Bokelskere.no

Det slo meg at da vi vokste opp på 1950- og 1960-tallet på Kaldbakken hadde vi en lokal politistasjon fem hundre meter unna, på Flaen, som det heter. Det var mye mindre kriminalitet og færre politiressurser den gang, og med dagens regnestykker var politistasjonen sikkert veldig overflødig. Men politiet var nært og stasjonen lå i bakhodet på oss gutta slik at vi holdt oss på matta. Ingen dårlig investering å tenke sånn på Furuset, Romsås, Holmlia og Mortensrud i dag heller. Men der ble politipostene lagt ned - og deretter tok ungdomskriminalitet og gjenger seg kraftig opp i årene som fulgte.

Det handlet om å bry seg om andre, bli kjent med folk, stille opp og hjelpe, men også å si fra når det trengs.

Det er det samme maskineriet som står bak alle slags misbruk, det visste jeg godt, at vi alle, også helsepersonell, ja kanskje spesielt helsepersonell, er fylt av de samme bortforklaringene, den samme trangen til hvile, belønning, spenning, den samme latskapen og nytelsessyken. Jeg hamret disse ordene inn, latskap og nytelsessyke, frykt for smerte, men det hjalp ikke. Etter at dagens siste pasient hadde gått og det nødvendigste papirarbeidet var gjort, gikk beina av seg selv bort til polet, og hver gang jeg var der, ble jeg like fascinert over at man helt lovlig, uten risiko for politi og arrest, til og med uten resept, kan gå inn i en statlig drevet butikk og kjøpe et sterkt avhengighetsskapende og tvers igjennom giftig rusmiddel, og i tillegg bli møtt av høflige, vennlige, kunnskapsrike og kultiverte mennesker som sammen med de vakre flaskene på rad og rekke utgjør den delen av alkoholens verden som det alltid er så behagelig å oppholde seg i, og som er like velsignet og godkjent fra statlig hold som Stortinget, kongefamilien og NRK.

Berserkene omtales som fryktelige fiender å møte. De var ofte så beruset av krigslyst at de bet i skjoldene sine, angrep steinblokker og trær, og til og med drepte hverandre, mens de ventet på at kampene skulle begynne.

Nederst på rangstigen stod trellene. Slaveholdet i Norden er svært gammelt, og det var i vikingtiden en velutviklet institusjon med stor samfunnsmessig betydning. Slavene var et supplement til arbeidsstyrken og kunne bidra til å frigjøre deler av befolkningen til andre sysler, slik som krigføring og handel. Det var ikke uten grunn at slavehandel var en av de viktigste og mest lukrative geskjeftene for mange vikinger. Et sted mellom 20 og 30 prosent av befolkningen i Norden i vikingtiden var slaver, litt avhengig av tid og sted. Dette var en betydelig andel, og samfunnet utviklet et system med svært strenge straffer for opprør, for å holde dem i sjakk.

Egentlig traff jeg henne ikke, jeg så henne, stående foran bardisken, og hun så meg. Vi veksla ikke blikk, men likevel stirra hun tvers igjennom meg, rett inn i øynene mine uten å stoppe i hornhinner, linser eller netthinner på veien igjennom, som var de tomme tunneler, og blikket hennes traff veggen bak hodet mitt med et smell og skar seg helt sikkert gjennom den også, det var ganske avansert. Hun hadde vel trening.

Han lå med øyelokkene tett over de innhule øynene, som et ulykkelig hus med tunge skodder for.

Nå var det slankeboka "Spis så mye du vil av alt du vil og likevel gå ned i vekt" som toppet listen. Vidunderlig tittel. Det var en bok som kunne solgt selv om den besto av blanke sider.

"Jeg har alltid vært glad i å drikke romtemperert sherry om sommerettermiddagene. Jeg er ikke så begeistret for kald drikke når det er varmt. Hvis man tar en liten sherry og så legger seg nedpå, sovner man før man vet ordet av det, og når man våkner, er det allerede svalere i luften. Det ville vært fint om jeg en dag fikk dø slik. Nippe til en sherry en sommerettermiddag og så legge seg på sofaen, sovne før man vet ordet av det, og ikke våkne mer."

Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.

Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.

Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.