Bokelskere.no

Jeg leser nok raskt, og leser mye forskjellig.

Begynner å bli noen bøker siden og jeg husker ikke slutten, så fortellingen gjorde nok ikke så stort inntrykk. Jeg husker at "dystopifølelsen" var der med regn, usikkerhet og redsel, uten mye håp og kjærlighet. Det var skikkelig klamt å lese om søskenmassasjen og ubehaget økte etterhvert. Ellers hadde jeg ofte følelsen av å lese en ungdomsbok, det ble kjedelig med de korte, enkle setningene. Jeg reagerte også på navnene og lurte på hvor i all verden dette skulle foregå uten at jeg gadd å google det - så takk for info! Terningen havnet på 4.

Det ble noen bøker i år, ca 411- ikke mitt beste år. Men koronaen gjorde at det ble mye lesetid.
Min absolutt beste leseopplevelse ble nok: Gutten, muldvarpen, hesten og reven- en bok jeg leste med hjertet.
Ellers leste jeg om igjen Tolkiens Hobbiten og Ringenes Herre- herlig gjensyn.
Generelt synes jeg ikke det har vært veldig mange bøker jeg virkelig syntes var knallgilde.

Riktig godt nytt år til alle bokelskere!

Årets første bok ble lest ut i går. Det var kriminalromanen 'Grønt støv' av Sara Blædel. En helt ok krim, dog noe dårlig oversatt fra dansk. Nå skal jeg starte på 'Fugletribunalet' av Agnes Ravatn.

I fjor ble all-time-high for meg, på mange år, i forhold til leste bøker. Jeg leste totalt 61 bøker, 9 flere enn året før. Jeg har ikke så store ambisjoner i år, det var nok heller mer det at 2020 var et år hvor man hadde bedre tid til å lese. Flere av terningkast 6-bøkene er krim. Den mest spennende av disse, var Emelie Schepp sin bok Merket for livet. Av andre bøker skåret Fredrik Backman sin bok, Folk med angst, høyt, det samme med Gail Honeyman sin bok Elanor Oliphant har det helt fint. Andre favoritter har vært Mummi-bøker og Anne fra Bjørkly.

Søndag 3. januar 2021

Ny tråd: Forslag til Nv11

Kategori:
Nyere verdenslitteratur (unntatt nordisk; utgitt etter 1975).

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå bok.

Begrunn gjerne forslaget, helst med (klikkbar) lenke til boka.

Forslagsfrist:
SØNDAG 10. JANUAR, kl. 18.00

Fredag 1. januar 2021

Hei, og godt nytt år!

Skal jeg lage tråd for forslag til Nv11 førstkommende søndag (3/1),
eller skal jeg vente noen dager, f.eks. til søndag 10. januar?

Nå har jeg vært på en interessant rundreise i Storbritannia! Riktignok bare i hodet mitt, men godt geleidet av Gry Blekastad Almås, - og i tider som disse, er det veldig deilig å kunne reise litt! Hun har ført oss til 11 forskjellige byer i Storbritannia, hvor hun hvert sted har presentert oss for mennesker som kan fortelle om forskjellige bånd mellom Norge og øyriket, samtidig som hun gir oss et innblikk i britiske forhold.
Jeg ble riktignok litt skeptisk da hun i første kapittel startet med fotball, - det er ikke akkurat det jeg har mest greie på og sansen for. Men derfor var det jo dessto nyttigere å få en innføring i fotballens verden og dette merkelige forhold mellom nordmenn og britiske fotballklubber. Ellers ble diverse forbindelser og tette bånd til Norge under krigen godt belyst, og likeledes næringsliv og fiskeri, med den historiske utviklingen og de interne motsetningene i landet som førte til Brexit. Hun var jo også innom forbindelsene mellom landene for tusen år siden, men for en som er opptatt av vikingtiden, er det nok mer å hente i Tore Skeies bok om Hvitekrist. Men alt i alt, en lettlest og interessant reise i «Norbrittania»!

Artig tråd, - men jeg kan nok ikke servere en ukjent perle for kresne lesere. Det var Dimsie på pensjonatskole som gikk av med "seieren" med bare meg selv som følger! En pikebok (GGP) fra 1950-tallet som jeg har lest utrooolig mange ganger, og som jeg fikk lyst til å mimre litt over.

Harald A. Soleim var kanskje ikke så veldig kjent, men han levde et uvanlig og unikt liv som er verdt å ta et innblikk i.

Ikke alt blir som planlagt
Egentlig var det meningen at han skulle være der i en liten periode for så å dra til et eksotisk strøk senere, men ble lenger på Svalbard enn forventet. Han levde under enkle og trange kår, bodde i en liten hytte som knapt var en hytte, og i noen år hadde han selskap av noen polarhunder. Siden han bodde isolert i et øde landskap, fikk han også noen ubehagelige opplevelser med noen isbjørn. Sånn er det når man skal være tett på naturen.

I begynnelsen av året så jeg Svalbard minutt for minutt. Tror jeg har sett alle minutt for minutt programmene som er, og det var et fint program, og man ble påminnet om at Svalbard er mer enn mørketid og isbjørn. Denne boka føltes også litt minutt for minutt aktig. Man kommer tett innpå Haralds liv som kunne være noe eksentrisk og sta, for det er ikke akkurat et A4 liv han har valgt seg. Han handler de få gangene han kan, men for det meste av året er han isolert på grunn av været og dårlig sikt. Så han må finne egne løsninger underveis.

Noen konflikter må man regne med
Under oppholdet som varer i mange år, har Svalbard forskjellige sysselmenn, og han kommer ikke overens med alle, spesielt ikke med de som ikke lar ham skyte isbjørn siden de er fredet, og han krever å få skyte i selvforsvar, og det fører til konflikt. Selv om han er en ensom mann, hender det seg at tilfeldige mennesker kommer forbi og avlegger et lite besøk, og noen ganger får han også noen celebre besøk, selv om han lever et "enkelt" liv. Fullt så enkelt er det ikke da han må være på vakt for truende dyr, ekstremt kulde og værforandringer, matfordeling og tjene penger på egen hånd. Han hadde sine utfordringer. Noen likte måten han levde på, andre ikke.

Det er alltid fascinerende og spennende å lese om mennesker som velger ensomhet og isolasjon. Man blir nysgjerrig på hva slags mennesker de er, og hva som gjør at de trives best i eget selskap istedet for å være sammen med andre. Det eneste problemet jeg hadde med boka er språket og at jeg ikke får helt tak på hovedpersonen. Språket blir i lengden noe monoton som kunne ha trengt mer humor, spenning eller andre form for brytninger. Det føltes ut som å lese i samme toneleie hele veien. Også følte jeg at jeg ikke ble helt kjent med Harald som menneske, men mer om hans rutiner og daglige liv. Jeg fikk på en måte ikke noe forhold til ham eller ble bedre kjent. Det var et savn. Boka er ikke stor eller tung å lese, men det er litt trist hvis man ikke blir helt klokere når det gjelder personen man leser om.

En fin bok om å gå egne veier, klare seg med det lille man har, og leve med naturen som nærmeste nabo. Førti år alene høres fristende ut.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nå kan jeg anbefale "Eksisterer Gud?" av Bjørn Are Davidsen.

Leste boken etter å ha funnet den på Nasjonalbibliotekets nett side. Den handler om min bestefars fetter, som levde et meget utradisjonelt liv. Da jeg viste lite om mannen, var det spennende for meg.

Josef og resten av familien gjennomgår en uventet trist tid, da de mister to familiemedlemmer på samme dag.

Det skjer under en fiskeulykke. De er forsvunnet og letemannskap jobber på spreng, selv om det de er nesten sikre på at det er allerede for sent. Som forventet bekreftes det verste og familien møter en vanskelig tid fremover. Ikke bare på grunn av tapet av familiemedlemmene, men å gjøre det faren og deres bror gjorde, jobbe og skaffe mat på bordet. Større ansvar ventes resten av familien for å få ting til å gå rundt. Men Josef strever mer enn de andre, spesielt når han ikke vil ha noen jobb i forbindelse med sjøen, i hvert fall ikke når det er uvær, og jobb er det vanskelig å få tak i. Han får noen jobber her og der, men de beholder ham ikke lenge, da det ikke er mye å gjøre. Han lurer på hva han skal gjøre fremover når jobbmulighetene er så få. Det er da han begynner å lese om Amerika og lar seg fascinere om et sted med håp og flere muligheter. Han kan ikke engelsk, men likevel drømmer han om å dra dit. Men vil hans mor la ham dra siden hun allerede har mistet to familiemedlemmer? Vil Josef komme tilbake eller bli for alltid i Amerika som mange andre som har reist dit før ham? Og er Amerika så lovende som lesestoffet lyder?

En spennende tid å lese om
Dette er en bok om en oppvekst i en litt annen tid. Så langt tilbake som 1800-tallet. Om familier som vokser opp i trange kår, tar de jobbene man får og prøver å gjøre det beste for å holde familiene samlet. Om drømmer og lengsler. Kjærlighet og kjærlighetssorg. Det å våge og følge drømmene som nettopp Josef gjør, og reiser til Amerika til tross for sin unge alder og som ikke kan engelsk. Men han møter mange mennesker på reisen hvor de lærer å kommunisere selv om de ikke snakker samme språk, og finner et slags bånd seg i mellom. Han og Leif blir svært gode venner på reisen og hjelper hverandre så godt de kan når de skal finne seg et sted å bo og jobbmuligheter. Kommer de til å klare seg på et fremmed sted, eller vil hjemlengselen bli for stor?

Gresset på andre siden er en kort bok på bare 228 sider, men boka føles ikke kort, for det er alltid noe som skjer, det er spennende å lese om en annen tid, og det er sjarmerende å se hvordan livene var før i tiden da det ikke var mobiler og lignende teknologi som mange druknes i. En tid da man var sosial på andre måter og hvordan de fant seg jobb på den tiden. Man vet jo at ting var gikk mer langsomt, var mer tungvindt og mer krevende enn det er den dag i dag, men likevel var det forfriskende å lese om det. Bruker ikke mobiltelefon mye selv, og er ikke avhengig av teknologi, men likevel føler man et slags savn mens man leste boka. Et savn om en annen tid med mindre teknologi, og det å være mer opptatt av omgivelsene, enkle hobbyer og lange mørke kvelder.

Liker karakterer som går egne veier
Likte også at Josef virket som familiens "svekling" den svake, men som beviser at han klarer å utrette ting han også, og kanskje gå enda lenger enn de fleste. Han motbeviser dem på en måte ved å følge en drøm og det å være selvstendig. Å være langt unna familie med brevveksling som tar lang tid, kan jo til tider være hardt, spesielt når han føler seg noe ensom. Den norske og amerikansken naturen er i tillegg svært ulike, så da er det naturlig å føle en hjemlengsel til den naturen man vokste opp med og sine nærmeste.

En fin og alvorlig bok om å følge sine drømmer, kjærlighetssorg, nye muligheter og bli så selvstendig som mulig, selv når ting ser mørkt ut.

Fra min blogg: I Bokhylla

Noen som vet hvor man kan få kjøpt bøker av hun denne artikkelen handler om?: https://forskning.no/religionshistorie/da-en-av-middelalderens-storste-kvinnelige-forfattere-fikk-besok-av-jomfru-maria/1787756

På forhånd takk!

Jeg har ikke lest så mange bøker av Arne Svingen selv om navnet hans er svært kjent. Tidligere har jeg lest Med beina på nakken. Så det er gått en stund siden sist.

Som mange andre vet, er dette andre bok i en serie hvor forskjellige forfattere bidrar. Det er en serie som er inspirert av De ti bud. Så langt er Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Sannheten av Knut Nærum blitt utgitt.

Min sønn er om mor og sønn forhold. Om enhver forelder som er villig til å gå langt for sitt barn. Det ligger i blodet. Blodsbånd er blodsbånd, og denne boka er basert på budet: du skal hedre din far og din mor.

Skal man alltid stole på barna sine?
Dette mor og sønn forholdet er noe anstrengt. De bor i samme leilighet, men de snakker ikke så mye sammen og tilbringer lite tid sammen. Han er for det meste på rommet og gamer, eller er ute med vennene sine. Selv prøver hun å la være og spørre for mye, tenker for mye på mat, og er foreløpig langtidssykmeldt. En kveld kommer han senere hjem enn vanlig og det er samme kveld en kvinne blir myrdet i sitt eget hjem. Har han noe med det å gjøre? I så fall, hva skal hun gjøre hvis det viser seg for at han er innblandet?

Fåmælt sønn og nysgjerrig mor
Ronny er en mystisk karakter som jeg likte best å lese om. En fåmælt type som holder seg i bakgrunnen, men likte også moren hans, Jorunn Pedersen. Hun er noe komisk og gjør rare valg. Hun er en dame som har et dårlig forhold til faren hans, og derfor bor hun alene med Ronny. Hun har dårlig selvbilde, for hun mener selv hun er for stor, og prøver å spise mindre og gå mer. Hun prøver også å ha tillit til sin sønn, dog det er noe utfordrende. Han er jo ikke en som åpner seg for henne, selv er hun redd for å mase. De har et godt mor og sønn forhold, men de vet bare ikke hva de skal prate om, og passer samtidig på å gi hverandre privat sfære. Det var mest interessant å lese om i boka i tillegg til om han holder noe skjult for henne eller ikke.

Forlaget beskriver bøkene som kortromaner selv om de to første bøkene i serien jeg har lest så langt, kan også leses som krim. Tror alle bøkene i serien er korte bøker, men kan ikke si noe for sikkert. Jeg er tross alt ikke synsk.

Uansett var dette en spennende, morsom, trist og fengslende mordgåte å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla