Bokelskere.no

Har lest noen stødige debutbøker allerede i år, og Knokkelstøv av Anders Moe, er en av dem.

Knokkelstøv var en bok jeg skulle lese i mai, men så langt rakk jeg ikke siden jeg leser i vanlig tempo, og noen ganger kommer andre bøker i veien. Å velge en bok å lese er omtrent umulig, når man har lyst til å lese alle bøker man kommer over. Men nå i juni fikk jeg soset meg til å lese Knokkelstøv etter å hatt den den ulest i noen måneder.

En spesiell, liten bok
Denne boka har vært litt synlig, men ikke nok, og fortjener mer oppmerksomhet enn det den har fått, spesielt hvis man vil ha lettlest krim. Boka er på bare 207 sider, men på de få sidene, rekker Moe å skape et helvete. Den er om en far som omtrent har vært fraværende i Tinas liv, som er tenåringsdatteren hans. Han store kjærlighet, Lise, og Tinas mor, dør i en ulykke, og sammen må de klare seg alene. Han har ikke vært mye til far eller sammen med familien, for han har hatt sine oppdrag. Tina vet ikke helt hva han er eller hva jobben hans går ut på, men hun vet at det er noe han ikke burde gjøre, og noe som er risikabelt. Begge to er forbanna og reagerer på sorg på forskjellig måte. Hun liker å teste ham, mens han knasker piller for å dempe angsten. Han vil ut av miljøet han har vært i de siste årene, for å være der for Tina og tenke på hennes sikkerhet. Han vil ut av alt for å skape et vanlig liv før det er for sent. Men å slutte i hans jobb, er ikke det samme som å slutte i et vanlig yrke. Må han gjøre opp for seg, eller kan han bare valse ut og gjemme seg? Kommer det alltid til å være et siste oppdrag?

Har sett mange filmer om karakterer som er i torpedomiljøet, men ikke lest så mange bøker om det. Det var kjekt til en forandring. Likte også at Moe ga Tommy noen svakheter til tross for hans truende ytre. Tommy sliter som nevnt med angst og vurderer å gå til psykolog for å endre på livet som mer ansvarsfull far, men kommer han til å gå så langt, og kommer han til å holde svakhetene hans usynlig for andre? Til tross for brutalitet og tungsinn gjennom boka, er også handlingen en god del underholdende for Tommy og også datteren, kan være morsomme på sin måte. Så det er ingen gravalvorlig bok. Torpedo er jo som kjent et feigt yrke. Personer som blir sendt for å oppsøke noen for å true og eller banke noen helseløse, så den som sender dem, slipper å gjøre det møkkajobben selv. Men samtidig er det et "yrke" som er fascinerende å lese om.

Noe amerikanskaktig handling, men klager ikke
Deler av boka føltes noe amerikansk. Spesielt tapet av den store kjærligheten og det å ofre alt for datteren. Men heldigvis var ikke dette en krim om en politimann som har en gravid kjæreste/kone som dør, og han er ute etter hevn. Det hadde i hvert fall vært typisk. Det var bare få scener og noe av stemningen som fikk meg til å tenke på denne boka mer som en amerikansk handling enn norsk. Selv om Norge ikke alltid er fredelig. Skurker er jo overalt, og Tommy er en god skurk som prøver å gjøre opp for seg og komme seg ut av det hele.

Knokkelstøv fikk meg av en eller annen grunn til å tenke på boka: Korrektur av et sorgens kapittel av Eivind Riise Hauge. Bøkene er på ingen måte like, men de hadde litt av den samme stemningen og inneholder rastløs hovedkarakter som har en god del utfordringer.

Knokkelstøv er en brutal og leken liten krimbok om forandring og det å ofre seg selv for de man er glad i.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er en vanskelig bok å fortelle om, fordi den er så fragmentert. Den skifter stil, man er ikke alltid sikker på hvem fortelleren er. Essensen er likevel klar; liv i eksil. Fra et krigsherjet Jugoslavia til Berlin, som er Europas sentrum.
Historiene som fortelles er kvinnehistorier, og det er veldig mye interessant her. Gode beskrivelser, men den røde tråden, som visstnok skal komme, får jeg ikke helt taket på.
Boka leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi i juni skal lese forfattere fra Europa. Ugresic er opprinnelig fra Kroatia, men lever i eksil i Nederland.

Interessant og morsomt om jobben som gravferdskonsulent. Skrevet med et glimt i øyet og med beskrivelser som kan fremkalle både latter, tårer og brekninger...!

Leste vel i overkant av 100 sider før jeg ikke gadd mer. Ble veldig oppstykket når det var så mange som skulle ha hver sin stemme og da jeg kom til kapittelet om Tomas i lugaren og den lille gutten, da ble det for dumt. Leste et par kapitler til før jeg lukket boka. Tok en sniktitt på siste side riktignok og slo bare fast at dette ikke var noe for meg.

Her ble det både latter og blanke øyne mens jeg leste. En sykepleier har sannelig varierte arbeidsdager og opplever mangt og meget. Interessant og underholdende.

Lyst å lese Enheduannas dikt som var skrevet for 4300 år siden, da er dette boken for deg!

Kort og lettlest roman som egner seg for yngre lesere. Litt fornøyelig, litt mørk, snertent språk . Les mer i bloggen min hvis du vil Artemisiasverden

Sofie Sarenbrant var inntil i år en ukjent forfatter for meg, noe som er rart, siden jeg har lest en del svensk krim oppgjennom årene, men det navnet har gått meg hus forbi.

Kan fint leses som frittstående bok
Men etter å ha lest denne boka, syntes jeg at det ikke gjorde noe. Syndebukken er bok nummer seks i serien om Emma Sköld. Selv om jeg ikke hadde lest de andre bøkene i serien, gjorde det ikke noe, for man får bakgrunnshistorie og man faller ikke av handlingen. Denne kan fint leses som frittstående, men det spørs jo hvor kresen man er som leser, selvfølgelig. Når det gjelder krimserier, er jeg ikke så nøye på rekkefølgen, for det er enkelt å henge med uansett.

Denne gang føler Emma Sköld at noen er ute etter henne personlig, eller er det bare innbilning? I strøket hun befinner seg i, skjer det et innbrudd og en tenåringsgutt blir funnet død. Familien til den døde gutten, hyrer noen til å vaske huset jevnlig, og det er rengjøringsdamen som finner ham. Flere ting skjer som gjør at Emma Sköld føler seg truet, men velger ikke å si så mye om det til foreldrene hennes. Både jobblivet og privatlivet hennes er noe vanskelig for tiden. Hun og en av dem hun jobber med, går gjennom en vanskelig periode, og det skaper litt samarbeidsproblemer. Det bor også en liten MacGyver i henne. Hun vil gjerne løse ting alene og gjøre ting på sin egen måte. Følge instinktene sine. Og hvem er kvinnen som blir funnet i vannet helt tilfeldig?

Et oppbrukt elment i krimsjangeren
Dette høres kanskje ut som en hverdagskrim, og det er det også. Det er ikke for oss som liker mer hardbarket krim. Handlingen går rolig for seg, det er en del drama og intriger som blandes mellom jobb og privatliv, noe man har lest mange ganger om før, og de kriminelle sakene var heller ikke spesielt engasjerende å lese om.

Det som derimot var småspennende og bedre å lese om, var om Sebastian og hans forhold til sin egen legning. Kunne ha tenkt meg at det fikk en større rolle i boka. En annen ting var også dagbokinnleggene. Ofte liker jeg ikke dagbokinnlegg, men syntes de innleggene spritet opp boka litt. Det var lett å finne ut hvem som sto bak de innleggene, men det var måten de var skrevet på, som var fascinerende.

Sarenbrant gjør også en moderne vri med å bruke nettforum i handlingen. Om brukere som oppdaterer og diskuterer om det som skjer i lokalsamfunnet. Noe som sikkert er vanlig for noen i dagens samfunn, men måten det er gjort på i boka, er ikke helt troverdig, og føles noe malplassert. Det dreper på en måte spenningen som kunne ha vært der.

Syndebukken var en bok jeg gjerne ville like, for den har et kult cover, det er alltid kjekt å bli kjent med forskjellige krimforfattere og svensk krim er ofte lovende, men dette ble for tamt i lengden, og for opplagt. Siden jeg har fått de to første bøkene om Emma Sköld som sommergave fra Cappelen Damm, skal jeg gi både Emma Sköld og Sofie Sarenbrant en sjanse til. Synes det blir for dumt og for tynt grunnlag å gi opp en forfatter kun etter en bok. Forfattere har sine oppturer og nedturer de også.

Fra min blogg: I Bokhylla

BOKOMTALE: Ikke ta Haiku! av Beate Winther. Leseeksemplar fra Lyst.

Miko er en gutt på 10 år. Det han ønsker seg mest her i verden er en hund. En dag ser pappa en annonse hvor sju førerhundvalper trenger fôrverter. De skal da bo hos fôrfamilien i halvannet år fram til de er klare til å begynne på opplæringen. Familien bestemmer seg for å slå til.

Dette er en kjempesøt barnebok. Historien passer for alle enten man er hundeeier eller ikke. På slutten av hvert kapittel får man små historier sett fra Haikus side. Boka fungerer både som høytlesingsbok og for de som selv har lært å lese.

Les hele omtalen her

Mørkt og dystert fra de dype skoger, men man blir sugd inn i historien i denne annerledes-krimmen. Stina Jackson er en forfatter det er verdt å merke seg, jeg har slukt begge bøkene.

Jane er halvt filippinsk, og halvt amerikansk. Hun er alenemor for Amalia, jobber på en gamlehjem, og bor på et hospits med mange andre. Blant dem er hennes mye eldre kusine, Ate, som er barnepleier for de rike i New York. Ate har vært klippen i Janes liv etter at hun forlot den utro ektemannen. Lønnen Jane får er altfor lav for drømmen hennes; om at Amalia skal få et godt liv uten fattigdom. Da Ate forteller Jane om Golden Oaks, og pengene hun kan tjene der, blir det for fristende, selv om hun ikke kan ha med datteren Hun er trygg på at Ate passer godt på Amalia den tiden hun må være borte.
Golden Oaks, som en av beboerne kaller Fabrikken, er et luksuriøst sted. Kun det beste er godt nok for "vertene". På Golden Oaks skal Jane og de andre vertene bære fram velskapte barn for søkkrike kunder. For enkelte av vertene blir prisen de må betale for stor.

Fascinerende idé, og godt fortalt. Kapitlene er delt opp etter ulike hovedpersoner, og man får se ting fra forskjellige vinkler. En framtidsrettet historie om en alternativ surrogatifabrikk.

Boka skulle leses i Trondheim lesers månedsutfordring der temaet er FNs bærekraftmål 9 og 11 - industri, inovasjon, bærekraftige byer, men den ble i tillegg neste lesesirkelbok.

«De som dør tar minnene med seg, såfremt de ikke har rukket å gi dem videre til de som blir igjen. Det er en arv vi slipper å betale avgift på: minnene som skjøtes til en annens erindring. Vi rekker det dessverre sjelden. Når det gjelder døden er vi aldri ute i god tid. Vi våger ikke. Vi tror vi lever i morgen også. Noe annet kan vi heldigvis ikke tenke oss. Så haster det plutselig. Døden er en vert som går rundt i huset etter at gjestene har gått, og slukker lyset.»

Sitatet over er fra Lars Saabye Christensens bok i Min kinesiske farmor. Anmeldere har jublet over boken. Jeg er ikke overrasket. Mye fint å lese i denne. Det jeg er overrasket over, er tittelen. Jeg synes jeg har fått mere kjennskap til forfatterens farfar, far og forfatteren etter å ha lest boken. Og kun et omriss av farmoren.

Samuel Johnson skal ha sagt: "En forfatter begynner bare en bok. En leser avslutter det."

Ut ifra det øvrige Lars Saabye Christensen skriver om i boka er det jeg selv som må fylle ut portrettet om jeg skal få et bilde av hvem denne kvinnen var. Samtidig er det tidstypisk for den tiden hun levde, kvinnene er det lite spor etter.

Slik er boken utgitt i 2020 omtalt:

Etter år med konflikter og uroligheter ble det i 1898 inngått en avtale der britene skulle få leie Hongkong i 99 år.
Det er til denne britiske enklaven, et knutepunkt for handel og sjøfart og en internasjonale smeltedigel der øst møter vest, Jørgen Christensen drar i 1906. Han er på vei for å bekle en stillingen i Svitzers Bjergings-Enterprises tjeneste. Bergingsselskapet, med hovedkontor i København, er framtidsrettet og opprettet kontor i Hongkong. Et par måneder senere kommer hans Hulda etter. Jørgen og Hulda Christensen er Lars Saabye Christensens farfar og farmor.
På sin fars dødsleie spør Lars Saabye Christensen om Hongkong, om farfaren og farmorens år i Østen. Hvem var disse menneskene han stammer fra? Hva fikk en ung dame fra København til å legge ut på en lang og strabasiøs sjøreise alene? Hvordan var livet blant kolonister og handelsfolk?
Lars Saabye Christensen åpner en kinesisk eske, der det som er inni den, ikke alltid er det vi forventer. Han har gjennomgått brev og bilder i familiens eie, skriftlige kilder fra offentligheten og møysommelig gravd fram historien. I prosessen oppdager han at den skjønnlitterære forfatteren ikke kan hjelpe ham, her kan han ikke la fantasien eller gjettingen tett igjen hullene i historien, her kan han ikke løfte fram dem som ikke er alt er dokumentert i historiens annaler. Men nettopp gjennom å være tro mot det som er dokumentert, tegner Lars Saabye Christensen et fascinerende bilde av en tid, en familie, et par og et individ. Med det også et besnærende bilde av vår tid – og kanskje også av oss og forfatteren selv?

Flott slutt på trilogien. Gode bøker å lese alle tre.

Lettlest kammerspill som gav meg assosiasjoner til bibelen og Kong Salomons dom over de to kvinnene som påsto å være mor til det samme barnet.

Handlingen er lagt til Lagos,Nigeria midt i pandemien vi nå er inne i og den 28 år gamle Bambi har nettopp blitt kastet ut hjemmefra pga utroskap.
Han får losji hos tante Bidemi og hennes nyfødte baby, mannen hennes er død av viruset. I huset befinner også den unge Esohe, onkelens elskerinne seg....

Dette er en novelle i Quick read serien, et britisk program som skal få voksne som ikke leser så mye eller voksne med lesevansker til å begynne å lese. Et godt tiltak syntes jeg.

Boken er til tider noe mørk og den har litt av den samme humoren som også var å finne i den forrige boken til forfatteren, My sister-the serial killer.

Dette er ikke stor litteratur eller en bok som kommer til å sitte i særlig lenge, men likevel en leseverdig bok.

Noen ganger har man store forventninger pga gode omtaler og terningkast, og denne boken så jeg frem til. Men den falt helt i gjennom, jeg fant den både kjedelig og langtekkelig. Spenningen alle skriver om var heller ikke der. Men nå har jeg da i alle fall lest den.....

Jeg har igjen 150 s i City of Bones av Cassandra Clare, som jeg også leste på forrige hælj. Regner med jeg blir ferdig med den i dag eller i morgen. Som e-bok leser jeg De siste kjærtegn av Kjersti Annfinsen. Få sider, korte kapitler, men med mye innhold. Bra bok! Regner med å starte på en bok til i hælja. Har mye å velge på både i egne hyller og hos bookbites. God hælj!

BOKOMTALE: Hvil i fred av Sofie Sarenbrant. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Handlingen utspiller seg på et velrennomert spahotell. En kjent skuespillerinne funnet bevisstløs i bassengområdet. Det ser tilsynelatende ut til å være en ulykke, eller kan det være et selvmordsforsøk? Senere samme dag blir et eldre par funnet døde i senga. Da det dukker opp enda flere døde personer, tror ikke politiet lenger på tilfeldigheter, og Emma Sköld må finne ut om det er en rød tråd i de mange dødsfallene.

Dette er en kjempegod bok. Jeg slukte historien i løpet av en dag ute i sola. Dersom du enda ikke har lest denne serien, har du nå en flott mulighet til å lese alle bøkene fortløpende etter rekkefølge.

Les hele omtalen her

BOKOMTALE: Heksejakt av Max Seeck. Forhåndseksemplar fra Aschehoug

Kona til en kjent forfatter blir funnet drept i parets hjem. Flere drap blir så utført, og felles for ofrene er at de er kledd i en svart kjole og de er manipulert til å ha et uhyggelig smil i ansiktet. Det viser seg at alle drapene er etterligner hendelser i forfatterens bøker. Detektiv Jessica Niemi etterforsker sakene.

Dette er en ny forfatter for meg, og boka er den første i en planlagt serie. Historien er lettlest og oppslukende, og jeg gleder meg til neste bok.

Les hele omtalen her