Bokelskere.no

Himmlers kokk. 105 år gamle Rose er en ildfull tøffing - som aldri tilgir, innrømmer feil - eller legger inn årene. Boka har visse fellestrekk med "Hundreåringen..." Og Jonas Jonasson sin tematikk, men er verken fullt så spinnvill eller så omfattende. Handlingen foregår i Frankrike under jødeforfølelsene/ andre verdenskrig, Kina under kulturrevolusjonen og USA.

Jeg så for meg at dette var en munter feelgood - pga humor i beskrivelsene av den originale Rose, hennes effektive måte å hamle opp med ting på, og en lett fortellerstil. Rose utsettes imidlertid for så mange smertelige erfaringer at jeg ikke synes dette ble riktig merkelapp.

Men - fornøyelig og alvorlig bok, med en historisk basis.

Denne er en av mine favoritter! Har du sett filmen om går/nylig har gått også?

En dose gresk mytologi, en dose sinnslidelse - og litt om livet som fosterbarn hos en varm, svensk familie tilhørende pinsevennene. Anna blir født omtrent slik Athene sprang ut fra Zevs: av sin far, 12 år gammel, gjennom hodet. De mytologiske referansene gjennomsyrer teksten. Far blir innlagt på psykiatrisk sykehus, og første del av boken handler om Annas liv hos fosterfamilien Birgitta, Sven, Ulf og Urban. Deretter får Anna et sammenbrudd, og blir tvangsinnlagt på psykiatrisk behandling. Resten av boken er det psykiske sammenbruddet sett innenfra, slik det oppleves fra pasienten. Perspektivet har en parallell til Beate Grimsruds En dåre fri.

Jeg likte boka. Skildringene av forsøkene på å få en koselig og fellesskapsorientert familie fra fostermor Birgitta, er det mest håndgripelige, fint og naturlig fortalt. Lurte litt på om det mytologiske var ment å skulle være en del av sinnsforvirringen, men tror ikke det er ment slik.

Ble det sagt noe interessant rundt dette?

Jeg vil gjerne komme på besøk!

Et godt spørsmål! Personlig synes jeg vel ikke at noen kan blir for god - men for smart er mulig. Og det er jo ikke bare positivt. Selv er jeg ikke nødvendigvis ute etter at historien skal være realistisk. Jeg synes ikke noen av Nesbø-bøkene er særlig realistiske, men liker dem likevel. Men de må være fengende, og ha et eller annet lille ekstra. Og det har denne boken, men den bibelske vrien og denne hevneren med sin helt egne aura.

Om navene er realistiske eller ikke - det er ikke viktig for meg. Jeg liker at det er en bevisst tanke eller idé bak navngivningen. Hvis jeg skulle reagere på noe, så måtte det nok være at kjærlighetshistorien er litt for grunn. Kunne nok ønsket meg litt mer refleksjon rundt hvorfor Martha velger som hun gjør, etter at hun opplever noe som kunne ha endret mye. Men igjen - dette er action-krim med mye ytre handling, mindre refleksjon.

Mett? Denne boka kommer nokså kort tid etter Politi. Jeg syntes det var helt greit med en pause fra Harry Hole. Litt mett av personene rundt han....

Det er så mange bøker jeg har lyst til å diskutere med andre! Felleslesing er derfor helt flott for meg. Har en egen Bok og vin-gruppe som møtes jevnlig. Er i perlehumør når jeg kommer hjem derfra. Jeg har imidlertid ikke fått blitt med på felleslesingen her fordi jeg har så mye jeg skal ha lest gjennom jobb - men har intensjon om å bli med! Det må passe med både bok og tidspunkt...

Navnene er jo en del av disse bibelske referansene: Simon kefas = Simon Peter, pontius parr spiller på pontius pilatus, ab=abraham. Sonny - vet ikke helt.

Jeg var på lanseringen av Sønnen på Litteraturhuset på onsdag, og fikk høre Jo Nesbø fortelle om temaene han har vært opptatt av mens han jobbet med boka. Spennende bakgrunn å ha med seg da jeg leste den - uten at jeg opplevde dette som noen spoiler. De bibelske parallellene er åpenbare. Tittelen Sønnen henspiller direkte på Jesus - og i løpet av historien blir han alltid observert av andre - vi er aldri inne i hans hode. På samme måte som i nytestamentet. Bibelske bilder dukker opp hele tiden. Navn og motiver er kjente.

Sitatet "Sitter ved Gud den allmektige faders høyre hånd og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde" ble nevnt, og er trolig kjernen i hele historien.

Jo Nesbø er opptatt av hvor lenge han kan holde på leserens sympati. Hvor mye galt kan en romanfigur begå, før leseren synes det er nok, og skifter side? Interessant å ha seg med i lesningen av denne boka.

Men er boka god? Ja! Et rungende ja fra meg faktisk. Uhyre spennende, høyt adrenalinnivå fra start til slutt. En godt gjennomført hardbarket action-krim, med sterk Nesbø-signatur på hver side. Jeg syntes den forrige boka, Politi, var litt rotete og inneholdt lite nytt. Sønnen har en klarere rød tråd og story. Hvis man liker best den litt roligere Lindell/Lackberg-stilen, er ikke dette en bok å anbefale. Her er det flust med groteske drap, og en hvileløs hevner - med et guddommelig skjær over seg. Gleder meg til å se filmen - en gang i fremtiden!

Ah, jeg synes Stallo var en kjempegod bok! Boka minner mest om John Ajvide Lindqvist i stilen, men også Murakami synes jeg. Fikk litt Fargo-vibber når de kjørte rundt i Sverige. Enig i at den kunne vært kortet ned 100-200 sider, blir litt langtekkelig, men samtidig likte jeg å være i dette universet.

God og overbevisende argumentasjon for bøkene!

Jeg tillater meg å legge inn en stemme for De som beveger verden / Atlas shrugged av Ayn Rand - med fare for at mange har lest den før. Leste selv Kildens utspring for noen år siden, og syntes boka var veldig fascinerende. Men disse bøkene bringer opp så mange temaer at det er langt mer hensiktsmessig å lese dem i en lesesirkel, enn alene.

Fra bokomtalen:
Hvem er Johan Galt? Dette spørsmålet åpner denne boken, som er en gigant i verdenslitteraturen og et flammende forsvar for enerne, de som bringer verden videre. Ayn Rand fletter sammen en medrivende intrige med ingredienser som etikk, metafysikk, politikk, økonomi og sex. Resultatet er en kunstnerisk kraftpresentasjon som har fascinert millioner av lesere verden over siden boken utkom i 1957. De som beveger verden er favorittboken til mange av verdens mektigste mennesker, bl.a. Vladimir Putin, Margareth Thatcher og Alan Greenspan.

Ho hui! Jammen tar det tid å komme gjennom denne boka! Ikke fordi den er tung å lese, men det er ikke direkte oppløftende å lese om livet på Grønland på 1800-tallet. Og den er på drøyt 500 sider. Her er det lus, mageproblemer og generelt kalde og kummerlige forhold. Innbyggerne dør som fluer - også de vi er blitt litt bedre kjent med.

Romanen starter i Danmark, der hovedpersonen Morten Falck tar sin teologiske utdannelse. Deretter tar vi sjøveien til Grønland, hvor presten Falck både observerer og deltar i "det syndige livet". Fokuset på synd understrekes ved at hvert av Grønlandskapitlene tar utgangspunkt i ett av de 10 bud. På originalt vis beskrives hvordan hvert av budene brytes.

Jeg ser visse paralleller til Hamsuns Norlandsromaner - med den allmektige kjøpmannen som definerer lov og rett, og er villig til å gå langt for å markere sin maktposisjon. Men Profetene i Evighetsfjorden er grellere og langt mer brutal. Man føler hvor skjørt nybyggersamfunnet er - hvor lite som skal til før det hele klapper sammen. Hvordan det lille samfunnets institusjoner bygges på enkeltpersoner. Hvordan den sterkeste rett råder når naturen gir magert utbytte, og det ikke er mat til alle.

Beskrivelsene av livet, relasjonene, dynamikken mellom menneskene, som veksler mellom omsorg og maktkamp, forholdet mellom innfødte og dansker - det hele er troverdig og interessant, og har nok krevet en solid dose research.

Jeg husker ikke hvem som var opphavsmann til i det fritt siterte: "Kose deg med en god bok? Enten kan du kose deg, eller du kan lese en god bok. Men du må velge." Men det passer godt her. En fantastisk god bok - men ikke en bok man koser seg med.

"Ung jente, voksen mann" ble hedret med Norlis debutantpris i dag.
Mange på bokelskere.no har lest den. Hva synes dere? Var det riktig vinner?

Sannheten om Harry Quebert-saken! En av årets beste bøker. Blanding av krim og roman, handlingen foregår i en landsby, der en forfatter med skrivesperre reiser tilbake til sin tidligere "mentor", litteraturprofessoren Harry. Men Harry blir tiltalt for drapet på en ung jente, som han hadde et forhold til for lenge siden. Ligger på bestselgerlistene i land etter land etter land :-)

Stallo og I misosuppen - synes de var veldig gode begge to, hver på sin måte!

Himmelrike og helvete er på mammutsalg som e-bok - til 49 kroner.

Spennende! Jeg blir med hvis det blir Profetene i Evighetsfjorden - men den ligger litt dårlig an ;-) (Hallo folkens, det er vinneren av Nordisk Råds Litteraturpris!) Uansett kan jeg prøve å få til et spesialtilbud med forlaget på Norli.no - hvis det ikke er en fastprisbok da.

Jeg er enig i at det er litt spesielt å referere til sitat på bokelskere.no uten å nevne navn. Seriøse forlag vil forøvrig vanligvis ta kontakt med personen som har skrevet, og be om tillatelse til å bruke sitatet som "blurb".

Som markedsfører synes jeg det er vanskelig å lage et enkelt budskap av gjennomsnittlig terningkast (ikke alle som ser en annonse, har et forhold til dette), men jeg har f.eks referert til "90 lesere har gitt boka terningkast 6 på bokelskere.no"

Det gjør jeg og! Et ordentlig nybygger-eventyr fra "den nye verden" - New Zealand i dette tilfellet.

Her er noen :-)

Erik Bakken Olafsen er pseudonym for Erik Foynland
Vera Lie er pseudonym for Bjarne Buset
Las Kepler er pseudomnym for Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril.