Når man må ta saken i egne hender ...
En tøff jente gjør alt for å finne søsterens morder
Sadie er ikke som andre jenter, men hun lar seg ikke pirke på av den grunn. Andre synes at hun er rar fordi hun stammer. Hvis noen reagerer på det, har hun heldigvis noen spydige kommentarer på lur. Hun er også en overbeskyttende jente, spesielt overfor lillesøsteren Mattie. Sadie har vært som en mor for henne. Hun føler seg forpliktet til å ta seg av lillesøsteren sin siden moren deres er mer opptatt av narkotika og menn, og det blir ikke lettere når hun så stikker av. Tilværelsen deres blir snudd opp ned når Mattie blir funnet drept, og Sadie gjør hva som helst for å finne den skyldige, og hun har en mistenkt. Hun kjøper en bil og legger ut på jakt etter denne mannen, som en gang var en av morens kjærester ... Samtidig lages det en podkast siden Sadie er sporløst forsvunnet. Mannen som leder denne podkasten har gitt den tittelen; Jentene. West McCray, som er mannen bak denne mysteriepodkasten, intervjuer de som har kjent eller har snakket med Sadie. Kommer han til å finne henne, eller vil dette bli et uløst mysterium?
Dette har vært inntil nå en ukjent bok, og tror det er en krimbok som er mest beregnet for ungdom, men den kan også fint leses for voksne. Skrivestilen og persongalleriet er spesielt, og boka skifter fra Sadies perspektiv mens hun er på jakt etter denne mannen, og denne podkasten. Podkasten blir beskrevet som en podkastepisode. Det er gjort på en oversiktelig og fin måte, men siden jeg ikke har hørt på podkast før, og aldri har hatt interesse av det, så likte jeg å lese fra Sadies perspektiv bedre. Det var mer naturlig og hun er en morsom og tøff jente og lese om. Så dette med podkastformatet ødela litt for min del, selv om det er en artig tanke å flette inn den type format i bøker også, for å gjøre det hele mer virkelig. Men syntes det ødela noe av flyten i det.
Blandede inntrykk
Etter noen undersøkelser, legger man merke til at denne boka har fått noen blandede tilbakemeldinger, noe som er forståelig. Jeg skjønner hvorfor noen elsker denne boka og hvorfor noen føler seg mer lunken. Jeg tror mye av det har med slutten å gjøre. Jeg kan ikke si så mye om slutten, for jeg vil selvfølgelig ikke røpe noe, men slutten er både fiffig og får en til å gruble lenge etterpå. Noen blir frustrert av det, mens andre elsker den type avslutning. Her må jeg si at jeg liker slutten bedre enn handlingen for den er gjort på en litt utspekulert måte, og jeg lover å ikke gå mer inn på det. Men som sagt, det er en slutt som får deg til å gruble og det er en av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste.
Selv om slutten er god og tankevekkende, betyr det ikke at resten av boka er like god. Jeg liker som sagt slutten og hovedpersonen Sadie, men ble ikke altfor glad i skrivestilen eller oppsettet. Aner ikke hva som skurret med det, men ble bare ikke fortrolig med det. Hadde nok hatt sansen for boka hvis språket hadde vært mer rølpete og inneholdt mer sleng i seg. Det hadde vært morsomt, og ekte. For det er nettopp slik jeg ser for meg persongalleriet. Mennesker fra harde strøk som gjør sitt beste for å få verden til å gå rundt. Mennesker med tæl i, spesielt Sadie. Det hadde gjort større inntrykk hvis replikkene hennes ble skrevet med dialekt. Man blir glad i Sadie og poenget bak konseptet, men ble ikke helt bergtatt av utførelsen, dessverre. Heldigvis ble ikke denne boka bare skrevet som ren podkast. Det ville ha vært for spesielt. Falt desssverre ikke pladask for selve boka, men fikk sansen for denne Sadie. Hun var en interessant person å lese om. Det var dessverre det med podkastgreiene som ødela litt for meg. Ikke alle er helt med i tiden ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Eg meiner å hugse at det var særs sparsamt med hint om kva som hadde utløyst den tilstanden som menneska i boka lever under.
Kunne ha sagt noe mer også, men gjør det nå. I militæret tok jeg ex. phil. Hva er forskjellen mellom årsstudium og ex. phil? Har du tatt ex. phil? Jeg leste bare om filosofer, men leste et verk av Platon. Det var Gorgias.
Han sukker tungt og puster inn den svale, duftende kveldslufta, vil ha mer av duften og skrubber noen barnåler i neven. Nå skal han ikke slippe fram flere tanker i kveld, bare puste, puste. Bar - kvae - skog. Bar - kvae - skog. En gave - som alltid.
Bøkene er svært gode de. Men legg fra deg tvserien først, fordi tvserien forlot bøkene ganske kjapt. Kos deg med mange timers lesing:)
Har lest 48 og har en del titler med "skal lese/ønsker meg-status"
Tror jeg kom frem til 32 leste her...
Har lest 31 av dem og har flere på vent...
Jeg har lest de to bøkene av Sæbø om Kim Young Un, og de er bra. Har elers i helga blitt ferdig med boka Maktens historie av TRULS øHRA. Det siste kapitlet om 2 v-krig bringer en del nye ting fram i lyset..
Jodi Picoult tar opp mange tankevekkende etiske spørsmål og dilemmaer i denne boka, angående tro og tvil, hva religioner har å si for oss, og moralske og etiske aspekter ved liv og død.
'Change of Heart' tar oss med bak fengselmurene i New Hampshire, der Shay Bourne sitter og venter på å bli ført til dødskammeret, etter ikke mindre enn 11 års venting på en dato og et tidspunkt.
Den tar opp flere alvorlige temaer, nemlig for eller imot dødsdom, og tanker og dilemmaer i forbindelse med organdonasjoner, trosretningers plass i våre liv, og ikke minst evnen til å kunne tilgi, og å kunne finne mening i livet og tilværelsen til tross for dype, traumatiske opplevelser.
Fader Michael har en sentral plass i boka, både som medlem av juryen som dømte Shay til døden den gangen han ble dømt for dobbeltmord, - og som den katolske presten som ønsker å hjelpe Shay i hans siste dager før dødsdommen blir fullbyrdet.
Maggie blir advokaten hans, og sammen med fader Michael prøver hun å finne en utvei slik at Shay skal kunne få oppfylt sitt ønske om å få donere hjertet sitt til en bestemt person den dagen han dør. - Og dette er ikke en hvilken som helst person, men den hjertesyke halvsøsteren til det ene offeret som ble drept.
Vi blir kjent med de forskjellige impliserte og ser det som skjer gjennom deres egne øyne, tanker og handlinger, og det er glimrende utført. Særlig syns jeg at skildringene av fengselslivet, medfangene og fengselsvokterne er levende og godt beskrevet.
Boka var rett og slett nesten umulig å legge fra seg, og den er lett å lese på engelsk.
Les den!
Jeg hadde interesse av innlegget du svarte på om filosofi. Jeg skrev jo "På forhånd takk". Sier takk en gang til.
Veldig bra opplegg, som vanleg.
Eg hadde nok blitt nøgd uanset kva bok som hadde fått flest stemmer, men er ekstra nøgd med at det blei ei bok eg har ståande ulest i bokhylla. Dei siste felleslesingane har eg havna på etterskot fordi eg har venta på bok ...
Søndag 26. mai 2019, kl. 18.05
Valg av Ev9 er avsluttet.
Vinner ble:
Den gamle mannen og havet med 7 stemmer.
Gratulerer!
Antall stemmer for de andre bøkene:
6: Dekameronen
6: Tre kamerater
5: Den gode jord
5: Familien Moskat
4: Verden av i går
3: Canterbury-fortellingene
3: Hva nå, lille mann?
Jeg skal lage diskusjonstråd for Den gamle mannen og havet om en ukes tid.
Romanen er kort, men jeg foreslår å sette leseperioden til hele juni måned.
Deretter tar lesesirkelen sommerferie i et par måneder (juli-august).
Høres det greit ut?
Kanskje det! Jeg har jo ikke lest det ferdig enda, men hygger meg veldig med det. Det er jo mange Shakespeare-stykker å velge i og jeg har likt oversettelsene av Edvard Hoem og denne av Halldis Moren Vesaas best.
Å lese Ibsen på gymnaset er vel sjelden stas. Gi ham en ny sjanse! Å lese Ibsens skuespill sakte som voksen og gi seg tid til å få med seg alt som det hintes til og som forties, er noe ganske annet enn pliktlesing i ung alder. Ibsen får fram store følelser og dramatikk ved bruk av få ord, Shakespeare smører til sammenligning tjukt på med mange store ord og fakter.
Denne helgen leser jeg Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger. Jeg hadde hørt veldig mye skryt om denne boken før jeg selv begynte på den, jeg ble derfor litt redd for at jeg kunne bli skuffet. Men jeg er så absolutt ikke skuffet, dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge! Historien som fortelles er grusom, og det er vondt å tenke på at dette faktisk har skjedd. Forfatteren har imidlertid en fantastisk fortellerevne og sidene bare flyr av gårde, jeg er helt oppslukt.
Veien over stormyren til Eckstræsk er temmelig dårlig.
Skal vi anbefale at det blir satt i gang arbeide på den?
Det er jo synd at de unge guttene ikke skal ha nok å gjøre.
De kan få tuberkulose av det.
Ja eller bli kommunister.
Ja eller reise til Amerika.
Eg har bokklubben sin verdensbibliotek-utgåve, denne er på tre bind.
Bind 1: Ymse forord 34 sider, deretter 3 dagar a 10 noveller, 269 sider
Bind 2: 4 dagar a 10 noveller, 272 sider
Bind 3: 3 dagar a 10 noveller + forfattaren sitt etterord: 252 sider
Til saman 827 sider.
Til samanlikning, verdensbibliotek-utgåva av den aller første boka i lesesirkelen, Middlemarch, hadde 11 sider innleiande essay, så sjølve romanen på 858 sider, deretter 32 sider med merknadar og til slutt oversetjaren sitt etterord på 7 sider. Til saman 908 sider.
Jeg har nå snart lest ferdig Napolikvartetten for andre gang, og synes den er like fantastisk! Og jeg kjøpte faktisk Svikne dagar da den kom, - men jeg har ikke orket/giddet å lese den, etter at jeg har lest hva den handler om. Ikke flere skilsmissebøker på meg!
Absolutt! Halve moroa er jo å finne igjen mønsteret fra den originale historien og ikke minst se hvordan forfatterne gir skikkelsene moderne jobber og metoder. Jeg tror favoritten så langt var heksene i Macbeth som ble til langere/methlab-arbeidere :)
Måtte snoke innom bokhylla di, og det ser ut for at du har lest ein god del av serien. Sjølv har eg berre lest Macbeth, men eg har i tillegg Eddikjenta (Troll kan temmes) og Et gap i tiden (Vintereventyret) ståande ulest i bokhylla. Det blir å lese minst ei av desse i år.
Erfaringa frå Macbeth er at det svarar seg å lese Shakespeare-originalen først.