Bokelskere.no

Jeg kjente meg igjen i flere av tingene Lykke skrev om. Jeg er så enkel at jeg lar meg gripe av sånt. Jeg liker det når noen har klart å få tak i noe og klarer å skrive om det akkurat som det er. Dessuten er hun litt frekk uten å være irriterende. Det er så mange middelmådige forfattere som prøver seg på denne lettbente frekkheten, men så blir jeg bare irritert, for det blir bare så teit, men altså ikke denne. Likevel føler jeg ikke at denne boka var helt det store. Det er noe som liksom går igjen i flere av novellene. Kanskje er det sånn det skal være når flere noveller er samlet sammen i en bok, så kanskje er det bare jeg som er så novellesamlingskeptisk (sier det bare for å understreke at jeg egentlig er litt inhabil til å bedømme novellesamlinger, alle novellene flyter liksom over i hverandre for meg etter at jeg er ferdig med boken).

Jeg leste ut denne på to togturer (Kristiansand-Oslo-Kristiansand). Første turen var den underholdende nok, selv om jeg smått allerede da var irritert på hovedpersonen. Det skjedde i hvertfall noe. På den andre turen var den derimot blitt så døll at hadde jeg ikke sittet på et tog uten noe annet å ta meg til, så hadde jeg kanskje bare skummet gjennom resten for å bli ferdig med den. Den var veldig kiosklitteratur-ish. Forresten tør jeg vedde på at det snart kommer en film basert på denne boka, om det ikke er lagd en film av den fra før av.

Han her har jeg fått flere anbefalinger om, og en venn av meg mente jeg burde lese denne boka spesifikt. Jeg må dessverre si at denne skuffet meg litt, tatt i betraktning anbefalingene. Muligens er det bare fordi jeg ikke har tålmodighet til å lese novellesamlinger. Jeg følte ikke at denne boka gav meg noe særlig, dog var det en novelle som jeg likte bedre enn de andre: Tørkestativet. Den burde leses.

Jeg likte denne godt, men kan ikke helt forklare hvorfor. Den var veldig forvirrende i begynnelsen, og selv om jeg kom mer inn i det etterhvert, er jeg ikke helt sikker på om jeg fikk med meg absolutt alle sammenhengene. Muligens var det heller ikke flere sammenhenger enn det jeg fikk med meg, som du sier her.

Jeg tror at min vurdering av denne boka farges litt av at jeg så filmen (hvor den ikke hadde blitt oversatt, men bare ble hetende The Road) tidligere i år, og den syntes jeg var kjempebra, så jeg er ikke sikker på om jeg syntes boka var bra fordi den var bra eller om jeg bare syntes den var bra fordi jeg allerede hadde så bra bilder av historien inne i hodet mitt da jeg leste den. Antagelig er den jo bra i seg selv, så jeg gjetter på det. Men jeg må nok lese noe annet av Cormac McCarthy for å vite om jeg liker han eller ikke.

Å, filmen har jeg ikke sett. Jeg er skeptisk da, men det er jeg alltid når det gjelder filmatoseringer av bøker jeg elsker/liker.

Denne boka handler bare om en gutt og en tiger og noen andre dyr som har vært utsatt for et skipsforlis og som nå driver rundt i en livbåt på havet, og hva er det egentlig å skrive om noen som driver rundt på måfå i havet? Ingenting. Likevel har Yann Martel skrevet en hel bok om det og den er superfin.

Den er ikke så tung å lese som ryktet skal ha det til. Det er bare å begynne, en burde lese den før eller siden uansett. Av og til leser man bøker fordi man etterpå vil si at man har lest den, og jeg må være ærlig å si at det nok var grunnen til at jeg begynte på denne, men tro det eller ei, den er faktisk fantastisk. Dette er med rette en stor roman.

Novellesamling. En av novellene handler om en mann som kommer hjem til leiligheten sin hvor det oppholder seg en stor frosk som snakker til ham og Murakami skriver om det som om det er helt normalt med store, snakkende frosker. Hvis jeg møter en på busstoppet neste gang jeg skal til bussen, så kommer jeg bare til å så vidt skue på vedkommende.

Jeg så filmen på Barnefilmfestivalen da jeg var liten og hadde en sykt ekkel følelse etterpå, noe jeg da jeg ble eldre tenkte skyldtes at jeg bare var elleve år og ikke taklet at gårdshesten ble sendt til slakteren for å bli lim, men der tok jeg feil. Jeg ble nemlig enda noen år eldre og leste boka, og da var ekkelhetsfølelsen der ennå (og det var ikke pga. hesten).

Jeg har lest flere bøker av Gabriel García Márquez tidligere, blant annet 100 års ensomhet. Jeg likte den og jeg forstod godt at han er Nobelprisvinner i litteratur. Men min veldige entusiasme for ham kom ikke før nå, etter å ha lest Kjærlighet i koleraens tid. Å, den er bare helt fantastisk, det må være en av de beste bøkene jeg noensinne har lest og jeg kommer til å lese den på nytt og på nytt, det bare vet jeg! Jeg er kjempeglad for at denne boka lå fremme på biblioteket den ene dagen og at jeg, selv om jeg hadde en masse andre bøker under armen som jeg skulle låne, tenkte Er ikke dette en sånn must-read-bok? Jeg får vel bare ta med denne også da, selv om jeg egentlig ikke har lyst til å lese den, men jeg må vel. Tenk om jeg ikke hadde tatt den med meg? Da hadde jeg ikke fått vite at jeg elsker denne boka. Så synd det hadde vært!

Anna Sam skriver om sine opplevelser som kassadame - noe hun har vært i åtte år. Denne boka hadde nok vært morsommere hadde jeg ikke lest http://notalwaysright.com/ fra før av. Og det hadde sikkert også vært gøyere hvis det var en norsk person som hadde skrevet en bok som denne i stedet for å oversette denne som er fransk. Flere ting Sam skriver om virker urelevant på norsk.

Jeg har kanskje som intensjon å søke på Skrivekunstakademiet i Bergen en gang i mitt liv, så jeg har ikke noe valg: Jeg kan ikke gi Olaug Nilssen mindre enn fire stjerner. Neida. Jeg synes boka fortjente det. Jeg likte den, jeg. Etter å ha lest bakpå coveret først tenkte jeg, gah, en tullebok, men nei. Den var kanskje litt tullete, men i hvertfall original.

Dette er en samlebok med debattinnleggene Astrid Lindgren skrev på 80-tallet i dyrenes favør. Kristina Forslund var veterinær og stod bak det faglige innholdet. Debattinnleggene er hovedsaklig publisert i svenske Expressen. Kan ikke akkurat si at dette var verken en spesielt morsom eller interessant bok å lese. Lærte ikke noe nytt akkurat, og Astrid Lindgren kan man få nok av gjennom andre bøker. Jeg synes det var en nokså unødvendig bok - mest for spesielt interesserte, tenker jeg, men så lurte jeg på: hvem er de spesielt interesserte? Jeg må vel sies å være en av dem, og jeg synes jo det var kjedelig å lese denne? Anyways, den får tre prikker på terningen likevel, fordi det er Astrid Lindgren og fordi tegningen i boka var søte.

Dette er første del av Harold Blooms mye omdiskuterte utvalg av vår litterære arv. Til inspirasjon eller frustrasjon? Den rommer i det minste mange gode og matnyttige titler-! Hvor mange har du lest?

Om "The Theocratic Age" (2000 f.kr. -1321 e.kr.) skriver Bloom:
- - - Since the literary canon is at issue here, I include only those religious, philosophical, historical, and scientific writings that are themselves of great aesthetic interest. I would think that, of all the books that are in this first list, once the reader is conversant with the Bible, Homer, Plato, the Athenian dramatists, and Virgil, the crucial work is the Koran.

Link til boken her på Bokelskere.no.

Jeg kommer til å legge ut de gjenværende delene av kanonen i løpet av julen.

Landstrykere mangler den retoriske gnisten som kjennetegner Hamsuns tidlige utgivelser. Men den er likevel Hamsun. Tror det er få romaner man med like stor ærlighet kan betegne som 'festlig'. Pekefingeren er på sin plass når man skal male bygda, den er et fargerikt og levende sted, og vår dikterhøvding får dette frem. Et fengslende verk jeg koste meg rikelig med ved peisen, og med en kopp te innen rekkevidde til enhver tid.

Hadde jeg hatt den nødvendige kompetansen ville jeg nødig utlyst et så ærefullt kall men istedet utført det selv. ;-)