Bokelskere.no

Jeg var på lanseringen av Sønnen på Litteraturhuset på onsdag, og fikk høre Jo Nesbø fortelle om temaene han har vært opptatt av mens han jobbet med boka. Spennende bakgrunn å ha med seg da jeg leste den - uten at jeg opplevde dette som noen spoiler. De bibelske parallellene er åpenbare. Tittelen Sønnen henspiller direkte på Jesus - og i løpet av historien blir han alltid observert av andre - vi er aldri inne i hans hode. På samme måte som i nytestamentet. Bibelske bilder dukker opp hele tiden. Navn og motiver er kjente.

Sitatet "Sitter ved Gud den allmektige faders høyre hånd og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde" ble nevnt, og er trolig kjernen i hele historien.

Jo Nesbø er opptatt av hvor lenge han kan holde på leserens sympati. Hvor mye galt kan en romanfigur begå, før leseren synes det er nok, og skifter side? Interessant å ha seg med i lesningen av denne boka.

Men er boka god? Ja! Et rungende ja fra meg faktisk. Uhyre spennende, høyt adrenalinnivå fra start til slutt. En godt gjennomført hardbarket action-krim, med sterk Nesbø-signatur på hver side. Jeg syntes den forrige boka, Politi, var litt rotete og inneholdt lite nytt. Sønnen har en klarere rød tråd og story. Hvis man liker best den litt roligere Lindell/Lackberg-stilen, er ikke dette en bok å anbefale. Her er det flust med groteske drap, og en hvileløs hevner - med et guddommelig skjær over seg. Gleder meg til å se filmen - en gang i fremtiden!

Har med vilje ikke lest eller hørt noe om boka før lesing. Ga den en 4er på terningen, ikke fordi den ikke var god, men usannsynlig. Kan en krimforfatter bli for god, for smart? Har vi blitt litt mette?

Et godt spørsmål! Personlig synes jeg vel ikke at noen kan blir for god - men for smart er mulig. Og det er jo ikke bare positivt. Selv er jeg ikke nødvendigvis ute etter at historien skal være realistisk. Jeg synes ikke noen av Nesbø-bøkene er særlig realistiske, men liker dem likevel. Men de må være fengende, og ha et eller annet lille ekstra. Og det har denne boken, men den bibelske vrien og denne hevneren med sin helt egne aura.

Om navene er realistiske eller ikke - det er ikke viktig for meg. Jeg liker at det er en bevisst tanke eller idé bak navngivningen. Hvis jeg skulle reagere på noe, så måtte det nok være at kjærlighetshistorien er litt for grunn. Kunne nok ønsket meg litt mer refleksjon rundt hvorfor Martha velger som hun gjør, etter at hun opplever noe som kunne ha endret mye. Men igjen - dette er action-krim med mye ytre handling, mindre refleksjon.

Mett? Denne boka kommer nokså kort tid etter Politi. Jeg syntes det var helt greit med en pause fra Harry Hole. Litt mett av personene rundt han....

Jeg tenkte noe av det samme som deg mens jeg leste denne boka, og jeg savnet heller ikke Harry Hole et eneste øyeblikk. Tror nok den godeste Jo Nesbø selv har blitt litt lei av Harry Hole også.
Denne boka hadde et driv som var forfriskende, til tross for alle de blodige drapene og at den kanskje ikke er spesielt realistisk. En rettferdig hevner med en rettferdig agenda på områder der politiet og samfunnet ellers kommer til kort, ja.... - er ikke dette noe noen og enhver av oss kunne ønske at vi hadde av og til?

Hørte anmeldelsen delvis på P2, og der ble også spørsmålet stilt; går det an å bli for bra, for smart?

Ble det sagt noe interessant rundt dette?

Fikk dessverre ikke med meg hele sendingen på P2, men kunne vel merke at det var stor begeistring hos den ene og mer nøkternhet hos den andre anmelderen. Foreløpig er det bare fornøyde lesere her på biblioteket, så jeg snakker ikke noe særlig om min egen mening.
Jeg synes forklaringa ang. Aker brygge kunne vært tatt bort, likedan et avsnitt jeg ikke fant igjen, var smør på flesk. Språklig er det jo veldig bra, men jeg er nok litt lei seriemordere. Det er ikke mange av dem i Norge så vidt jeg vet. Men vil ikke ha noe diskusjon rundt disse, bare statistikk. De aller fleste mordere dreper, etter det har jeg har forstått, bare en gang.