Bokelskere.no

Allerede de gamle egyptere kjente til den bevarende effekten av eteriske oljer. De brukte harpiks i balsameringsprosessene. Visse japanske buddhistiske munker i tidligere tider dro det enda lenger: ved å spise barnåler og bark og drikke harpiks over en periode på flere år, forsøkte de å rense kroppen for fett og vann, mens de langsom sultet og tørstet i hjel. Til slutt satte de seg i lotusstilling i et gravkammer med lufttilgang, utstyrt med en liten bjelle de skulle ringe med hver dag. Den dagen bjelleklangen opphørte, ble lufttilgangen kuttet og graven forseglet i tusen dager, før mumien ble hentet ut og plassert i tempelet. Dette ritualet, kalt sokushinbutsu, ble med sin ekstreme askese og selvoppofrelse betraktet som en sikker vei til nirvana.

Å være med i AKP var ikke for hvem som helst. Partiet var ikke et masseparti, men et eliteparti bygget opp etter Lenins organisasjonsprinsipper. Man kunne ikke bare melde seg inn, men måtte søke om medlemskap. Partiet stilte strenge krav til kadrene.

Å skrive bok er selsomt og pinefullt og minner mest av alt om å være forelska i et menneske som du ikke vet om gjengjelder følelsene dine, eller en runde med alvorlig sjukdom, som Orwell en gang sa. Fram til boka foreligger i bokhandlene, lever forfatteren i tvilens rike. Vil dette duge?

At mektige kapitalinteresser kan true de folkevalgte i kne, bør bekymre flere enn bare venstresiden. Når rødgrønne partier vinner valg, bør de få mulighet til å innføre den politikken de står for. På samme måte bør høyresiden få gjennomslag dersom det er de som samler flertall bak sine partier. Et system hvor radikalt omfordelende økonomisk politikk blir gjort umulig av et lite, men svært mektig mindretall, er i lengden ikke noe fullverdig demokrati. Det kan ikke være opp til milliardærene å sette grenser for hva som skal være lov å vedta i Norge. Også den demokratiske høyresiden bør la seg bekymre over en utvikling der økonomiske særinteresser styrker sin makt på bekostning av overordnede samfunnshensyn slik de blir formulert av flertallet på Stortinget. Dessverre virker det ikke som om høyresiden er særlig konsekvente i dette spørsmålet. Fremfor å forsvare folkestyret mot milliardærenes trusler nører de selv opp under frykten for kapitalflukt for å stoppe demokratisk vedtatt politikk som de ikke liker.

Slaget om lakseskatten viste med stor tydelighet at en liten, men pengesterk gruppe har store muligheter til å sette dagsorden og påvirke politikken - selv om de har både folkeflertallet og stortingsflertallet mot seg.
Det skjer på forskjellige måter. En av dem er gjennom profesjonelle påvirkningsagenter, som spiller en stadig større rolle i norsk politikk. Å hyre slike agenter koster penger. Lobbymakten er derfor alt annet enn jevnt fordelt. Selv store fagforbund som LO fremstår i denne sammenhengen som dverger sammenlignet med næringslivet, deres organisasjoner og de innleide hjelperne deres fra PR-byråer og advokatbransjen.

I Midtøsten er mat mye mer enn bare drivstoff for kroppen. Mat er en god grunn til å samles. Gjestfrihet er en dyd, og gjestene skal møtes av et bord som bugner av små og store retter. Alle forsyner seg av samme fat. Små retter sendes rundt bordet. Da senker gjestene skuldrene og maten smaker mye bedre, som vi kurdere pleier å si.

Sveitserne er besatt av lokaldemokrati. Dette må ingen fortelle den norske kommunereformens far, Jan Tore Sanner, men selv om Sveits har mindre areal enn Finnmark, har landet 26 kantoner og hele 2136 kommuner. Finnmark har til sammenligning 19 kommuner.

På sett og vis er det altså i Lenins fotspor Røkke og de andre norske milliardærene går når de rømmer til Sveits i protest mot politikken som føres i sine hjemland. Kom ikke her å si at historien er uten sans for humor!

Avholdssaken var i sin tid sentral for arbeiderbevegelsen, fordi arbeiderklassen drakk bort både lønn og kampkraft. Alkohol ble brukt bevisst av fabrikkeiere for å holde arbeiderne sløve. Lønna ble betalt hver uke, gjerne på lørdag, og da hendte det rett som det var at arbeiderne drakk opp alt som var i lønningsposen på vei hjem til familiene sine. Mandag morgen stilte de føyelige opp hos sjefen på ny, med tomme lommer, skallebank og en voldsom hundeanger. I mange tiår var det ikke noe uvanlig syn å se kvinner vente på mennene sine utenfor fabrikkportene for å huke tak i dem før de kom seg til et skjenkested.

Til å begynne med vil ikke alkoholikere noe annet enn at andre skal drikke like mye som dem. Det er derfor de kjøper runder, så de kan få andre til å drikke fortere og slik minske avstanden mellom sin egen tørst og verden rundt seg.

Skilsmissebarnet Marit Wilhelmsen måtte klare seg selv i oppveksten. Det gjorde henne viljesterk. Hun hadde en utagerende personlighet, og fulgte det feministiske rådet om å oppføre seg med den samme grenseløse selvtilliten som en middelmådig hvit mann.