Bokelskere.no

"Men mener du faktisk," sa Peter, "at det kunne være andre verdener over alt, sånn uten videre, bare rundt hjørnet?".
"Det er ingenting som er mer mulig," sa professoren og tok av seg brillene og begynte å pusse dem mens han mumlet for seg selv: "Jeg lurer på hva de egentlig lærer på skolen i dag?"

Pappa er ikkje pappa. Eg er altså ikkje den eg trur eg er, eller den eg har trudd eg har vore. Kvifor har du ikkje fortalt meg dette før no? seier eg ikkje.

– Er det ikkje moro at Gabriella også er her? Birgül spør ned i tallerkenen, som om ho veit at spørsmålet er ein kniv.

Han tar av på ein grusveg som fører opp til alders- og sjukeheimen. Han parkere utanfor den langstrekte bygningen. Det er lys i alle vindauge, men gardinene er trekte for, antakeleg for at ingen skal sjå kor lite som skjer der inne.

Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.

Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.

Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.

Hun får en merkelig følelse av å ikke tro det hun selv sier. Det er nesten umulig å forstå at det har skjedd, tenker hun. At det ikke er et mareritt, eller et grusomt eventyr. At dette er min fortelling. Jeg har møtt mennesker uten hjerte, hvisker hun. Jeg har aldri fortalt dette til noen før. Ikke engang til meg selv.

Hjemme kjente de fleste henne som datteren til dyrlegen. Her er hun en flyktning. En ukjent. En man ikke hilser på.

Han kjente en stikkende smerte i brystet og så sin egen overkropp sige sakte framover, slik at hodet ble liggende på bordplata med kinnet ned. Han kunne høre sitt eget hjerte. Og han lyttet i stillheten da det sluttet å slå. Tålmodig ventet han på neste hjerteslag. Det kom ikke, så han ga slipp og døde.

Saken sover ikke; vi vekker den, vi lufter den, vi går tur med den.