Bokelskere.no

Dette er en sterk bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Men det kan ikke understrekes nok. Denne historien var så gripende, så mektig og full av sorg at jeg ikke kan glemme den. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin selv om hun skaper seg et annet liv en de har. Hun prøver å få foreldrene til å se henne, men de kan ikke godta at hun ikke vil leve som dem. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever. En blir veldig engasjert i dette valget, i livet til Tara og i håpet for fremtiden hennes. Samtidig som barndommen hennes gjør et utslettelig inntrykk og en lurer på hvor mange andre barn som må leve uten å være registrert noe sted. Denne boken må du lese, den er kort og godt fantastisk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Beklager, men innlegget ditt er kort og uvitende.

Les alt jeg har skrevet. Vold og terror er det palestinerne og araberne som står bak. Hvor mange selvmordsbombere er det Israel som står bak?

Ja, - akkurat det med at forfatteren var kvinne, hang jeg meg også opp i, jeg tenkte han var for god til å være sann

Ja, - sannelig, takk skal du ha! Men de var jo ikke lette å finne, - ellers pleier det da å komme opp flere utgaver i basen.

Jeg har akkurat begynt på denne boken, men da jeg skulle legge den til i boksamlingen, kunne jeg ikke finne den i basen! Dette er en utvidelse av boken med samme navn som kom i 2008, og den fant jeg, men bare som lydbok. Derfor ønsket jeg å legge til denne - lett forundret over at ingen har gjort det før! - , men jeg klarte dessverre ikke å få lagt inn det vakre omslagsbildet, så hvis noen ville føle seg kaldet til det, ville det være kjempefint! Og så kan jeg ikke tro annet enn at det vil være aktuelt for flere enn meg å legge den til i boksamlingen sin!
Hvis den likevel allerede skulle være lagt inn, vil jeg jo gjerne bli gjort oppmerksom på det, men jeg har søkt både på tittel og forfatters navn.

Jostein Røyset sier at innleggene blir værende når profilen slettes og Kirsten Lund Sier at alt slettes når profilen slettes. Hva er korrekt?

Hei Cathrine,

1 - Under "min side" er det ein funksjon som heiter "Bokeksport". Eg har aldri prøvd den, og anar ikkje korleis den virkar, men eg forestiller meg at oppføringane i bokhylla di blir lagra i ei fil. Kva ein eventuelt kan gjere med denne fila etterpå veit eg ikkje. Men du kan jo prøve.

2 - Eg har lagt merke til at det finnest ein del innlegg i gamle diskusjonstrådar frå sletta brukarar, det står berre "slettet bruker" i staden for profilnamnet. Dette får meg til å tru at innlegga dine blir såande dersom du sletter brukaren din, men altså utan referanse til brukarnamnet ditt.

Til slutt; eg vonar du ikkje gjer alvor av å kutte ut bokelskere. Eg har hatt stor glede av å lese innlegga dine desse åra, sjølv om det har vært færre av dei i det siste.

Du sletter alt dersom du sletter profilen. Du kan ta kontakt med André Nesse dersom du angrer deg, men det du sjekke om det stemmer. Ellers må du legge inn alle bøkene på nytt.

Ååå, for et godt språk! Og en fin historie. Litt undrende og antydende og akkurat passe spennende.
Første boka jeg har lest med øynene (leser nesten bare lydbøker) på veldig lenge. Jeg koste meg

Gjorde unna siste rest av Shakespeare sin The Winter's tale her om dagen, og er godt i gang med Jeanette Winterston sin versjon, Et gap i tiden. Etter å ha kome meg vel halvvegs i denne vil eg påstå at ho har gjort ei god gjendiktning. Vonar resten blir minst like bra.

Utover det så har eg vært ute og gått i sånn der natur i dag. I morgon så blir det nok gangsperre, så då er det berre å halde seg i ro i lesestolen. Dvs eg må nok flytte litt på den alt etter kvar det er best skugge utandørs.

God helg!

Palestina er en fantasistat. Les her: https://www.miff.no/kampen-for-palestina/2011/08/24palestinernes-fantasistat.htm

Jeg har akkurat fullført «Stiklingen» av Audur Ava Ólafsdóttir, hvor hovedpersonen, en to-og-tyve år gammel mann, har et sterkt og positivt forhold til sin ni måneder gamle datter, - det er utviklingen av det forholdet som er det bærende – og svært vakre – elementet i romanen.
Og det fikk meg til å lure på hvilke skildringer av livet som småbarnsfar har vi egentlig i litteraturen? I et intervju i Aftenposten i dag, forteller Silje Bekeng-Flemmen at da hun var gravid og fikk barn, savnet hun skjønnlitteratur om emnet, noe som førte til at hun selv tok det opp både i debattform og i bok, - noe som igjen førte til at en anmelder beskrev fjorårets bokhøst som «en tsunami av brystmelk»!
Uten å ha lest disse bøkene, høres det jo ut som om de er sett fra et kvinneperspektiv, og nå lurer jeg på om det er noen som har lest litteratur om denne fasen i livet sett fra en manns ståsted, og gjerne som en positiv opplevelse, - skjønt det er vel for mye å håpe, god litteratur skal jo sette problemer under debatt, - men i "Stiklingen" finner vi det, ihvertfall.

Dette var en sjarmerende, rørende og vakker bok.
Grovt sett kan man vel si at den, som så mange andre bøker, handler om en ung manns vei for å finne ut av livet og seg selv. Men i motsetning til de andre bøkene (ihvertfall dem jeg har lest), finner han her ut av det gjennom ansvarsfølelsen for og kjærligheten til den lille datteren.
Pussig nok sto det akkurat i dag en artikkel i Aftenposten om Silje Bekeng-Flemmen som hadde savnet bøker skrevet om det å få og ha barn, - og det er altså det denne boken, som kom ut i 2009, handler om, men fra farens synsvinkel.
Men den handler også om så mye mer: om kropp og død og å miste sin mor, og om å bryte opp fra barndomshjemmet for å følge en drøm om å stelle med blomster - den store fellesinteressen til mor og sønn - og om kjærligheten mellom mann og kvinne.
Det er en meget sympatisk ung mann vi møter i boken, - som er skrevet av en kvinne, og det er min eneste innsigelse mot boken, at jeg-personen kanskje var litt for god til å være sann. Det, og at den lille datteren forekom meg særdeles fremmelig og grei å ha med å gjøre! Men så foregår jo også handlingen hovedsakelig i en liten sør-europeisk landsby med et nesten magisk preg, og boken har en tilsvarende velsignet letthet over seg, - de store temaene, til tross. Og for en mor som nylig har opplevd å se sin sønn gå inn i farsrollen, gikk jo denne boken rett til hjertet.