Har nettopp lagt fra meg boken som jeg har lest parallelt med en annen bok. Det ble litt for mye av det gode i perioder så det var greit å legge den bort litt. Det hadde jeg neppe gjort hvis den hadde vært ulidelig spennende, det er den ikke. Men derimot er den svært voldelig og skildrer de mest onde mennesker en kan tenke seg. Plottet er bra, personskildringene like så, men dessverre er språket (oversettelsen) dårlig. Jeg irriterte meg ofte over dette og det ødelegger en god del. Etter mitt syn kunne boken med fordel vært strammet inn, 100 sider for lang. Det ble rett og slett for mye stoff, kjedet meg innimellom. Har lest mye krim og plasserer denne "midt på treet". Jeg fikk sansen for Carl Mørch og avdeling Q for uløste saker og gir nok forfatteren en ny sjanse. Ser her at jeg burde ha lest "Kvinnen i buret" først, men håper ikke at det ødela altfor mye.

Her er min bloggomtale av boken:
Bokbloggeir om Mørke rom

Her er min bloggomtale av boka:
Bokbloggeir om Journal 64

Aksel Størmer kommer til en nedlagt militærleir i ei skogsbygd og her skjer det flere små og store hendelser. Underlige ting som lokalbefolkningen ikke avslører med det første.
En meget god fortelling som det var vanskelig å legge fra seg. Miljø og personbeskrivelsene er helt fabelaktige, jeg ble så betatt, så betatt. Har blitt så begeistret for måten han skriver på, og hans evne til å få leseren med seg, i handlingen ligger presentasjonene og beskrivelsene av de mennesker og bygdemiløet der handlingen utspiller seg.
Så dette var bra, meget bra
Denne boka fortjener en sekser og det har den fått av meg.

En meget god bok, er så glad for at jeg fikk lest den. Som deg, har jeg også lest de andre du nevner, og er blitt så begeistret for måten han skriver på. Hans evne til å få leseren med seg i handlingen ligger i presentasjonene og beskrivelsene av de mennesker og bygdemiløet der handlingen utspiller seg.
En meget god fortelling som det var vanskelig å legge fra seg. Miljø og personbeskrivelsene er helt fabelaktige, jeg ble så betatt, så betatt.
Så dette var bra, meget bra
Denne boka fortjener en sekser og det har den fått av meg.

Koser meg med tatt av vinden, fantastisk bok. Sport er ikke i nærheten interessant i forhold til bøker for min del, her er det lesing som vinner:-)god lesehelg!

Jeg burde kanskje ha brukt spoiler her. Samtidig tenker jeg at en klassiker som dette på en måte tåler å få mer av handlingen avslørt. Men hvis noen reagerer på at jeg har avslørt for mye, skal jeg gjøre noe med det. ;-)

Det hadde vært litt moro å få mer fokus på Tarjei Vesaas´ forfatterskap her på Bokelskere. Lykke til med Skrifter i samling!

Fascinerende om massepsykose og skyld

Tidligere har jeg kun omtalt én av Tarjei Vesaas´ bøker i bloggen min, og det er "Is-slottet". Den boka var mitt første gjensyn med Vesaas etter at jeg for atskillige år siden var borti ham i norsktimene på videregående skole. Den gangen uten at han på noen måte ble en av mine favoritter ... Desto mer gledelig at han etter alle disse årene ikke bare skulle falle i smak, men til og med fremstå som en fantastisk forfatter i mine øyne! Så pass at jeg brenner for at flere skal revitalisere sitt forhold til ham - og kanskje er det bare sånn at man først får sansen for ham for alvor når man er i moden alder?

I Vesaas´ bøker er det ikke de store hendelsene som står i fokus. Tvert i mot er den ytre handlingen gjerne bitteliten, mens det foregår store ting på det indre, psykologiske planet.

Tarjei Vesaas utga "Kimen" i 1940, mest sannsynlig rett før krigens utbrudd. Boka ble filmatisert i 1974.

I bokas åpningsscene befinner vi oss i grisebingen på det vi etter hvert skal få vite er gården Li. Ei purke er i gang med å føde grisunger. Vi aner at det lurer en katastrofe bak den tilsynelatende idyllen på denne ellers så fredfylte, grønne øya. Mens purka føder sine unger, stiger det en fremmedkar i land på øya. Det er en høy og vakker mann og hans navn er Andreas Vest.

"Her kom den framande mannen Andreas Vest, på den jagande leitinga si etter ein stad som hadde lækebot for han. Han var ein ung mann, og frisk og sterk og vakker å sjå på, men det murde og brann inni han av uro, av fæle minne frå ting han hadde komi opp i. Ting han ville bli kvitt, men ikkje fekk. Det hadde sett merke i draga hans. Likeins som all den fredlause flakkinga og søkinga og vonbrota hadde sett merka sine der." (side 13)

Mens mannen begir seg ut på vandring på øya, egentlig uten mål og mening, trekker forfatteren vår oppmerksomhet over på noen av dem som bor på øya. Som Karl Li, odelsgutten på gården Li, som er gift med Mari og som har barna Inga og Rolv. I sin tid ønsket Karl å studere, tilegne seg kunnskaper, bli noe annet enn bonde. Pliktene hans her i livet var imidlertid knyttet til gården, og han var nødt til å oppgi egne drømmer til fordel for den. I et anfall av noe sambygdingene har oppfattet som stormannsgalskap, bygde han i sin ungdom en gigantisk låve - den største på øya - før han anla en fantastisk frukthage som familien hans siden har livnært seg av. Meningen var at han skulle bygge et hus som sto i stil med låven, men så langt rakk ikke pengene. Og kanskje er det nettopp av den grunn at misunnelsen hos sambygdingene ikke har tatt overhånd? For i et så lite samfunn gjør man best i å tilpasse seg, ikke stikke seg for mye ut og ikke tro at man er noe bedre enn alle de andre.

Den gigantiske låven hefter imidlertid ved Karl Li gjennom hele hans liv, og til og med sønnen Rolv vokser opp i skyggen av den, som om også han må rettferdiggjøre låvens eksistens gjennom de valg han gjør. På samme måte som faren ønsker også han å studere, og som sin far igjen forsøker Karl å stoppe sønnens drømmer, men egentlig til liten nytte sånn i første omgang. Og han innser at selv om han ikke har brukt sin skolegang til noe, har kjærligheten til bøkene absolutt gjort livet mer meningsfyllt - og det i et samfunn hvor boklig lærdom ikke har noen høy status. Tvert i mot blir tid brukt på bøker ansett som latskapstendenser, fordi det trekker fokuset bort fra skikkelig arbeid.

Så skjer det et mord på en ung jente - Inga, datteren på Li, blir funnet drept - samtidig som purka som nettopp har født grisunger går alldeles berserk og begynner å spise sine egne unger ... På samme måte som galskapen slippes løs i grisebingen, slippes galskapen løs på øya. For ingen er i tvil om hvem morderen må være. En intens klappjakt på fremmedkaren begynner og med de begrensninger som øya skaper, har han ikke en sjanse til å unnslippe når massepsykosen slår rot blant mannfolkene med Rolv i spissen ... Til slutt er det ikke godt å si hvem som er verst - dyrene eller menneskene ... Og en ting er i alle fall sikkert: ingenting kan bli det samme etter dette!

"Kimen" er en intens og fortettet roman om et mord som begås i et bittelite samfunn. Selv om den ytre handlingen er enkel og "liten", skjer det mye på mange plan i denne lille romanen. Et forhold er familien Lis forhistorie med den gigantiske låven. Et annet er historien om tapte drømmer. Når det spesielt gjelder det siste, er det nærliggende å trekke inn forfatterens egen historie. Som hovedpersonene i boka - Rolv og hans far Karl - vokste også Vesaas opp på en gård, hvor det var forventet at han skulle overta og bli bonde. Mens han selv drømte om litteraturen, leste hver gang anledningen bød seg og etter hvert skulle drive det så langt som til å gjøre karriere som forfatter - med bokdebut allerede i en alder av 26 år ("Menneskebonn", som utkom i 1923). Et annet forhold jeg har lyst til å trekke frem er beskrivelsen av skyld på slutten av romanen. På tross av at flere står bak mordet på fremmedkaren og sånn sett har kollektiv skyld, skjer det noe uventet. Alle legger skylden på Rolv, som om han alene sto bak ugjerningen. At på til blir han stigmatisert på en slik måte som i alle fall jeg gjenkjenner fra litteratur om æresdrap i enkelte muslimske samfunn. I bunn og grunn handler det om mye av det samme. Denne boka er både fascinerende og fengende - så pass at jeg faktisk ikke klarte å legge den fra meg og leste den ut i løpet av svært kort tid. Alt i alt en bok jeg synes fortjener terningkast fem - et sterkt et! Avslutningsvis vil jeg nevne at dette er en bok som egner seg godt for boksirkler, fordi det er mange temaer å diskutere i den.

Denne helga får jeg bedre tid til å lese bøker enn sist helg.
Siden våren lar vente på seg her, har jeg startet lesningen av "Vårofferet" av Lars Mytting. Er ikke sikker på om våren er et hovetema i boka, men det er det i allefall i tittelen.
Så skal jeg begynne på "Liv lell" av Samuel Becket.
Har funnet fram ei ny bok av Charles Dickens, denne gang er det "Vår felles venn", bind 1, min utgave er en fin gammel bok fra 1935.
Med andre ord, en allsidig bokhelg.

Takk for et fyldig og interessant innlegg, også med en humoristisk snert. Dessuten er det alltid hyggelig å lese på herlig nynorsk. Uten å skulle kommentere dine enkelte synspunkter separat, vil jeg bare si at jeg er fullstendig enig med deg, Olav.

Jeg har tenkt på det samme, Lillevi. Det kan nesten virke som om den gamle diskusjonstråden "start en diskusjon" nå har blitt "bokomtaler" istedet og det blir jo helt feil. Jeg forstår jo at det ikke er mulig å legge altfor mange premisser for hvordan omtaler av bøker skal være, men en ting er ihvertfall sikkert og det er at "jeg synes boken var interessant og spennende, og jeg anbefaler den" IKKE er en "bokomtale" Det er ihvertfall ikke nok til å gjøre meg nysgjerrig på den. Du kommer med et godt forslag, men hvorfor ikke være enda mer presis: 1. Start en diskusjon om boken. 2. Skriv en omtale av boken basert på innhold og språk (litterær kvalitet).
Jeg synes det er bedre med få og gode bokomtaler enn mange korte og intetsigende. Jeg mener absolutt ikke at omtalene skal være "proffe" men gi et godt inntrykk av boken, og årsaken til at boken er leseverdig eller ikke. Det er også viktig å presisere at heller ikke "proffe" omtaler får meg alltid til å lese en bok. For som kjent "smaken er som baken, den er delt".

Jeg har sagt noe om det lenger nede i tråden , og synest kommentarer/diskusjoner er interessant å lese og bør ligge synlig under bokomtaler og komme fram i "sist sagt". Jeg tror det kan bli mer fart over diskusjoner og meninger rundt den enkelte bok.
Bokomtaler som inneholder kun en setning o.l. er etter min mening helt uintressante, eller kun henvisning til blogger. Det er jo her inne på bokelskere vi skal diskutere og ikke i blogger, eller?

Takk, har nå med interesse lest innleggene i tråden

Den tråden vil jeg gjerne finne. Hva er overskriften....?

Ja, helt enig, Bjørnstad er en fantastisk forfatter:-)

Mississippi var en av mine favoritter i 2012, da bør jeg kanskje ikke avbestille denne som hovedbok i bokklubben denne måneden.....

Vinterstorm

Å lat det bure, å lat det braka;
lat huset riste og tufti skaka!
Lat brotne allting som brotne kan!
Det døyver tankane litegrann.

Om stormen tok både hus og hytte,-
det vart eit bel då eg mindre sytte,
Om jordi gav seg i djupe grunn,-
då fekk eg gløyme ei liti stund.

Om sky datt ned som på himlen flakkar,
om havet braut over alle bakkar,
ja om all verdi seg søkkte ned,-
så var det slutt, og så vart her fred.

Fra boka Haugtussa av Arne Garborg

Sparer penger, så jeg skal ikke se i katalogen en gang.

Det er smertefullt.

Synes det svartmales litt vel grådig her nå. Jeg synes boken var aldeles fortreffelig. Riktig nok er det ingen klassiker, og jeg hadde et lite ønske om at den skulle heve seg opp til nivået til "Vi, de druknede". Det gjør den aldri, men lesverdig, det er den.

Takk for tipset, blir en tur innom etter jobb imorgen!