Bokelskere.no

Trenger man å imponere noen i det hele tatt?

Å lyve gjør alt verre
Ina er ikke med i den populære gjengen i klassen, men vil gjerne være det. I følge de andre er hun ikke kul nok, og hun vet det selv. Hun bor i blokkborettslag sammen med moren sin. Hun er der, men samtidig ikke. Tankene hennes er et annet sted, og hun er alltid trett. En dag begynner hun på et kurs, og det betyr at Ina må være mye alene i sommer, men for klassen, lyver hun om at hun skal til "syden". Istedet gjemmer hun seg hjemme i leiligheten i redsel for å bli avslørt av de andre. Det er bare et problem ... Den siste dagen før sommerferien dukker det opp en nykomling som skal begynne i klassen hennes til høsten. Han og faren hans har flyttet inn i samme borettslag som Ina. Klarer hun å unngå ham og de andre resten av sommeren uten å bli avslørt?

Syden ble utgitt i fjor, og ved en tilfeldighet ble den lest sommeren i år, noe som var kjekt. Så langt har det vært drittvær (som jeg liker), men fint innevær til å lese bøker, og Syden byr på lett underholdning som man av og til trenger. Syntes også både tittel og innhold passet godt å lese de regnværsdagene boka ble lest. Det ble en slags kontrast over det.

Kjente problemstillinger
Boka har mye å by på som er lett å kjenne seg igjen i fra ungdomstiden. Det å passe inn, av og til velger man feil, noen ganger riktig, valget mellom å være sammen med de kule, eller gjøre det som er rett for seg selv. Mange problemstillinger blir tatt opp som fleste av oss går gjennom i den alderen, også forelskelse. Velger man selv den man blir forelsket i, eller bare skjer det? Et annet problem som blir tatt opp, men som alltid er viktig, er følelsen av at man trenger ikke å skjule den man er, samme hvem man er med. Man skal være seg selv, selv om det kan by på noen utfordringer, for alle har svake sider, noe man ikke er stolt av. Det er bare menneskelig. Mer menneskelig enn man tror. Boka tar også for seg temaer som; ensomhet og ekte vennskap. Man blir påminnet om at å være ung, ikke alltid er like lett.

Marianne Kaurin skriver om Ina med både alvor og humor. Selv om en del er forutsigbart for oss voksne, er Syden likevel en underholdende og vemodig bok å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ei sterk, sår og fin bok om sorg og ungdomstid!
Historien og følelsene som formidles føles veldig autentisk og ekte. Gode skildringer fra Masai Mara, slik jeg husker det.
Anbefales!

leseeksemplar
"Det lyser så fint fra julestjernen" av May Britt Stendal

En fin og sterk historie om hvordan gamle minner plutselig tar plass i nåtiden.
Til tider virker det som noe nesten er tatt rett ut fra en lærebok om sykepleie, og det er overraskende detaljerte sexscener til å være en slik bok, men jeg likte den!

Har lest ferdig nok en bok i serien Velkommen til museet, og denne heter Mytologium.

Høres intressant. Søkte på bok og fant boken på tilbud hos Ark til NOK 169 (førpris 449)

Det har nydelig vær her i Østfold i helgen. Det, kombinert med arrangementet Tall Ship Races i byen, har gjort at det har blitt lite lesing. Jeg holder på å lese 'Vindens skygge' av Carlos Ruiz Zafón. Den er litt trå å komme i gang med. Spesielt etter at jeg akkurat leste ut den veldig gode true crime boka 'Jeg blir borte i mørket' av Michelle McNamara. Håper helgen har vært fin for alle bokelskere!

I 1908 ble Knut Hamsuns romaner "Benoni" og "Rosa" utgitt. Romanene blir oppfattet som en dobbeltroman, fordi handlingen i "Rosa" er en fortsettelse av handlingen i "Benoni". Persongalleriet er ganske identisk i de to romanene. I "Rosa" er det en student Parelius som er jeg-forteller, mens fortelleren i "Benoni" er ganske allvitende, og handlingen fortelles i tredje-person.
Hamsun benytter ofte personer fra tidligere bøker i sine romaner. Handelsmann Mack på Sirilund dukker først opp i "Pan" (1904) og har en framtredende rolle i 1908-romanene. Hans datter Edvarda som har en av hovedrollene i "Pan" er også med i "Rosa". Hun har vanskelig for å glemme løytnant Glahn, og innleder diverse forhold med andre menn på Sirilund. Edvarda er en av de mest interessante kvinnelige karakterer Hamsun har skapt. En uutgrunnelig litterær skikkelse. Og munken Vendt (jfr. Hamsuns skuespill i bunden form) er også med i "Rosa".

Jeg leser nå "Benoni" og "Rosa" på nytt. Først og fremst pga. romanenes litterære verdi og humoristiske personskildringer, men også fordi vi har fått et nasjonalt jektefartsmuseum i Bodø (med nordlandsjenta "Anna Karoline" som hovedattraksjon), og da er det spennende å lese skjønnlitteratur om jektefart og fisketransport i gamle dager. Utpå høsten kommer det visstnok en fagbok (sakprosa?) om jekta. Tror tittelen blir "Nordlandsjekta - eventyrets farkost". Må ha.

PS.
TV-serien "Benoni og Rosa" finnes i NRKs arkiv.

Joyce Carol Oates ga ut denne boka i 1992, og den er like aktuell i dag.

Den ble utgitt på ny i år for første gang på norsk, og dette er er min første bok av henne. Jeg likte stemningen, mørkheten og tankespinnet til hovedpersonen, men falt ikke helt for skrivestilen som var veldig stykkevis og delt.

Handlingen er like dyster som vannet
Svart vann er om en ung jente i tjueårene, som faller for den mystiske senatoren på femtifem år. (!). Han er gammel nok til å være hennes far. Hun er bare glad og smigret over å være hans utvalgte. Hun er glad for å være sett. Selv har hun vært gjennom en tung kjærlighetssorg, og hun klarer bare å si forbokstaven til eksen hennes når hun tenker på ham. Det er 4. juli feiring, og denne senatoren ankommer festen. De møtes gjennom felles venner, og de finner fort tonen. Hun føler en skrekkblandet fryd over å møte ham, siden hun tidligere har skrevet skoleoppgave om ham. Sammen sitter de til slutt i bilen, og han kjører veldig brått mens han drikker(!) Hun er redd de har kjørt feil, men han insisterer på at de kjører riktig. Men noe fatalt skjer. Han kjører som nevnt for fort, mister kontrollen over bilen, og sammen havner de i vannet. Mens bilen synker i det mørke og grumsete vannet, får vi et innblikk i tankene til denne unge kvinnen som har et sterkt ønske om å overleve.

Joyce Carol Oates er et veldig kjent navn, men har aldri lest noe av henne før. Svart vann ble jeg fort interessert i, for det virket som en spesiell historie, og det er det også. Det er dessverre skrivestilen som ødela litt for meg, for den er veldig stykkevis og delt. På grunn av det blir historien litt blass og diffus. Teksten blir på en måte for poetisk istedet for utfyllende.

Usikkerhet og et ønske om tilhørighet
Boka beksriver godt ønsket om å bli både sett og hørt av andre. Det å leve med usikkerhet. Kelly, eller Elizabeth Anne Kelleher, som hun egentlig heter, er et godt eksempel på det å være usikker. Hun prøver å være tøff på utsiden, men på innsiden nøler hun med det ene og det andre. Det er som om hun prøver å overbevise seg selv og andre at hun er bra nok. Hun vil på en måte mer enn det å passe inn. Hun vil være en del av noe stort. Endelig møter hun noen som ser henne. Hvor fantastisk er ikke det? Dessverre, siden Kelly er veldig sårbar, er ikke dømmekraften hennes særlig god. Man får et inntrykk av at hun er en smule naiv.

Som baksideteksten beskriver, var det mange som forbandt denne boka med Kennedysaken som skjedde i 1969 da den kom ut i 1992. Edward Kennedy, også kalt Ted Kennedy, var i lignende situasjon. Med en ung kvinne ved siden av seg i bilen, havner de også i vannet, og han forlater den stakkars jenta.

Boka er veldig kort. Den er på bare 149 sider. Selv om den er kort og teksten er veldig oppdelt, var den likevel ikke lettlest. Jeg liker måten historien går frem og tilbake, og gjentar seg selv på en måte. I enkelte partier føles det ut som om man er innesperret i bilen sammen med Kelly, og føler på det langsomme marerittet sammen med henne. Tankespinnet hennes oppleves som både privat og betroende mellom hovedperson og leser. Det er nesten kvelende å lese boka, selv om man ikke lider av klaustrofobi selv.

Svart vann er en svært mørk roman om usikkerhet, ønske om å være elsket og sett, og filosofering generelt. Nesten hele boka er om dystre tanker og hendelser. Synd at selve historien i seg selv er noe blass, men avslutningen er sterk. Derfor er jeg ikke skuffet over boka, fordi både slutten og enkelte partier er veldig sterkt skrevet.

Les den gjerne hvis du vil ha mørk og urovekkende lesestoff.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har kastet meg over Shakespeare igjen og leser En midtsommernatts drøm. Dette er en fest av et stykke og den norske gjendiktningen av Øyvind Berg er sprudlende frisk. Planen er å avslutte kvelden med noen dikt av Halldis Moren Vesaas, men det blir Shakespeare til øynene glir igjen. Jeg er vel ikke alene om å våkne med briller på nesen og bøker i fanget?
På lydbok hører jeg Märkta för livet av Emilie Schepp. Det er en ny forfatter for meg, men virker til å være helt grei krim.

Skodda lette endeleg litt utpå ettermiddagen, så då blei det helgestemning her også. Eg driv og les The Winter's Tale av Shakespeare, som inngang til gjenfortellinga av same historia i Et gap i tiden. Ved siden av så har eg starta på Verdensteater av Thomas Reinertsen Berg, eit historisk oversyn over kart. Den lovar bra så langt.

Ut over det så er planen å late meg i helga. Grundig.

Gjensidig inspirasjon då, dette var den vesle dytten eg trengde for å setje i gang med The Winter's Tale (ferdig med første akt) som førebuing til Et gap i tiden

Det vart ikkje slett så mykje einsam aldersom i Stoner som eg trudde det kom til å bli då eg starta på boka, Men på mange måtar virka jo mannen ganske einsam gjennom store delar av livet.

En interessant og spennende bok om den ukjente seriemorderen i California på 1970- og 1980-tallet. Boka er bra bygd opp, og den er lett å lese. Det var veldig interessant å lese om hvordan kriminalitet ble håndtert på denne tiden kontra i dag, og hvordan det påvirket samfunnet og de som jobbet med saken. Anbefales!