene som bor her, fremstilles om av en ganske eksentrisk art. Den mest eksentriske av dem alle er nok gamle Vidar. Det sies at han er styrtrik (på penger tilegnet på noe fordekt vis). Likevel lever han ytterst sparsommelig, unner verken seg selv eller familien noe.
Vidar bpr sammen med sin datter Liv og hennes tenåringssønn Simon. Disse holder han et jerngrep over. Da Liv var yngre, forsøkte hun gang på gang å komme seg vekk fra faren. Hun hauket med forbipasserende bilister og bød seg fram til dem. Men hver gang dukket faren opp og dro henne med seg hjem. Trangen til å reise vekk sloknet hos henne etter at Simon ble født.
Bokas handling kommer i gang ved at et brødrepar (den brutale Gabriel og den fredsommelige Liam) kommer en natt for å rane ham. De oppdager den gamle mannen ute på myra. Plutselig høres et pår skudd og Vidar faller død om. Var det en av brødrene som løsnet skuddet?
Etter langvarig leting etter Vidar blir liket hans funnet nedsenket i en brønn. Mistanken rettes mot flere av egnens beboere. Men politiet kommer ingen vei. Det blir Liv selv som til slutt ser. sannheten.
Det som fascinerer mest ved boka er kanskje ikke selve handlingsforløpet, men skildringene av det karrige og øde landskapet i Nord-Sverige og hvordan dette kan ha påvirket menneskene som har slått seg ned der.
Sist sett
