Bokelskere.no

Å være med i AKP var ikke for hvem som helst. Partiet var ikke et masseparti, men et eliteparti bygget opp etter Lenins organisasjonsprinsipper. Man kunne ikke bare melde seg inn, men måtte søke om medlemskap. Partiet stilte strenge krav til kadrene.

Å skrive bok er selsomt og pinefullt og minner mest av alt om å være forelska i et menneske som du ikke vet om gjengjelder følelsene dine, eller en runde med alvorlig sjukdom, som Orwell en gang sa. Fram til boka foreligger i bokhandlene, lever forfatteren i tvilens rike. Vil dette duge?

At mektige kapitalinteresser kan true de folkevalgte i kne, bør bekymre flere enn bare venstresiden. Når rødgrønne partier vinner valg, bør de få mulighet til å innføre den politikken de står for. På samme måte bør høyresiden få gjennomslag dersom det er de som samler flertall bak sine partier. Et system hvor radikalt omfordelende økonomisk politikk blir gjort umulig av et lite, men svært mektig mindretall, er i lengden ikke noe fullverdig demokrati. Det kan ikke være opp til milliardærene å sette grenser for hva som skal være lov å vedta i Norge. Også den demokratiske høyresiden bør la seg bekymre over en utvikling der økonomiske særinteresser styrker sin makt på bekostning av overordnede samfunnshensyn slik de blir formulert av flertallet på Stortinget. Dessverre virker det ikke som om høyresiden er særlig konsekvente i dette spørsmålet. Fremfor å forsvare folkestyret mot milliardærenes trusler nører de selv opp under frykten for kapitalflukt for å stoppe demokratisk vedtatt politikk som de ikke liker.

Slaget om lakseskatten viste med stor tydelighet at en liten, men pengesterk gruppe har store muligheter til å sette dagsorden og påvirke politikken - selv om de har både folkeflertallet og stortingsflertallet mot seg.
Det skjer på forskjellige måter. En av dem er gjennom profesjonelle påvirkningsagenter, som spiller en stadig større rolle i norsk politikk. Å hyre slike agenter koster penger. Lobbymakten er derfor alt annet enn jevnt fordelt. Selv store fagforbund som LO fremstår i denne sammenhengen som dverger sammenlignet med næringslivet, deres organisasjoner og de innleide hjelperne deres fra PR-byråer og advokatbransjen.

I Midtøsten er mat mye mer enn bare drivstoff for kroppen. Mat er en god grunn til å samles. Gjestfrihet er en dyd, og gjestene skal møtes av et bord som bugner av små og store retter. Alle forsyner seg av samme fat. Små retter sendes rundt bordet. Da senker gjestene skuldrene og maten smaker mye bedre, som vi kurdere pleier å si.

Sveitserne er besatt av lokaldemokrati. Dette må ingen fortelle den norske kommunereformens far, Jan Tore Sanner, men selv om Sveits har mindre areal enn Finnmark, har landet 26 kantoner og hele 2136 kommuner. Finnmark har til sammenligning 19 kommuner.

På sett og vis er det altså i Lenins fotspor Røkke og de andre norske milliardærene går når de rømmer til Sveits i protest mot politikken som føres i sine hjemland. Kom ikke her å si at historien er uten sans for humor!

Avholdssaken var i sin tid sentral for arbeiderbevegelsen, fordi arbeiderklassen drakk bort både lønn og kampkraft. Alkohol ble brukt bevisst av fabrikkeiere for å holde arbeiderne sløve. Lønna ble betalt hver uke, gjerne på lørdag, og da hendte det rett som det var at arbeiderne drakk opp alt som var i lønningsposen på vei hjem til familiene sine. Mandag morgen stilte de føyelige opp hos sjefen på ny, med tomme lommer, skallebank og en voldsom hundeanger. I mange tiår var det ikke noe uvanlig syn å se kvinner vente på mennene sine utenfor fabrikkportene for å huke tak i dem før de kom seg til et skjenkested.

Til å begynne med vil ikke alkoholikere noe annet enn at andre skal drikke like mye som dem. Det er derfor de kjøper runder, så de kan få andre til å drikke fortere og slik minske avstanden mellom sin egen tørst og verden rundt seg.

Skilsmissebarnet Marit Wilhelmsen måtte klare seg selv i oppveksten. Det gjorde henne viljesterk. Hun hadde en utagerende personlighet, og fulgte det feministiske rådet om å oppføre seg med den samme grenseløse selvtilliten som en middelmådig hvit mann.

Lenge forløp livet noenlunde menneskekjærlig, til han i året 1617 mottok en papirrull med kongens segl. Det var en av landets første trykte lover. Da han rullet den ut, fikk han se at tittelen var Forordning om Troldfolk og Deris Medvidere. Etter å ha lest loven, satte Krafft seg tungt ned på benken.
Fra nå av hadde han og alle landets befalingsmenn en ny hovedordre: De måtte forfølge trollfolk med full kraft. Hadde noen hatt omgang med Djevelen, bar det strakt til skafottet. Henrettelse uden ald naade.

1000 år før vannhjulet kom til Europa, kunne kusjfolket drive maskiner. De betalte skatt. Kongens menn fraktet overskuddet av både varer og mat fra de rike og delte det ut blant de fattige. Progressiv beskatning ble altså til for flere tusen år siden, langs Nilen.

Uten at de selv visste det, var mange kvinnfolk i Nord-Gudbrandsdalen blant de dugeligste i Europas vevkunst. De satt i dagevis foran oppstadvevene, en ramme hvor trådene hang etter lodd av gjennomhullede steiner. I andre land var dette håndverket, gjennom laugsregler og noen ganger lover, forbeholdt menn, og det norddølene kalte smettvev het flamskvev i Europa. Men hva som ble ment andre steder angikk dem mindre enn det som skjedde på månen, og dersom noen hadde hatt innvendinger, ville de fått merke at en kvinne fra Gudbrandsdalen, fattig som rik, ikke hadde noen tradisjon for underdanighet, og at hun kunne stelle i stand et sant helvete for selv den mest tålmodige mann.