Bokelskere.no

For en bok. Jeg digger den. Ingen tvil om at den hører hjemme blant verdenslitteraturens beste bøker. Den er mørk som Edgar Allan Poe sin grøssere, og her kommer menneskenes stygge sider fram som hos Dickens. Jeg forstår at romanen ofte blir feiloppfattet som en 1800-tallets kjærllighetsroman, og kan derfor forstå at den blir tung å lese hvis noen går i gang med boka som den store kjærlighetsromanen. Det er ingen lettlest bok. Tror det kan være viktig å vite at det er en gotisk klassiker før man går i gang. Emily Brontë var opptatt av det patriarkalske samfunnet og kvinnene sin ufrie situasjon i hjemmet. Denne kombinasjonen gjorde at hun i dag blir sett på som stifteren av en ny sjanger: den kvinnelige gotikken.

I denne roman er det karakterdrama. Både Heathcliff og Catherine er grusomme, svært egoistiske, og usympatiske, men de er så utrolig godt beskrevet, og jeg tror på dem. Jeg tror ikke jeg har vært borti en bok som beskriver de styggere sidene av kjærlighet så godt som denne. I tillegg er språket i boken så nydelig, spesielt i denne nynorske utgaven.
Kred til Ragnar Hovland og Øystein Vidnes for oversettelsen.
Jeg kommer nok til å lese boken på nytt på engelsk.
For dette var en stor leseropplevelse.

I enjoyed this novel more than i thought i would. This is Oyinkan Braithwaite’s debut novel, and we follow the sisters Ayoola and Korede – Ayoola kills ‘em and Korede cleans ‘em up. But this isn’t just a novel about the boyfriends falling like flies; it’s a novel about the trials and bonds of sisterhood, an exploration of childhood abuse and a would-be love story all wrapped up tightly in the culture of Lagos, Nigeria. A very interesting read.

Chimamanda Ngozi Adichie, nigeriansk forfatter, tar for seg temaer som rasisme, klasseskiller og innvandring i hennes roman om ungdomskjærestene Ifemelu og Obinze. Jeg valgte lydbok og lyttet til historien på herlig nigeriansk engelsk. Fascinerende.

Det første vi får vite om Ifemelu er at hun er i Princeton, og at hun tar toget til nabobyen Trenton for å få flettet håret. I frisørsalongen Mariama African Hair Braiding tenker hun tilbake på livet før og etter at hun flyttet fra Nigeria for å studere. I USA blir livet annerledes enn hun hadde tenkt.
I USA sliter Ifemelu med å tjene nok penger til oppholdet, og i boken skildres mange triste aspektene ved innvandrertilværelsen i USA. Ifemelu blir i USA i mange år, og etter hvert blir Ifemelu en kjent blogger, og skriver blant annet om hår som «rasemetafor».

Parallelt med Efemelus historie, får vi møte ungdomskjæresten Obinze, også fra Nigeria. Han ville følge Efemelu til USA, men fikk ikke komme inn i landet og flytter i stedet til London, hvor han får oppleve ulike sider av innvandrertilværelsen i Europa.

– Jeg ville at boken også skulle handle om hjemlengsel og erfaringen av å flytte hjemmefra. Americanah handler om innvandring, rase, klasse og kjønn. Alt dette farger vår opplevelsen av verden, sier Adichie i et intervju om Americanah. Hun forklarer også at tittelen Americanah viser til folk fra Nigeria og andre land som begynner å oppføre seg på en tilgjort måte etter å ha vært i USA. Adichie er kritisk til sine landsmenns og mange andres forgudelse av amerikansk kultur og det amerikanske samfunnet. Chimamanda Adichie selv bor både i USA og i Nigeria.

Adichie skriver godt, og Americanah er en roman med store muligheter for refleksjon rundt temaer jeg tror mange vil ha nytte av å lese.

Nydelig leseropplevelse.
En bok fra den svenske skjærgård så full av naturstemninger, poesi, ensomme betraktninger og refleksjoner.
«Italienske sko» handler om en aldrende lege som en gang i tiden begikk en skjebnesvanger feil under en operasjon. Han sa opp sin stilling og søkte i sin bitterhet tilbake til besteforeldrenes lille fiskergård ute på en øy i den ytterste skjærgård. Der ble han sittende alene i 12 samfulle år, bare sammen med sin hund, sin katt og en maurtue som han lar vokse seg kjempehøy. Det som skjer videre (dramatisk nok) fører til selvoppgjør. Han må innse at hans varige mismot skyldes hans egen svikefullhet og selvforakt. Han har søkt gjemmesteder i stedet for fellesskap, levd som en rev med mange utganger fra hiet. En beste bøker. Det er første gang jeg leser Mankell. Det blir sikkert ikke den siste.

This is the second of the China series by Peter May. This is an engaging crime thriller set primarily in Beijing. There is a great sense of location, with descriptions that make you feel as if you are right there. A major plus for me was the archaeology, history and culture of China, from ancient, the Terracotta Army, the more recent such as the Cultural Revolution and the Red Guards, to the present in terms of cultural references to the Single Child Policy by presenting how it affects the characters in the book

Jeg for min del har valgt å fokusere på litteraturen framfor person Hamsun. Jeg vet at det er vanskelig å skille av og til når hans meninger tyter fram her og der, for eksempel i omtalen av samene.Da bli man minnet om hvilken person han var, og det er ikke godt. Min bestefar hadde bøkene til Hamsun, men senere nektet han å ta i de bøkene pga Hamsuns holdninger under krigen. Men man kan jo ikke kaste romaner, så det er de bøkene jeg har arvet etter bestefar. Jeg har valgt å lese dem alle, og ser at han er en stor forfatter. Jeg liker måten han skriver på og romane hans rører ved meg, men jeg kjenner at det lugger godt innimellom også. Da kan det være vanskelig å argumentere for at man har bøkene som favoritter uten at man setter pris på forfatteren.

Hei

Jeg er også ferdig. Mye som skjer i mitt liv også, så jeg har ikke fått reflektert så mye over boken i etter kant, men det var en stor opplevelse å lytte til opplesingen av Markens Grøde. Blir gjerne med på samtalen om noen skriver noen ord om leseropplevelsen.
Enig i terningkastet ditt :)

Dette er en bokklubb for alle som er interessert i bøker og lesing, og du er velkommen inn i gruppa uansett om du har tenkt til å lese bøker sammen med oss eller om du bare ønsker å være en del av gjengen vår.

"Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920.

Du skriver: Og av og til (oftest?) bør man skille mellom forteller og forfatter.

Ja, det må man, forteller og forfatter er aldri den samme medmindre du har med en selvbiografi å gjøre. I Fiksjon er ikke forteller det samme som forfatter.

Jeg vet at Hamsun var en sønn av sin tid, og jeg tenker nok ikke på ham som en kvinnesaksmann, men det er likevel interessant å få med seg lensmannsfruens tale i retten - for de som er kommet så langt. Vi må kanskje vente litt med å diskuttere det - kan bli et spennende tema det.

Heldig du som skal til Hamarøy - dit skulle jeg gjerne reist :)

This book is supposed to be non-fiction. However, due to the form it seems fictional to me.
I have no idea how to rate this book. This book has been called a masterpiece, a label I cannot understand. Jojo Moyes calls it a deep dive into the psychology of women. (on the cover). To me it's not - It is pornographic. I wouldn't call it an accurate depiction of female desire, it's more a tragedy. Two of the stories are about women being abused by men. This non-fictional novel is about three American white women who tells their stories of failed love, disappointing marriages, unmet or unfulfilled sexual and emotional needs.

Karl Erik Harr
Da er det vel Harstad-dialekt for å være mer nøyaktig, viss det har noe å si 😊

Da er det på tide å komme seg i gang med Markens Grøde. Har vært så mye annet.
Jeg har boken i hyllen da jeg har arvet alle Hamsun sine bøker etter mine besteforeldre, men så la jeg merke til at den ligger som lydbok på Fabel, og da begynte jeg å lytte. Det høres vakkert ut, opplest på nordlandsk. Tror jeg velger lydbok denne gangen siden jeg har lest boken tidligere :) - tror dette kan bli en fin opplevelse: sitte på terrassen hjemme, strikke, ta en kopp kaffe og lytte til Markens Grøde :)