Viser 51 svar.
En bok jeg lånte nylig på Strömstad bibliotek handler om dette, Kulla-Gulla i slukaråldern
Ruben Eliassen (Phenomena forfatteren) og Tolkien(hobbiten). Jeg leste mye som barn, men sluttet fordi jeg hadde problemer med ord og konsentrasjon og da ble det tegneserier. Deretter tok det mange før jeg begynte å lese Phenomena og Hobbiten av en alder av 18 år.. Nå forguder jeg bøker og jobber i en bokhandel. TAKK MAMMA FORDI DU ALDRI GA OPP MED Å KJØPE BØKER TIL MEG OG TUSEN TAKK BESTEFAR FOPR AT DU VISTE MEG VERDNER JEG IKKE TRODDE FANTES <3
For meg var det Margit Sandemo som fikk meg til å sluke bøker:) Leste henne i mine unge dager:) Men før det kanskje i 10-13 års alderen, så leste jeg Frøken Detektiv, Susan Sand, Bobseybarna og veldig mye annet...Så jeg slukte nok bøker før jeg leste Margit Sandemo...... Spesielle bøker fra denne tiden må være "Mio min Mio"....Trur det er den barndomsboka, som har brent seg aller mest fast.
Den som fikk meg til og sluke bøker er jon ewo ingunn aamodt arne svingen erlend loe jo nesbø og darren shan jeg tar så mange fordi det var på omtrent samme tid jeg leste bøkene
Da må jeg si Philip Pulman, jeg leste nok mye før Den mørke materien også, men disse kan jeg huske å sluke. Eller de slukte meg. En av de to.
Det avhenger litt av alder. Jeg "slukte" nok bøker i større grad i yngre år enn nå. Bøkene var den gang kanskje mer av den populistiske sjangeren enn de har vært de senere år uten at jeg kan trekke fram noen spesielle forfattere. Det blir vel med bøker som med mat og vin, interessen og lysten på variasjon, bedre råvarer, gode årganger, i det hele tatt en noe mer utviklet og kresen smak øker med årene. Og som kjent slukes ikke gourmetmåltider - de nytes og trekkes helst ut i langdrag.
Interessante observasjoner :-) Jeg er enig i at man blir mer kresen, eller noe mer selektiv, med årene. Jeg har alltid vært selektiv - helt fra ungdommen (kanskje på bekostning av å bli kjent med populærlitteratur...). Jeg har studert en god del og fått lese-inspirasjon derfra, levd livet og spurt de jeg kjente om litteratur-råd. Har litt mindre tid til lesing nå (moden småbarnsmor), men man kan alltids finne tid til lesing dersom det ønskes og prioriteres!
Kan du nå huske hva som fikk igang lese-iveren?
Stompa-bøkene var de første jeg slukte. Og "Den hemmelige hagen". Den leste jeg om igjen og om igjen.
Ho-ho, gode gamle Stompa!! Jeg husker han mest fra filmatiseringene ;-) Lektor Tørrdal - for en skikkelse!
Samme her! Har ikke lagt til Stompabøkene på lista mi da jeg ikke husker hvilke jeg leste selv om jeg hadde alle for inntil 5-6 år siden da det kom inn ei jente som samlet på dem i butikken og jeg bestemte meg for å selge mine.
Ble mye lest for da jeg var liten, Lotta i bråkmakergata, mormor og de åtte ungene m.m. da jeg ble litt eldre leste moren min og jeg skyggebøkene med Maria Gripe. Annethvert kapittel leste jeg, annethvert leste hun. Disse bøkene påvirket meg mye i tidlig ungdom og jeg mener fremdeles at de er kjempegode bøker!
Jeg kan egentlig ikke huske noen spesiell, jeg slukte de fleste av dem som er nevnt her. Anne Cath. Vestly kom jo med en ny bok hvert år, men det ble lenge å vente mellom hver;) Jeg var like gammel som Ole Aleksander og fulgte ham og de første Mormor og de åtte ungene-bøkene i en ny bok hver jul, - stor stas;) Men min eldre søster hadde noen av Dimsie-bøkene av Dorita F. Bruce, og de var veldig spennende, de handlet om jenter på en kostskole i England som løste mysterier. Disse kunne jeg lese flere av etter hverandre, og jeg likte dem bedre enn Frøken Detektiv.
Ellers vil jeg også nevne bøkene til kaptein Maryatt (er det sånn det skrives tro?), de var jeg helt oppslukt av, - "Barna i Nyskogen" og "Peter Simple", - utrolig spennende!
Vet jeg har lest Barna i Nyskogen en gang for lenge, lenge siden, Ellen, men klarer ikke å huske handlingen... Kan du gi meg noen stikkord?? :) Gikk den som hørespill i Barnetimen også, tro?
Det var i England på 1600-tallet, under Cromwell - tror jeg. Foreldrene ble drept eller fanget, men forvalteren/skogvokteren fikk reddet med seg barna inn i skogen hvor de måtte lære å leve et atskillig enklere liv enn de var vant til. Litt Robin Hood-aktig stemning, selv om jeg altså ikke husker detaljene så godt.
Gyldendals Gode Guttebøker (guttebøkene var mye mer spennende enn jentebøkene) og Bobsey-barna.
Som leste jeg det meste av Anne Cath Vestly og Astrid Lindgren, Enid Blyton, Frøken Detektiv, Hardy guttene og siden moren min var født i 1929 en god del GGG og GGP bøker. Som tenåring leste jeg også de fleste Agatha Christie, og senere har min krimfavoritter vært Ruth Rendells Wexford romaner, Dorothy Simpsons Thanet og Catherine Airds Sloan. De 2 siste serien har jeg lest det meste av mens Ruth Rendell kommer med en ny hvert andre år. På begynnelsen av tenårene var også da jeg ble hekta på Knut Gribb og Margit Sandemo. Også leste jeg westerns, i hovedsak Bill & Ben men ble lei av dem etter å ha lest samme boka 4 ganger. Men Djevelens Ryttere ble en favoritt,har alle på norsk og huker tak i noen fra tid til annen på engelsk da det er minst 30-40 som ikke er oversatt. Har også lest mye av Tolkien.
Av fagbøker går de mye i historie, både som barn og voksen; særlig britisk og skandinavisk. Har de siste årene lest mest fagbøker da.
Bill og Ben!! Min pappas favoritter :)
Du verden - et artig spørsmål! :-) Du får meg til å klø meg litt i hodet fordi det begynner å bli nokså lenge siden det hele startet. Fra jeg lærte å lese, i litt over 4-årsalderen, gikk det i alt av Astrid Lindgren og Anne Cath. Vestly, om og om igjen, i flere år. Så husker jeg, sånn i farten, De Fem-bøkene av Blyton (- oj, så spennende de var!), Bobsey-barna, Frøken Detektiv. Jeg slukte også diverse Western-serier og alle salgs faktabøker for barn, og typen "Da de store var små".
Snakker vi skjønnlitteratur, og ikke fag: I voksen alder er det hele Paul Austers forfatterskap som virkelig har bidratt til å dyrke lesegleden - og tørsten. Før jeg oppdaget Paul Auster pløyde jeg gjennom alt av Marguerite Duras (ganske annen type forfatter enn Auseter)og Milan Kundera (hadde dilla den gang da). Paul Auster vil nok følge meg livet ut :-) Og Astrid Lindgren, Tove Janson og Anne Cath. Vestly bærer jeg kanskje med meg gjennom livet, på et vis. Barndommen blir jo fjernere etterhvert, men noen bøker kjenner man følelsen av fremdeles, så mange år etter. - Herlig!
Takk for at du spurte oss om dette :-)
Jeg mener å ha lest at forfatteren er død, men Jules Vernes bøker var nok det første store for meg. Hverken Johnny Depp eller Keith Richards har en dritt på Kaptein Nemo.
Hadde tenkt at eg nettopp skulle nemne Jules Verne. Like spennande kvar gong amerikanarane såg spor etter Nemo, for ikkje å snakke om da dei skulle inn i hola hans. Og så han straffangen frå Kaptein Grants barn på naboøya, da! Og så var det Stevenson og Buckeridge og Dumas og Twain. Men mest av alt Jules Verne.
Jeg elsket Jules Verne-bøkene! Min store favoritt var "Kapteinen på femten år", ulidelig spennende! Men jeg leste den og "Skatten på Sjørøverøya" om igjen for et par år siden, og ble - ikke skuffet, kanskje, men overrasket over hvor enkle historiene egentlig var. Hvor mye mer leste jeg inn i dem, den gangen? "Den hemmelighetsfulle øya" var også veldig spennende. Tror disse bøkene har gitt meg dragningen mot øde øy/jungel-filmer også!
Donald Duck & Co. Tegneserier var nok det første jeg leste selv, mens moren min leste bøker for oss hver kveld. Jeg har en fire år eldre søster, så hun leste jo bøker som passet sånn omtrentlig for begge to :) Men det som fikk opp min egen leseglede og lesehastighet var nok Donald! Og da jeg var åtte år, ga Disney ut et blad som het Disneyland, målrettet mot de minste. Det var tegneserier som ikke hadde snakkebobler, men tekstfelt under bildene. Barn fra fem til åtte fikk det første nummeret gratis, og det var STOR stas! Ellers vanket det ikke ofte tegneserier utenom det ukentlige Donald, så jeg leste jo alt om igjen og om igjen....
Jeg leste også bøker - igjen, ikke så mye vi hadde, men vi lest dem vi hadde samt det skrinne skolebibliotekets bøker om igjen og om igjen. Vi fikk låne tre bøker i uka, og jeg husker at jeg satt helt oppslukt og leste alle tre bøkene samme dag som jeg lånte dem....
For meg har det vært Stephen King i tenårene, og de senere år Robin Hobb, David Eddings og - ja, kan ikke glemme bort gode gamle Margit Sandemo. Felles for alle er fortellerglede og fin flyt.
Det var selvfølgelig Suzanne Collins og George. R.R.Martin som fikk meg til å sluke deres bøker! Men Rick Riordan har også fått meg til å glemme den virkelige verden, og dra ut på eventyr :)
Jeg likte ikke å lese da jeg var ung, men så presset foreldrene mine meg til å prøve Hardygutten, og jeg endte vel opp med en komplett samling til slutt. De ligger et sted på loftet nå. Leste også i smug min søsters Frøken Detektiv. Fantasy-sjangeren oppdaget jeg for alvor i sjette klasse. Norsklærerinnen min drev også skolebiblioteket og jeg tenkte jeg skulle imponere litt (hjelpe på karakteren) ved å lese den tykkeste boken jeg fant der. Med stor visdom lot jeg som jeg ikke så biografien om Vidkun Quisling, som var hakket tykkere enn Ringenes Herre. Lånte Tolkiens mesterverk over juleferien og husker at første skoledag etterpå så kastet jeg meg over Hobbiten. Ikke lenge etterpå leste jeg Soul Music av Terry Pratchett mens familien var på ferie i Danmark. Dermed begynte jeg å lese bøker på engelsk også.
For meg er det sånn at hvis jeg ikke sluker boken så er det ofte en bok jeg ikke gidder å lese ferdig. Som regel sluker jeg en bok ved føste lesning, så leser jeg den langsomt neste gang ...
Bobsey-barna, Frøken Dektektiv-bøkene, Evi Bøgenæs' bøker
Frøken Detektiv-bøkene, Margit Sandemo (Sagaen om Isfolket)og J.K. Rowling.
Åh, det er mange det! De aller første bøkene jeg slukte var Bobsey-barna og Gulltopp husker jeg, jeg lever meg veldig inn i bøker, og sluker egentlig det meste, alt fra krim til seriebøker.
Vurderer å lese Harry Potter, aldri lest de, bare sett filmene. Hører de og er "slukebøker".
Harry Potter-opplevelsen er helt spesiell i bokform. Filmene er greie de, men de skummer jo bare fløten av innholdet, og tar med det aller viktigste. De minste, og kanskje de beste detaljene finner man jo bare i bøkene. Så jeg stemmer for at alle bør lese Harry Potter minst en gang i løpet av livet! Nå har jeg bare lest de på norsk, og det holdt for meg, jeg elsker de norske versjonene. Men for de som foretrekker engelsk, så er det mange som anbefaler de overfor de norske, sikkert fordi man mister litt detaljer og diverse i oversettingen.
Åj, glemte Bobsey-barna... De gikk ned på høykant fra femårsalderen. Harry Potter er tingen hvis du liker å vri litt på virkeligheten... Full av humor!
J.K.Rowling, Margit Sandemo, Camilla Läckberg, Jo Nesbø, J.R.R.Tolkien er bare noen!
J.K Rowling var den første slukeforfatteren jeg var borti. Så kom jeg over Margit Sandemo og nå er det Charlaine Harris som gjelder. Det er bøker jeg ikke klarer å legge fra meg, som går unna på null svisj. Eller, nå ljuger jeg litt. Jeg glemte jo bort Bobseybarna, Barnevaktklubben og Frøken detektiv fra jeg var lita. Men der husker jeg ikke navnet på forfatteren. Bare husker at de også gikk unna på null svisj.
Det var Fem-serien, Det hemmelige S og Hardyguttene/ Frøken Detektiv som virkelig fikk meg til å sluke bøker som barn. Etter en tørkeperiode på lesefronten i gymnaseårene, kom en ny slukeperiode med Sagaen om Isfolket.
Det hemmelige S hadde jeg glemt. Pløyde meg igjennon Enid Blyton når jeg var 10-12 år :)
Da det "tok av" på lesefronten, sånn rundt 10 års alderen, gikk det en del i Bobsey-barna.
Siden ble Hardy-guttene det helt store, en interesse jeg delte med min 3 mnd yngre fetter. Vi pleide å sitte i hver vår stol og lese, og hver gang vi kom til nytt kapittel leste vi høyt siste setning i det gamle kapittlet, samt første i det nye og sidetallet. På den måte fikk vi fulgt med i hverandres bøker. Jeg hadde vel mellom 50 og 100 stk, og lukten av bokhandel er fremdeles lukten av Hardy-guttene for meg.
Siden fortsatte jeg å lese mye, fram til en plutselig - og svært langvarig - stopp da jeg dro i militæret. I tenåra var det Agatha Christie, Alistair Maclean og Desmond Bagley som var hovedleverandørene.
Det må ha vært de norske folkeeventyrene som startet min interesse for bøker, det var de første jeg satt helt oppslukt av. Dette var lydbøker og jeg hadde 8 kassetter som jeg byttet på, Jens Bolling framførte eventyrene på en måte som gjorde at jeg satt fengslet i flere timer av gangen. Da jeg begynte å lese selv var det Den vesle vampyren av Angela Sommer-Bodenburg som fikk meg igang, leste de flere ganger mens jeg ventet på å få neste i serien.
Jeg tror jeg hadde akkurat de samme kassettene, og jeg og min søster hørte dem om og om igjen. I ettertid synes jeg mange av folkeeventyrene er forferdelige - der kappes hoder av, det trues med glohaugen og man lurer troll til å stikke seg til døde, hehe, men der og da reagerte jeg ikke noe på det.
De er nok ganske brutale når man tenker etter, men som deg tenkte jeg ikke noe over det da jeg hørte på de. Favoritten min var "Kjerringa mot strømmen. Det var ikke få ganger jeg spontant kom med "Klippe, klippe sa kjerringa" :-) Det er ett av folkeeventyrene som fortsatt betyr mye for meg.
Det startet vel egentlig med Enid Blyton og frøken detektiv.. Nå leser jeg egentlig det meste..
Godt spørsmål. Jeg har slukt bøker siden jeg var ganske liten, så jeg veit ikke helt hvor det starta. Men jeg har en teori om at det var enten Katarina Taikon (Katitzi-bøkene) eller Tove Jaanson, evt Alf Prøysen gjennom boka Sirkus Mikkelikski. Det var nok de jeg leste oftest som barn i hvert fall.
Så gøy - du fikk meg til å husek Katizi-bøkene! Tove Janson ruler :-)
De er fantastiske! Dessuten tematisk veldig viktige. Burde leses av alle idag, i disse tider hvor romfolket har blitt så synelige i gatene, og hvor flere politikere diskuterer muligheten for å kriminalisere tigging.
Du har et godt poeng der. I demokratiets, mangfoldets, empatiens, ansvarets, tillitens og gledens navn. Jeg håper at min mor, som nå er blitt mormor, kan finne frem Katizi-bøkene fra vår barndom! Den der Prøysen-boka du nevner assosierer jeg ingenting til, men det burde jeg nok??
I sirkus Mikkelikski møter vi figurene som er kjente gjennom Prøysens viser; Helene Harefrøken, Bolla Pinnsvin etc. Visene er nok mer kjente enn boka, men for meg var det omvendt. Jeg kjente ikke så godt til sangene, men boka derimot... :)
Oj, takk for tips. Den kjære Bollapinnsvin-sangen + Helene Harefrøken hører til barndommens sanger :-) Da får jeg få tak i boka, så kan både mine to små og jeg glede oss over boka også :-)
Gjør det! Den er utrolig artig og søt, og litt spennende også (Ola Dådyr blir kidnappet, blant annet).
Har også lest Katitzi-bøkene, jeg bor nære til svenske grensa så vi så mye på svensk tv og da ble det til at det ble lest mye svenske forfattere. Husker at jeg også så Katitzi som Tv-serie. Bøkene om Mumitrollet lest jeg først i voksen alder og på svensk. For meg skal alle i Mumiedalen snakke finlands-svensk og ikke norsk!
Ja, det høres mye finere, og riktigere ut på finlandsvensk.
Samme her, definitivt J.K Rowling. Margit Sandemo, Carolyn Keene(Frøken Detektiv) og Ingvar Ambjørnsen(Pelle og Proffen) var også forfattere jeg med glede leste i mine første virkelige leseår.
Sist sett
