Bokelskere.no

Langt fra Dødslekene, og en bok som passer for de mellomstore barna 8-12 år. Underholdende og fantasifullt skrevet.

Lier Horst har skrevet en fabelaktig krimserie for barn og ungdom. Både sønnen på 9 og barna i 7. klasse elsker dem. Dette er den tredje i serien og følger fint på de to første. Språket er litt enklere og mindre blodig enn voksenbøkene. Men spenningen og plottet er fullt ut til stede.

Boka blir bedre etter hvert, men stivt språk, hoppende handling, og for lite fokus på de personene som er interessante gjør at dette ikke blir mer enn en middelmådig krim.

Sjelden har jeg vel levd meg så inn i en bok som denne. Som blakk lærerskolestudent og på andre uka med havregrøt til middag og kneippbrød med sukker til frokost og til kvelds for å få råd til å reise hjem til jul. Boka er selvsagt helt fantastisk skrevet.

De fleste bokelskere har helst sikkert en del bøker de har på vent til sommerferien. Her er mine. Hvilke er dine?

Den svakeste så langt av Paasilinnas bøker. Stort sett en samling med litt morsomme eller heller uinteressante fortellinger om hvordan Volotinen skaffer seg gamle ting. Les heller en av hans mange gode bøker.

Vanskelig å plukke ut den beste boka fra Nygårdshaugs eminente forfatterskap, men dette er min favoritt, og er hakket bedre enn Mengele Zoo og Prost Gotvins geometri.

Søren å. Jeg som trodde at det endelig var en dame som var interessert i meg. Hehe

Perfekt. En av de aller beste krimhistorier som noen gang er skrevet. Hole har fått nye dimensjoner som gjør ham langt mer interessant og spenningen og mystikken sitter i fra første til siste side.

Etter den litt skuffende forrige boka "Det tapte symbol", er Brown tilbake i god form. Korte kapitler, og mange forflytninger gjør at sidene suser avgårde. Selv om det er en kodekrim, er det allikevel beskrivelsene av byene Firenze og Istanbul og alle deres kunstverk, som gjør boka mest lesverdig, og som fikk iallfall meg til å ønske å gå i Langdons fotspor, med boka som reiseguide. I tillegg skulle man selvsagt lest Dantes "Den guddommelige komedie", som man allerede har gitt opp et par ganger, men som man nå fikk inspirasjon til å finne frem igjen.
Så selv om selve historien og veien frem mot løsningen som i tidligere bøker både er heseblesende og søkt, er det sjelden ei krimbok gir meg så mye utenom.

En rolig og langsom krimhistorie denne gang, hvor Erlendurs mentor og tidligere makker løser saken. Historien ligger tilbake i tid, mens tittelkampen mellom Spasskij og Fischer foregikk på Island. Indridason skriver som vanlig godt og trådene nøstes sakte men sikkert opp.

Denne boka fungerte ikke for meg, og klarte aldri å opparbeide en spenning slik en slik roman bør.

Nok en spennende krim fra Kristina Ohlsson. Denne boka er den tredje i rekken med Alex Recht og Fredrika Bergmann og nok en gang er det en drivende god bok.

Nok en grei krimbok, som det begynner å bli mange av. Her et moteriktige dansk samarbeidsprosjekt med rettsantropologen Linnea Kirkegaard som hovedperson.

Helt grei krim fra finansmiljøet. Spennende og lettlest.

Lettlest med korte kapitler og effektivt språk. Gode hovedpersoner og en spennende pageturner.

Skjønner godt at denne boka har vunnet mange krimpriser. En rå beretning fra Sør-Afrika, som skildrer volden, fattigdommen, korrupsjonen og rasemotsetningene. Bedre enn både Meyer og Temple som har fått langt mer oppmerksomhet her til lands.

Nok en flott roman av Vallgren, som vokser frem som en av Skandinavias beste romanforfattere. I utgangspunktet en tragisk kort liten roman, som forvandles til håp og positivitet ved hjelp av fantastiske elementer.

Virkelig imponerende og et stort skritt videre i forfatterskapet. Nydelig språk med overraskende og malende assosiasjoner. Så nær du kan komme Island uten å være der.