Bokelskere.no

Det var et flott knippe bøker, jeg har kun lest noen få av de. Marie Hamsun sine to bøker overrasket meg positivt, artig å høre hennes "stemme" også blandt så mange andre.

Har bare lest et par av Hoems bøker, de falt i smak, så det blir nok flere etterhvert. Bøkene er "Heimlandet Barndom" og "Mors og fars historie", veldig gode erindringsbøker.

Det avhenger litt av alder. Jeg "slukte" nok bøker i større grad i yngre år enn nå. Bøkene var den gang kanskje mer av den populistiske sjangeren enn de har vært de senere år uten at jeg kan trekke fram noen spesielle forfattere. Det blir vel med bøker som med mat og vin, interessen og lysten på variasjon, bedre råvarer, gode årganger, i det hele tatt en noe mer utviklet og kresen smak øker med årene. Og som kjent slukes ikke gourmetmåltider - de nytes og trekkes helst ut i langdrag.

Ble positivt overrasket av denne boka, - tiltross for enkelt språk, det som skrives kryper inn under huden med kalde grøss. Uvant tematikk og tidskoloritt, - men usedvanlig vellykket. Anbefales!

Han har mange meget gode bøker, synest nå jeg da, og jeg skulle ønske at flere vil lese mer fra hans produksjon. Han har flere enn den brilliante "Kilden".

Noen bøker jeg vil foreslå er "Jernbyrden 1+2", "Fergemannen", Det gylne evangelium" ,Fant-Josefa, å der er mange flere også, Pider Ro's historier samt "De vergeløse". Her er det bare å velge, og til jul kan du lese "Tante Pose" som dere har nevnt,en skøyeraktig og artig fortelling.

Denne boka "Sommeren" - en drøm om en drøm - er en del av en triologi. De andre to heter "Våren" og "Høsten" - en drøm om en drøm.
I denne boka følger vi Finn, han som "ofret" seg for kvinnen han giftet seg med, eller ektet som Scott skriver.
For hun føder et barn som ikke er hans, derfor giftet de seg så skammen hennes ikke skulle bli så stor.
Men han finner ikke roen sammen med de to, han klarer ikke å like og elske barnet. Mye er vanskelig, sev om de har god økonomi og reiser på lange reiser til utlandet, for å komme vekk fra alt, og for at han skal få skrive bøker.
Etterhvert drar de hjem igjen, men hans problemer forsetter, hans indre dramaer vil liksom ingen ende ta.

Det var en følelseladet bok med mange stemningsbilder, om sorger og gleder og ensomhetsfølelse.
Det indre livet er ikke alltid enkelt å tolke, men her har forfatteren tatt et dypdykk i sjelelivet til han som ikke "får det til", han som sliter og er ulykkelig. Og det igjen forplanter seg til hans nærmeste som også lider.
Her er det ikke en komprimert fortelling, heldigvis, for her har Scott tatt seg god tid, slik at leserne virkelig skal forstå hvordan noen kan ha det i livet.
En meget god fortelling som vil sitte lenge, lenge.

Nei, for det er ikke en "norsk utgave" som er registrert selv om boka vi har registrert (i allefall jeg) er på norsk. Her er flere utgaver med separate eiere og kommentarer. Disse bør jo slåes sammen synest jeg.

Her er denne utgaven som jeg er med i. Ser at jeg la innbilde for over et år siden.
Da er denne boka blitt registrert med to ulike titler, og jeg ser nå at bildet jeg la inn skulle ikke ha vært fra en norsk utgav men av en fransk en. En på norsk og en på engelsk. Uansett bør bøkene ha samme eiere og kommentarfelt mener nå jeg da.

Her er et eller annet som er feil. Jeg har også lest boka og over den oversikten du viser til kom det ikke frem at jeg har det.
Boka er kanskje registret i flere utgaver, og så har de ikke blitt slått sammen, ang. hvem som har registrert den eller lagt inn kommentarer om boka ser jeg.
Jeg skulle ønske at slike ting kunne bli rettet opp, det er kanskje flere bøker som er i samme situasjon.
Vi får håpe det kan rettes opp.

Neglebiting og innskrenket horisont.....men hvem vet, vi har jo mange ubrukte talenter som bare trenger anledninger til å bli kultivert. Kanskje jeg hadde blitt en brukbar kunstmaler?

Lydbokutgaven av "Fra Mandelas land" varer i kun 2 t 22 min., og er en forkortet utgave av boka i papir, som utgjør 336 sider. Jeg tror kanskje at jeg hadde valgt papirutgaven dersom jeg hadde visst dette på forhånd. Spesielt interesserte bør i alle fall vurdere fullversjonen fremfor denne forkortede utgaven. Når det er sagt var denne (forkortede) lydbokutgaven svært interessant, selv om jeg på ingen måte har fått innblikk i mer enn en liten flik av Sør-Afrikas historie. Uansett - det å høre forfatteren selv lese, er og blir en stor opplevelse i seg selv!

Selv om hovedfokuset i boka er Nelson Mandela, har Kristiansen tatt med en del om boernes historie etter at de erobret Sør-Afrika. Et land de senere - i sine historiebøker - omtalte som tomt da de kom, men som i virkeligheten var fyllt med mange ulike stammer av negre eller afrikanere, som de etter hvert fortrengte. Aldri falt det dem inn å interessere seg for den lokale befolkningens skikker, fordi de knapt regnet dem som ordentlige mennesker. Dermed fant de aldri ut at måten f.eks. beslutninger ble tatt på, med lange og brede rådslagninger, var mer velutviklet enn de diktaturene som stort sett regjerte i de fleste land i Europa ... Etter hvert kom engelskmennene, og med deres hang til å utvikle byer, industri o.l., gikk de boerne en høy gang i å strukturere hele samfunn. Boerne trakk seg unna, men oppdaget fort at de støtte på engelskmenn uansett hvor de snudde seg. Med engelskmennene fulgte også mer humanitet i behandlingen av de fargede, og på begynnelsen av 1800-tallet ble for eksempel slaveri forbudt. Senere kom boerne sterkere tilbake, og med dem fulgte det vi i dag kjenner som apartheid.

Historien om Nelson Mandela, ANC og den 27 årige fengslingen av ham på Robben Island er velkjent for de fleste. Det Tomm Kristiansens imidlertid tilfører historien er rikelig med vidd og humor, i tillegg til at han setter det meste i større perspektiver. Når han bruker humor som virkemiddel, skjer dette hele tiden på bekostning av de hvite, aldri de fargede. Han beskriver hvor redde de hvite var for Nelson Mandela, men hvordan dette etter hvert ble erstattet med respekt. Forholdet mellom denne berømte fangen og hans fangevokter James Gregory ble etter hvert meget spesielt, og i den forbindelse viser jeg til en film som er laget om nettopp dette forholdet - "Farvel Bafana". Etter hvert skjønte de hvite at Mandela var selve garantien for en fredelig sameksistens mellom de hvite og de fargede, og gradvis ble frykten for de fargedes hevn over de hvite erstattet med håp. I dag vet vi at uten Mandela ville denne overgangen mest sannsynlig ha endt med tragedie for begge parter. Kun han hadde som leder tilstrekkelig gyldighet i begge leire til at folk var villige til å lytte til det han hadde å si.

Som sagt innledningsvis - jeg elsker å høre forfatteren lese sine egne bøker! Hans engasjement for de sakene han brenner for er så smittende at jeg blir like fengslet hver gang. Jeg gir terningkast fem for denne boka, og gleder meg allerede til den neste Kristiansen-boka!

!!!!!!!!

Er helt enig med den første og den siste setningen din. Dette var en, for meg, smart bok som traff meg midt i mellomgulvet.

I tillegg kalrte den å ta for seg den såkalte "undergrunnen" på en veldig morsom måte. Å lese Adbusterbladet ble liksom aldri helt det samme etterpå.

Ser også endel likhetstrekk med countrysangeren Todd Sniders "Talking Seattle Grunge Rock Blues". "We decided to be the band who wouldn't play a note, under any cirkumstance, we called it silence, musics originally alternative"

Har de tre siste årene byttet ut mange års sydenferier i okt/nov med april/mai. Dette først og fremst for å unngå pollensesongen hjemme ( og da spesielt bjørk). Derfor befinner jeg meg nå på sydlige breddegrader og kan lese bøker uten røde, rennende og såre øyne. Men er det virkelig så ille hjemme (østlandsområdet) nå? Min datter reiste fra Gardermoen i snødrev på lørdag og sa det var hutrende kaldt. Her er det ihvertfall godt å være, og her går det utelukkende i krim.

Dette var et godt svar. helt enig i at det er fasinerende at en bok oppfattes så forskjellig. Tror du er inne på noe i konklusjonen din. For meg ble dette dessverre kjedelig, men skal ikke ta fra deg din opplevelse.

Har ikke lest "Den fremmede", kanskje jeg burde det. "Macht und Rebel" er en av mine favoritter. Den slo meg skikkelig i mellomgulvet, og var ikke bare en behagelig lese opplevelse. Forgjengeren "The Cocka Hola Company" er også vel verdt å lese. Den siste i triologien "Unfun" holder etter min mening ikke samme nivå som de to første, men også her er det delte meninger.

Jeg har flere kunstbøker i bokhylla, men det er en kunstner jeg har lyst til å trekke fram nå. Det er Henri Toulouse Lautrec, som jeg synest han har noen fabelaktige bilder. Han er kjent som den store plakatkunstner, og hans bilder henger i mange kunstmuseer, bl.a. i Louvre.

Jeg har bl.a ei flott bok om ham fra "Malerkunstens mestere" og der er en fullstendig oversikt over hans produksjon samt noen sider om hans korte liv.
Ei annen bok er "Moulin Rouge" eller Røde mølle av Pierre la Mure.
Det er en historisk roman som forteller om hans barn og ungdomstid, og ikke minst om hans utsvevende, men samtidig produktive liv i Montmarte, i samme miljø som flere av de senere så verdensberømte kunstnerne.

Her var det endel interessant...