Connelly skriver utrolig bra, en av mine absolutte favoritter innen krim. Blir aldri skuffet og han har en overraskende slutt på historien hver gang, aldri forutsigbart. Anbefales varmt:.)

Jeg er også ferdig med "To byer", ei bok i god gammel Dickens stil.
Urolige og farlige tider for hvermannsen i Frankrike, du skulle ikke ha gjort mye galt før du måtte ofre hodet i La Guillotine.
Spionering, angiveri og ondskap i denne farlige tiden kunne gå utover mange uskyldige og tilfeldige mennesker. Derfor ble mange uskyldige, både kvinner og menn dømt til døden eller sendt til redselsfulle fengsler.
Når aristokratiet var nedkjempet, våknet hevnen for de som hadde kjent sult og nedverdigelse på kroppen, slik også for våre "venner" i boka.

Denne boken er en gamechanger, og en av de aller beste bøkene jeg har lest!

Gladwell går grundig til verks når han begrunner hvorfor små ting skaper store endringer, og ikke minst hva som er fellesnevneren for endringer som lykkes, kontra endringer som slår feil.

Ved å bruke begrepsapparatet fra Gladwell kan man f.eks forklare hvorfor Fify shades serien selger veldig bra.

For alle som jobber med en eller annen form for endring av noe, er dette et must read.

Jeg likte også boka godt. Leste den flere år etter at jeg så filmen, og var fasinert hvor godt den var filmatisert. Som regel er boken vesentlig bedre enn filmen. I dette tilfellet er begge veldig gode!!

Høstsalg hos cdon.com, bøker fra kr. 49,-:-)

Interessant. Et moderne og flott bygg representerer kvalitet og det er nettopp det mange vil ha. Hyggelig å befinne seg inni et pent bygg med hyggelig interiør og moderne løsninger. Det er ikke sikkert bokutvalget er større og bedre, men det er allikevel mer inspirerende å låne gamle bøker der enn i et trist hus med slitt interiør. Det visuelle betyr mye for mange

Vinterstengt er et eksempel på en krimforfatter som blir litt bedre for hver bok, jeg har lest alle hans forrige og er imponert over hvor realistisk og troverdig han beskriver politilivet. Trekker litt for manglende spenning, jeg leser krim for å bli revet med, ikke informert.

Takk, Lillevi. Etter at siden ble lagt om er jeg litt usikker på hvordan det skal gjøres. Før gikk jo omtaler og diskusjoner under ett. Men egentlig kan det jo være greit slik, det er jo ikke alle som er interessert i å lese enhver omtale. Nå velger man om en ønsker å lese mer om boken eller ikke.

Jeg har nettopp postet en omtale av " For et liv" av Toralv Maurstad. Ser fram til en diskusjon om denne boken. Det er lenge siden jeg har hygget meg så mye med en bok. Anbefales.

Ser i ettertid at det jeg postet som en "omtale" heller kunne blitt postet som et "diskusjonsgrunnlag" her. Jeg var litt rask.

"For et liv" er titelen på Toralv Maurstad's bok hvor han, ærlig og rett fram, forteller de mest fantastiske historier fra sitt interessante og spennende liv. Det er lenge siden jeg har hygget meg så mye med en bok. For et liv og for en fortellerevne. Språket er usminket og rett fra "levra". Jeg har ledd høyt flere ganger over de mest utrolige historier fra både yrkes- og familieliv. Det må være helt fantastisk å være i denne mannens bekjentskaps/vennekrets. Skulle gjerne vært en av festdeltagerne på noen av de evenementene som nevnes i boken. Men som kamerat og turvenn nytter det ikke å være pingle, for Toralv er sprek, meget sprek, og i besittelse av en energi som de færreste av oss er i stand til å matche - nesten til å miste pusten av. Men livet har ikke bare vært en dans på roser, det har vært mange tøffe tak og tragedier, og han har måttet jobbe hardt for å nå sine mål. Det har vært mye motstand. Mannen har utvilsomt en indre styrke som ikke vipper han så lett av pinnen. Og mengder av mot og "stå på" vilje. Men han er sta som fa.. og det er ikke sjelden han har fått folk mot seg.

Han forteller om foreldre, venner, livet på teatret, giftemål og skilsmisser - og kanskje er noe av det mest fasinerende i boken fortellingen om "Voksenkollen" før, under og etter brannen - samt hans store kjærlighet til Nordmarka. Her er mye natur og poesi.

Jeg er en stor beundrer og er nok, som flere kvinner med meg, en smule forelsket i denne sjarmøren med det lure, ertende og forførende blikket ( så lenge vi slipper å leve med han) Det er nok ikke så enkelt tror jeg.

For en mann! For et liv! Denne boken anbefaler jeg på det varmeste. Løp og kjøp!

Under lister jeg opp hvilke bøker jeg har slukt opp i oktober måned.

Veldig hyggelig å se at du likte den, Heidi. Uten tvil en av de beste bøker jeg har lest. Savner en tilsvarende roman

Beklager å måtte si det, men jeg er ikke like begeistret som dere andre.
Savner også svar som jeg har stilt i "Forslagskassa".

I flere av Bojer sine bøker skriver han om menneskeskjebner, så også i denne boka.
Her følger vi en ung lege og han hustru som flytter til Paris for han skal studere ved Pasteur instituttet.
Resten av historien handler om hans legevirksomhet på et hospital i Norge og menneskene i "den lille by".
Boka er skrevet med en slik varme og ekthet og Bojer forteller oss bl.a. om all den urett som mennesker begår, ofte på bekostning av andre. Om lengsler, rastløshet og gode gjerninger.
Han skriver så velformulert og poetisk at det er en fryd for øyet.
Av og til er det godt, og ikke minst sjarmerende å lese slike gamle bøkene, min bok er fra 1917

Imponerende debut!

Karl Ove Knausgård (f. 1968) debuterte med romanen "Ute av verden" i 1998, en bok han mottok Kritikerprisen for, og senere også Bjørnsonstipendet. Senere har han utgitt bøker som "En tid for alt" (2004) og "Min kamp"-bøkene (2009 - 2011). Felles for samtlige bøker han har skrevet, er at han hele tiden har blitt møtt med mye begeistring - inntil kritiske røster tok til motmæle da Min kamp-suksessen tok av.

Nå har jeg omsider fått lest "Ute av verden", en bok jeg har hatt stående i mine bokhyller i et par års tid - kanskje mest av alt fordi Min kamp-bøkene trengte denne til side. Da jeg fant lydbokutgaven på biblioteket, bestemte jeg meg for at nå måtte jeg omsider få lest den!

Boka handler om den 26 år gamle Henrik Vankel som i 1996 reiser til Nord-Norge for å jobbe som lærervikar. Planen er at han skal bli der i ett år. Han bor på hybel i førsteetasje hos et lærerektepar, og vi forstår i grunnen nokså snart at det ikke er mye som skjer mellom ektefellene som Henrik ikke får med seg. Ekteparet kan ikke få barn, og dette går på forholdet løs.

Henrik holder seg stort sett for seg selv. Han har ikke lett for å komme i kontakt med andre voksenpersoner. Sånn sett trives han best blant sine 13 år gamle elever. Kanskje er han litt umoden selv, der han må innta store mengder alkohol på fest for å føle at han kan slappe av og være seg selv? Da er han til gjengjeld veldig med, og noen ganger også litt for mye. Etter hvert begynner han å føle en dragning mot en av elevene sine. 13 år gamle Miriam er så vakker i all sin uskyld, så deilig og uimotståelig, og henne blir Henrik så forelsket i at han ikke lenger klarer å skille mellom hva som er rett og hva som er galt. Det han imidlertid skjønner er at han må være forsiktig, fordi det vil vekke vemmelse hos bygdas folk dersom de skulle få greie på dette. Han forstår også at dette kan få ham opp i seriøse problemer.

Det viser seg at også Miriam er forelsket i Henrik. Og når hun begynner å komme på besøk hos Henrik, trenger vi vel ikke så mye fantasi for å skjønne hvilken vei det bærer hen ... uten at jeg skal røpe så veldig mye mer av handlingen. I tilbakeblikk får vi vite hvordan Henriks mor og far traff hverandre, og hvilke vilkår han vokste opp under. Her beskrives en barndom så fylt med skam og skyldfølelse - for å sitere teksten på bokas smussomslag - at de siste brikkene faller på plass, som viser hvorfor Henrik er den han er.

"Ute av verden" er en historie som det er ekstraordinært interessant å lese i lys av "Min kamp 4" og debatten rundt forfatterens innrømmelse av at han kysset en av sine 13 år gamle elever mens han selv som ung mann var lærervikar i Nord-Norge. Og spekulasjonene rundt hva som er selvopplevd og hva som er fiksjon, har vel egentlig aldri stilnet, selv om forfatteren selv insisterer på at selve handlingene i boka "Ute av verden" ikke har hatt noe å gjøre med hans egne opplevelser. I dette tilfellet kan man vel si at i den grad man alltid lurer på hvor mye en forfatter bruker av seg selv i sine bøker, så sitter vi på en måte med "fasiten" i dette tilfellet. Kanskje er boka et uttrykk for tanker rundt hvordan det kunne ha gått dersom han hadde levd ut sine egne følelser den gangen han selv befant seg i en lignende situasjon med fascinasjon for en av sine mindreårige elever.

I "Ute av verden" møter vi en ung mann som må drikke seg til mot for å våge å nærme seg kvinner på sin egen alder, han har et anstrengt forhold til sin far, som også er lærer, og han kommer fra Kristiansand. Som forfatteren har Henrik en eldre bror, moren bor utenbys et halvt års tid for å studere og faren ber ham som 16 åring flytte ut til et hus han disponerer i mellomtiden. Det er i det hele tatt så mange likhetstrekk mellom forfatterens egne levde liv og det han skriver om at det er nærliggende å tenke på Agnar Mykle. Mykle var en forfatter med gudegaver hva gjaldt skrivekunsten, men som var ute av stand til å dikte og lage fiksjon. I stedet hentet han inspirasjon fra sitt eget liv og menneskene rundt ham - noen ganger så gjenkjennelig at dette vakte avsky i hans samtid. Knausgård går aldri så langt, men parallellene til Min kamp og reaksjonene fra en del av familien og også nærstående, er slående. Men der Mykle ikke var ærlig om hva han gjorde, har Knausgård stått for det han har gjort og ikke dekket noe til - i Min kamp-bøkene, vel og merke. I "Ute av verden" er det annerledes, men i så måte er det kun ham selv han utleverer.

Jeg likte del I i boka, den som handlet om den unge Henrik Vankel i Nord-Norge, aller best. Dette utgjorde den første tredjedelen av boka. Deretter følger del II om foreldrene hans - Ingrid og Harald - og om hans oppvekst, mens del III (den siste halvparten av boka) er noe mer forvirrende og frem og tilbake i tid. Jeg opplevde også mange av preferansene til litteraturen, som noe forstyrrende - i motsetning til i Min kamp-bøkene hvor dette nettopp var noe jeg satte ekstraordinært stor pris på. Det er imidlertid mulig at det hadde vært lettere å forholde seg til disse tekstene dersom jeg hadde lest papirutgaven av boka og ikke lydboka. For øvrig vil jeg understreke at denne boka ikke handler om pedofili, selv om det er tale om forelskelse mellom en 13 årig jente og en 26 år gammel gutt/mann. Jeg har tenkt litt på hva det er som gjør at jeg aldri følte at det var noen dybde i de følelsene disse to hadde for hverandre. Kanskje hadde det rett og slett å gjøre med at forholdet var og ble umodent, og dermed ikke kunne ha noen dybde? Eller at Knausgård ikke har klart å dechiffrere hva som kan tenkes å skje mellom to mennesker når aldersforskjellen er så stor? En annen ting jeg hadde forventet var en mer ung fortellerstemme. I stedet fikk jeg en følelse av at det var en godt voksen, litt eldre mann som formulerte tankene sine, slik jeg-personen i boka gjør. Antakelig er det dette som i sin tid fikk en del kritikere til å rose boka opp i skyene - mens altså jeg føler at jeg-personen ville ha blitt mer levende og autentisk dersom han ikke hadde vært fullt så stiv og formell. På tross av mine innvendinger er dette en imponerende debut-bok både hva gjelder det litterære og det innholdsmessige. Når jeg likevel ikke gir mer enn terningkast fem, er dette pga. del III, som jeg synes haltet noe i helheten. Dessuten kunne boka med fordel ha vært kortet noe ned, særlig i del III.

Amitav Ghosh var på Litteraturhuset i går, og jeg har skrevet om arrangementet på min blogg. Her er linken.