Bokelskere.no

Favorittbøker skrivne på favorittspråket

bøker som lever videre i meg lenge etter å ha lukket dem. Altså bøker jeg fremdeles tenker på fra tid til annen, bøker med karakterer jeg ikke glemmer og handling som fremdeles pirrer interessen. Her er bøkene en ikke glemmer hva handlet om. Her er bøkene jeg med glede leser en gang til

Jepp! Det stemmer: bøker med rosa på (coveret) og/eller i (innhold: rosa objekter/bruk av ordet "rosa")

I starten tenkte jeg at boka var litt oppskrytt, og jeg så for meg at teksten ville preges av klisjeer og forutsigbarhet formidlet gjennom veldig simpelt språk. Og det stemmer til en viss grad, for språket er enkelt, boka er lettlest, og jeg opplevde handlingen som veldig forutsigbar. Men, og dette er et stort MEN: etterhvert som jeg leste glemte jeg alt dette og nøt hvert kapittel. Handlingen er god, dialogene velskrevne, temaet er aktuelt, og trass i alvoret får smilemusklene kjørt seg. Alt i alt en veldig god leseropplevelse, og for min del et bevis på at en bok kan vokse på deg.

treeren er altså ganske sterk, kunne man trillet "+" & "-" ville den nok fått 3+, men siden jeg ikke er så veldig begeistret, heller ikke en god stund etter å ha lest boka, runder jeg ned heller enn opp og ender på en treer.

EDIT: Etter å ha lest 5 Jojo Moyes-bøker, sier jeg meg ferdig med denne forfatteren for nå. Syntes språket trekker ned, at klisjéene er litt for mange, jeg savner originalitet, og jeg syntes det hele blir litt overfladisk og forutsigbart. Dette betyr ikke at bøkene er dårlige, men disse tingene står i veien for å trille høyere terningkast enn tre pluss ➕. Og FOR MEG som leser er ikke dette attraktive egenskaper i en bok. Skjønner at mange liker bøkene, men de er virkelig ikke for meg

Syntes den var herlig :-) Men det skal nok en del til før jeg finner noe jeg likte like godt som Fugletribunalet. Falt den i smak hos deg?

Gjennom disse noen og hundre små sidene får vi kreative og tid tider hysterisk morsomme betrakninger og beskrivelser av diverse øyeblikk fra fortellerens liv. Lettlest underholdning som jeg har fordelt utover uka og nytt hver eneste side. Ikke sjelden har jeg lest samme side flere ganger - ikke fordi jeg ikkje skjønner, men fordi jeg skjønner - ofte på flere måter. Originalt og kreativt, rett og slett en herlig liten bok.

Skjønner meg ikke på treningkastet 3. Selv vippet jeg mellom 4 og 5. Har lite erfaring i å lese lyrikk/dikt o.l, men uavhengig av erfaring var dette en god leseropplevelse.

Slukte den lille boken på en time - og den timen kunne blitt redusert til få minutter dersom jeg hadde lest for full tank. Poenget mitt er: at jeg bruke en hel time på de få ordene betyr at jeg nøt å lese boken, at den rørte meg på en slik måte at jeg ikke kunne rase gjennom den. (OG: ekstra poeng for rosa omslag ... hihi)

Og ja, jeg innrømmer det: jeg valgte denne boka på grunn av fargen. Etter å ha slukt den kan jeg bekrefte at den smakte like godt som den så ut. ‪#‎Sometimes‬: ‪#‎DoJudgeABookByItsCover‬

Denne boken handler i hylla "bøker som skuffet". Det gjorde den ikke fordi den var så fryktelig elendig at jeg akket meg gjennom den, men fordi jeg forventet med av Lindell da jeg har lest alle de andre bøkene i serien. Handlingen er spennende, språket bra, likevel ble jeg skuffet. Det ble rett og slett for mye. For mye av alt; av tomprat som ikke førte noe sted hen - som historien fint ville klart seg uten, med fordel til og med; en par unødvendig lange skildringer. Rett og slett langdrøyd. Jeg like ikke å kjede meg mens jeg leser, og det gjorde jeg dessverre innimellom. Likevel la jeg ikke boken vekk - så elendig er den jo ikke. Og hadde det vært en annen forfatter enn Lindell ville jeg kanskje ikke blitt like skuffet. Forventingene satte fallhøyden ganske høy allerede før boken ble åpnet.

Jeg irriterte meg også fryktelig over det vanvittige antallet semikolon. De er virkelig over alt. Hele tiden. Liker godt semikolon, bruker dem flittig selv; men; ikke; hele; tiden.

En bok som rett og slett bare må lese. Her får du ikke bare en engasjerende historie - den fortelles med ypperlig språk. Denne boken levde i tankene mine lenge etter den ble lukket. Eneste negative var at det var skikkelig nedtur å finne en ny bok etterpå.

Siden det allerede er skrevet en del om denne skal jeg holde dette kort.

POSITIVT:
+ Leserverdig - absolutt verdt å lese. Gode historier, engasjerendje.
+ Jeg liker språket - originale og kreative skildringer
+ At vi føler forskjellige familiemedlemmer åpner for at leseren klarer å identifisere seg med minst en av karakterene, altså får en en slags tilknyting som gjør at en vil vite hvordan det går.

MINUS:
- I overkant mange sider; jeg liker lange bøker, men da skal boken være lang fordi det er mye som fortelles. Her er det litt for mye tom-prat for min smak. Mye kunne vært droppet uten at historien ville mistet noe.
**F.EKS delen hvor vi får lese Joachims stil om surfing. Jeg vil ikke lese 12 sider om surfringens historie - med mindre det er uhyre viktig/har sammenheng med resten av historien - hvilke ikke var tilfellet her.
- Innimellom finnes det en del setninger som er i overkant lange, og jeg måtte iallfall lese flere ganger for å skjønne hva som ble sagt (muligens var jeg trett, da jeg leser på sengen ;))
Anbefaler likevel boken, og med mindre en har dårlig tid (noe en ikke bør ha dersom en skal nyte en bok?) tror jeg mange vil like denne boken.

Jeg blir litt lettet over at jeg ikke er den eneste som ikke er begeistret! :)

Spennende! Hadde mål om 50 i fjor. D ble bare 46 - valgte så mange tykke bøker + jeg skrev min egen første roman!

Skal følge med på listen din:) er i gang med årets 4. nå og ser at du også har den på lista; Å slentre plystrende forbi kirkegården. Anbefaler ellers Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Beste jeg har lest på lenge!

Ikke en omtalt, men kort tilbakemelding
Leste denne boken på norsk, og oversettelsen er så elendig at språket ødela for noe som ellers ville ha vært en meget god leseropplevelse. Historien er god, virkelig. Men den norske oversettelsen er hårreisende dårlig!

"Hun fortsatte å unngå å snakke med ham ..."
og konstante feilplasseringer av ordet "ikke" slik at setningene blir veldig rare. F.eks; "Han syntes hun var ikke så snill"

Eg er redd for å døy med uleste bøker på hylla; det kunne eg ikkje levd med, sjølv ikkje somedaude. Her er ei oversikt over det som blei lest i 2015.

Sortert etter rekkefølgjen dei blei lese

Hadde 50 som mål. Kom aldri lenger enn 46. (Skylder på at jeg har skrevet min første roman samtidig. Slikt tar tid!!:o)) Blir det 52 nye i år?:)

huskeliste, for min egen del :)

i løpet av 2014 har jeg som mål å lese 50 bøker. Likevel går kvalitet foran kvantitet, så det gjenstår å se hvordan dette går. Følg gjerne med =)

(kommer til å skrive bokomtaler her: www.spraakraadblaagg.wordpress.com)