Bokelskere.no

Absolutt. Coban skriver godt. Jeg har ikke blitt skuffet så langt.

Jeg liker krim og jeg liker spesielt godt historisk krim, men klarte ikke å komme gjennom denne her. Ble kjedelig, rett og slett.

Det er jo ganske stilig når en liten barnebok lager så mye bråk som denne gjorde i sin tid - nazistene likte den ikke!

Jeg har lest The Road i norsk oversettelse - Veien - ved Knut Ofstad, og det er en utrolig godtflytende utgave som ivaretar McCarthys storhet. Nå er jo The Road en enklere romantekst enn f.eks. Blood Meridian, som jeg har lest på engelsk i påvente av den norske utgaven, en ekstremt kompakt og utfordrende roman. Jeg kan anbefale McCarthy på norsk for de som liker det best, rett og slett fordi han er i gode oversetterhender. Men mestrer man engelsk godt, er selvsagt originalspråket alltid å foretrekke.

Anbefaler Mo Hayder - ganske rå, men fantastisk dyktig forteller. Begynn med Fuglemannen (der finnes flere med samme hoveperson), eller den utmerkede Tokyo som en stand-alone. Harlan Coban er glitrende. Elizabeth George hvis du liker laaaange bøker - hun skriver krim på 600 sider; britisk krim, moderne. Minette Walters er bra.

Har akkurat lest den - og tror Dan Brown nå skraper opp bunnfall ... Så mye preik at spenningshistorien forsvant. Jeg tror kanskje han burde holdt et foredrag om researchen sin, og så heller brukt tid på å skrive en brukbar historie. Han er ingen stor forfatter i utgangspunktet og faller dermed i fellen om å gjenta seg selv til han ikke har mer å si - som her. Jeg tror de som er mest fornøyd med den, må være frimuererne ...

Rosinante er et herlig navn på et forlag - og faktisk mitt danske forlag!

Filmene med Matt Damon har ingenting med bøkene å gjøre. Jeg skjønner ikke at de gadd å kalle dem for Jason Bourne i det hele tatt. Hver for seg er det greit, men hvis man leser bøkene først, så ser filmene - eller omvendt - så vil man bli rimelig overrasket og skuffet. Robert Ludlum er en mester i "jaget-mann" plot, og skriver drivende godt - det var helt unødvendig å gjøre så mye hærverk med bøkene hans! Han har dessuten skrevet andre bøker som er like bra som Jason Bourne!

Som forfatter/oversetter har jeg jobbet med mange forlag - noen liker jeg bedre enn andre, men det har mer med personkjemi å gjøre enn noe annet, tror jeg. Jeg føler trang til å sitere Terry Prachett når det gjelder forlag: I would like them to give you the books and me the money. Når det gjeler bøker, tror jeg at forlag er det siste jeg ser på, når jeg tenker meg om.

Det er kanskje sært, men det er greit det. Jeg gjør det fordi jeg ikke har like mye tid til å lese som da jeg var yngre. Det blir litt som en kvalitetskontroll. Kan forfatteren avslutte boken? Jeg leser som regel de to siste sidene - det holder lenge. Hvis jeg så er fornøyd, så leser jeg hele boken. Jeg er den typen leser som gjerne leser en bok flere ganger - det er de bøkene jeg liker best. Og da kjenner jeg jo slutten, uansett!

Bruker smussomslaget som bokmerke, så de pleier å bli rimelig slitne i kantene - spesielt hvis det er en tykk bok eller en jeg leser ofte. Tittet i bokhyllen min, og ser at langt de fleste bøkene har smussomslaget på, så da gjør jeg vel det.

He he, forstår godt din sans for det rustikke; det har en egen eim. Blir du Mann-fan, så kan du glede deg til en dag å gå løs på kvartetten Josef og hans brødre; kanskje det beste han skrev?

Ligger ikke akkurat våken om natten, men jeg er helt enig i castingen både for Harry og Frodo. Men historiene overlever jo det også!

Tips, siden du sitter der og leser en av de store romanene fra en av de store forfatterne; jeg leste først den utgaven du har, fra 1935, og så kom Gyldendal med en ny oversettelse i 2002, og jeg kan love deg at den er betraktelig bedre (sjekk f.eks. tittelen, "Der Zauberberg", og se på den eventyraktige "Trollfjellet" vs den mer fortrollende "Trolldomsfjellet"); så om du liker den du nå leser, og det er klart du gjør det, vil du falle nesegrus for den Per Qvale leverte i 02.

Enig med deg. Alt dette med symboler og hemmelige organisasjoner er morsomt, han er dyktig med cliffhanger. Jeg har bare lest halvparten så langt, men det aner meg at slutten blir et antiklimaks. Spesielt siden jeg innbiller meg at jeg vet hva hvem som står bak all ondskapen. (Nei, det er ikke butleren). Det er noe av vanskeligheten i en bok hvor alle skjuler en hemmelighet - man bygger opp store forventninger hos leseren, men det kan fort bli en nedtur. Selv om jeg regner med at slutten sikkert er logisk innenfor historiens univers. Dessuten blir det mye av det samme som i DaVinci-koden. Problemet til en forfatter som Dan Brown er at han på mange måter blir fanget av sin egen suksess. Publikume forventer seg store ting av neste bok, og han må leve opp til disse forventningene. Det er lett å gjenta seg selv - spesielt hvis man i utgangspunktet kanskje ikke er en stor forfatter ...

Et morsomt spørsmål å få: Hva skal jeg svare? Mine egne favoritter er Kompani Orheim og Farmor har kabel-tv :)

Helt enig. Gå rett på action-delen. Herlig.

Det spiller ingen rolle hva man leser, så lenge man leser. Bøker fører til interesse for andre bøker, som igjen øker leselysten. Noen leser klassikere tidlig, noen sent, noen aldri. Jeg leser gjerne Brødrene Karamazov samtidig som jeg leser Nora Roberts. Det er leseopplevelsen som er viktig. Det er mye viktigere at unge mennesker leser enn hva de leser. Tenk hva Harry Potter bøkene har ført til! Unger som leser 700 sider uten å trekke pusten. Sånt gir både leselyst og selvtilitt.

Freddy-bøkene av Maria Konow Lund. Kan hende du ikke er ung nok, jeg husker ikke når de kom ut. Handler om en jente i Bergen som løser mysterier.

Den dypeste idiosynkrasien, den er det Jon Fosse som bærer til torget. Han er, tenker jeg oftere og oftere, den store forfatteren vår. En ekstremt befriende diktsamling. Hurra.