Bokelskere.no

Jeg leser Forliset av Frode Granhus. Dette er hans femte "Lofotkrim" hvor Rino Carlsen, nå lensmann, er hovedpersonen. Granhus hadde visse talenter fra starten av, men nå begynner han jammen å bli flink! Det er to ting jeg syns han er spesielt god til, det første og mest påfallende er evnen til å beskrive naturen. Denne boka starter med sprengkulde. Jeg "kjenner" det iser og hvordan frosten knirker og knepper. Når han forteller er det ingen sak "å lage film" i hodet. Det andre talentet er å flette sammen fortid og nåtid så sømløst at jeg nesten syns jeg har vært inne i hodet til Rino og sett logikken klikke på plass. Dessuten er Rino en velsignet vanlig, god mann med magefølelse og rettferdighetssans. Ikke noe überhelt eller antihelt-tull, bare en vanlig, interessant problemløser. Harry Hole kan dra hjem og legge seg, Rino har mer pondus. Harry er en ustabil fjott som skriker på hjelp (i de få bøkene jeg har orket å lese hittil), mens Rinos største svakheter er hans kjære, at han er nostalgisk og ikke spesielt nevenyttig. Han fremstår i det minste som et skikkelig mannfolk! Denne boka er nå halvlest og jeg aner kompleksiteten av en enkel, men ikke helt soleklar løsning. Foreløpig en tydelig femmer!

Jeg tror jeg leser resten i dag, så det kan tenkes jeg skriver her igjen. Fint med helgetråden på fredag, krira, jeg glemmer ofte å se etter den senere i helga.

Så å si alle!

Ta med Benoni også da... (Hamsun).
Ida Elisabeth av Sigrid Undset
Paula av Isabel Allende
Alef av Paulo Coelho
Ben Hur?
Tristan og Isolde? Vilde ha slike også? Så fant jeg ei liste her. Her var det flere "selvfølgeligheter", noen av dem burde jeg klart å komme på selv.

Kommer muligens tilbake med tilføyelser - morsom jakt!
Isak av Bjørn Andreas Bull-Hansen

Jeg er ikke så veldig glad i lydbøker, hovedårsaken er at jeg glemmer å høre etter, særlig når noe jeg ser på (fx trafikken foran/ rundt) fanger oppmerksomheten min. Jeg kan heller ikke fordra for mye innlevelse eller når det går for tregt, da flyr tankene med lysets hastighet over på andre ting. Da må jeg begynne på avsnittet på nytt og da blir ikke opplevelsen den samme.

Likevel har jeg kommet gjennom et par lydbøker på svensk hvor jeg vil skryte uforbeholdent av oppleseren Mirja Turestedt. Jeg hørte Ann Rosmans bøker Själakistan og Fyrmästarens dotter som den svenske kollegaen min lånte meg. Mirja har en glad, behagelig stemme, leser passe fort og når hun bruker stemmen til å angi stemning gjør hun det ubesværet og det høres ikke påtatt ut. Rosman skriver ikke komplisert krim, men hennes Marstrand er mangefarget og mangeskygget, om det går an å si, personkarakteristikkene opplevde jeg som presise. Slikt engasjerte i hvert fall meg, for jeg er både glad i krim og i Sverige.

Tenåringsjenta Agnieszka bor i en liten landsby i en dal i landet Polnya. Hvert tiende år blir en jente valgt av trollmannen "The Dragon" i bytte mot at han beskytter landsbyene i dalen mot farene som truer fra den forheksede "Skogen" i området. Flere har blitt bortført og uhyrlige vesener går noen ganger til angrep på folk og fe som bor i landbyene i nærheten av den. Jenta som velges må bo i tårnet til trollmannen i 10 år og når de kommer tilbake, reiser de som har blitt valgt tidligere, bort fra hjemmet sitt for ikke å vende tilbake.

Dette året er Agnieszka i den aldersgruppen av jenter som kan bli utvalgt, men siden hun ikke er spesielt pen eller virker å ha noen særlige talenter, er det ingen som tror at hun skal bli den som velges.

Jeg syntes dette var en veldig bra bok. Et skikkelig eventyr, men ikke på noen måte sukkersøtt eller barnslig. Handlingen grep tak fra første side og jeg ble så oppslukt at jeg slet med å legge den fra meg samtidig som jeg prøvde å spare på den, fordi jeg ville den skulle vare lengst mulig. Et evig dilemma det der. Boka er beskrevet som en "standalone", men jeg hadde ikke sagt nei til en oppfølger i hvert fall. Anbefales for de som liker eventyr av det gode gamle slaget.

Lite lesing, det har vært VM i snooker...

Bok nummer åtte i serien om politimannen Armand Gamache foregår for en gangs skyld ikke i landsbyen Three Pines, men i et kloster, som ligger gjemt i villmarken utenfor Quebec. Nesten ingen visste at klosteret eller ordenen som bor der eksisterte før de ga ut en CD med Gregoriansk sang for noen år tilbake. Fortsatt lever munkene isolert og ingen får slippe inn i klosteret, men en dag blir en av beboerne funnet drept og de blir tvunget til å slippe politiet inn for å etterforske. Gamache og Jean-Guy Beauvoir blir satt på saken.

Selv om dette er en krimbok der noe så grusomt som et drap har skjedd, vil jeg allikevel si at dette er en vakker bok. Beskrivelsene av klosterlivet, sangen og arbeidet som gjøres for at munkene skal kunne leve der, som for eksempel grønnsaksdyrking og dyrehold er skrevet på en slik måte at jeg får lyst til å flytte inn, om så bare for en kort periode for å få slippe unna vårt eget moderne mas og tjas. Dette går igjen i bøkene til Louise Penny, hun er en mester i å skape stemninger og formidler en varme jeg sjelden ser i denne typen bøker.

Som i de andre bøkene i serien blir man kjent med menneskers svakheter og hemmeligheter, både de som er mistenkt og politimennene har ting de vil skjule. Jeg liker at ingen blir beskrevet som perfekte eller ufeilbarlige.

Dette var en bok som bare kunne vart og vart for min del, jeg trives veldig godt i selskap med Armand Gamache og kompani. Måtte serien vare i mange bøker til.

Ikke bøker det jeg får lyst til å si nå, men min siste passive input fra Sør - Amerika i det siste har vært diverse reiseprogram på diverse kanaler, bl.a. med eventyreren Josh Gates. En som derimot gir meg lyst til å utforske steder utenfor de oppmålte turisttråkkene er Bizarre food's Andrew Zimmern. En amerikansk matglad tjukkas som får husmødre verden over til å gråte av glede når han skryter deres lokale spesialiteter opp i skyene uten at de kan et ord på hverandres språk, jeg syns faktisk han må være århundrets tv-personlighet, for hans sosiale evner og omgjengelighet er makeløs! Programmene hans fra Sør- og Mellom-Amerika har i hvert fall vist meg at jeg ikke ville behøve å sulte dersom jeg dro dit! Kanskje verdt å lete opp?

Nå holder jeg meg av prinsipp borte fra slike som Knausgård, fordi hvis jeg hadde tatt til meg et ørlite grann av inspirasjon og lyst til å lese noe av ham er for lengst dødt av all selvdigginga og opphausinga (selv nå etter flere år også), eller Ari Behn, som jeg helt greit kan styre klar av. Jeg vil si at blant mine venner og familie ville det være mer flaut å si at man vil lese Behn - eller enda verre, like det - enn det motsatte... :-P
Men kontroversielt? Nei.

Egentlig var det Haikerens guide til galaksen jeg først tenkte på da jeg så posten din, for "alle" skal jo prise den opp i skyene! Jeg slet med å lese den ferdig, ga den terningkast 1 og har slaktet den fullstendig i omtalen... hehe. Hvorfor er det bare å bla seg frem til her inne. Blir litt det samme som på tv når de omtaler noe som en "ellevill komedie", jeg syns faktisk humoren er ganske dårlig. AFV er morsommere.

Jeg blir ikke skuffet om folk ikke liker ei bok eller flere jeg selv likte, det viktigste er at folk leser.

Her er det plass til monologer, men jeg pleier ikke å bry meg med svadaen han lirer av seg. Jeg klarte bare ikke å la være å påpeke den høye graden av tåkeprat. Får jeg lov til å svare på hans svar til meg uten å be deg om lov? :-P

Jeg vet hvorfor jeg leser og det er fordi uten bøker blir jeg rastløs og mister gleden i ting jeg gjør. Det kan kanskje argumenteres med perspektiv hvor en kan se at ting kan alltids bli verre eller at ting ser helt annerledes ut fra en annen vinkel. Jeg tror på at jeg ser klarere detaljer i eget liv når jeg har samlet fokus på detaljer i noe helt annet ei stund. Som å kjøre bil... man trenger å øve jevnlig. Selv som yrkessjåfør sa jeg det, at jeg jobbet med saken... var ute og øvde, stadig. Hver dag man kommer helskinnet frem har man lykkes, ikke sant?
Vel, djevelen ligger i detaljene, og det er da virkelig alle de små bitene som har innhold og dagene som er det viktige. Det var visst noen som sa at "ingen fortalte meg at dagene, ja, de var selve livet"! Bedre å være klar over det hele tida enn å plutselig finne ut at livet nesten har gått en forbi. Det tror jeg det lesende befolkning er flinkere til enn de som ikke leser. Og vi kan snakkes med om ALT! Hehe

I helga går det i familien, et større prosjekt i Lego, jakten på snooker fra Gibraltar innimellom alt annet møl, jeg holder på å samle avisføljetongen Taterjenta av Sigurd Lybeck, for jeg oppdaget i januar da den begynte i distriktsavisen Østlendingen at den ikke er å få i bokform (jeg tenker å lime litt og lage ei bok etter "Arne & Carlos-metoden" når jeg har hele klippet ut av avisene) og leser også Tore Skeies Alv Erlingsson, lånt fra biblioteket, og Ayn Rands Anthem på Oodles-appen, og et par til, men jeg bytter etter humør og akkurat nå er det disse to. For noen timer siden hadde jeg et miniforedrag for sønnen på 12 om hvorfor jeg ikke vil kjøpe E-bøker og foretrekker fysiske bøker... Ute ramler det ned en haug med skiføre, uten at jeg skal gjøre noe med det, det er meldt upassende vind. Det passer i hvert fall ikke meg å være ute i den. Kan nøde meg ut til vedskjulet, men da får det holde. Skal fikse noe god mat og holde oss inne...

Med det ønsker jeg god, analog helg. Kjør pent!

Jah, du tror deg smartere enn meg - og alle andre her - men én ting vet jeg og det er at du ikke vet... JEG ser en dåre som slår om seg med bedårende uttrykk og pompøse vendinger og makter ikke å kommunisere med noen på et annet nivå enn ditt eget, Erasmus Montanus. Det er fordi hvert eneste innlegg jeg ser av deg er monologer og jeg kan ikke se at svaret ditt faktisk er et svar til meg -
En riktig god helg videre!

Og dette betyr?
Tåketaleparametrene slo ut på rødt...

Hunden fra Baskerville finnes i en nynorsk versjon. Oversatt av Ragnar Hovland.
Det finnes også en nynorsk versjon av Ringenes Herre: Ringdrotten. Oversatt av Eilev Groven Myhren.

Denne boka er ingenting snauere enn komplett! Fornøyelig gjensyn i voksen alder, ca 27 år siden sist, og ikke så pussig syns jeg det samme: Favoritt! Kabalkalenderen er fortsatt genial, turen er fremdeles spennende og bolleboka uslåelig.

Du har visst i motsetning til meg fått med deg det meste. Det er omtrent 1/4 av lesesirkelbøkene jeg ikke ser poenget med å lese i det hele tatt. I mange nominasjoner og avstemminger har jeg kommer for sent når dere har avgjort spørsmålet midt i arbeidstida mi. Andre ganger har jeg likt bare en eller to av forslagene... Denne gangen som det bare var én av åtte jeg hadde aversjon mot, var egentlig et sjeldent tilfelle. Det er innsikten om at jeg har ingenting å tilføre her og andre veien at lesesirkelen ikke gir meg noe positivt som ligger bak. Forøvrig er mange debatter kjedelige og fastgrodde og har lite nytt, da tenker jeg forumet generelt. Det er på tide å gi seg.

God lesning!

Klarer du å rekonstruere en liste over dine tidligere nominasjoner?

Nå er jeg ikke medlem av lesesirkelen, stemmene jeg ga har jeg trukket tilbake og jeg har flyttet egen nominasjon til topp 10 - lesekøen min. Jeg kommer ikke lenger til å gå inn for å lese tråder slik som før, men kanskje jeg skriver en og annen omtale eller liste. Selv om boksorteringen her har sine svakheter, er systemet bedre enn goodreads, som jeg også bruker, så det er i hovedsak det jeg nå vil bruke profilen til.

Ikke et vondt ord om akademikere, jeg har slekta full av dem, men en pris, enten det er p2 - lytternes pris eller nobelprisen, er ingen garanti for at ei bok er bra. Den debatten om boksnobberi hadde vi for noen år siden. Heller ikke ville alle i 1001-lista falle i smak om hver og en av oss tok en nærmere titt (det har jeg), poenget er ganske riktig som kjell k sier, å oppdage noe nytt. Lesesirkelen med evig nye bøker er ingen utdanning ser det ut til. Flere av titlene har jeg hatt lyst til å være med på, men ikke hatt tid til pga jobb. De jeg har forsøkt å lese har vært enten grisebra eller daukjedelig. Nå er jobbsituasjonen annerledes og jeg har behov for å ikke miste leselysten igjen. Jeg har ikke fullført faget norsk på videregående nivå engang, da sitter jeg ikke og leser på meg "doktorgradsavhandling" i noe som blir helt teit for meg.

Med fare for å høres sytete ut, jeg er utrolig lei Midtøsten, konflikter, IS, arabere, muslimer, Trump, Putin, NATO, Israel og jøder, ulv, landbrukspolitikk, transportpolitikk, forsvaret, nedleggelser, Johaug, VM meg her og VM meg der og at folk blir omtrent massakrert for en liten stavefeil i Språkspalta ---
Da ønsker man seg gjerne én plass hvor man kan åpne sitt (a)sosiale digitale vindu mot verden og glad og fornøyd kan følge strømmen. Det ble det ikke, gitt, her ventet det visst et oppgjør med alt jeg noengang har hatt i mot en akademiker! Dere sitter kanskje og tror at lesesirkelen er for alle, men det er den ikke, tydeligvis. Årsaken bak manglende fullføringer har vært flere ganger at debattene ikke inspirerer, men fratar meg lysten til å lese. Ikke deres skyld, for all del, jeg tror det var hu kjerringa jeg hadde i norsk på barneskolen som har skylda.

Pesten, ok. Jeg kan dra og låne den på biblioteket slik at vi kan debattere den privat dersom du vil, Marit, men jeg skriver ikke flere innlegg i lesesirkelen etter nå. Ærlig talt har jeg mer lyst til å ta igjen Middelmarch eller 1984 etter de jeg leser nå og Profetien om Laura som snart kommer hjem til meg. Insisterer du, vrir jeg Pesten innimellom, for jeg liker ikke å høre at noen mener jeg ikke står ved egne utsagn. Banalt og dustete, kanskje, men det er en liten æressak.

Uansett, takk for hyggelige ord, Marit, Jostein, Lillevi og dere andre, nå tar jeg kvelden og går løs på å skrive meg nye lister i morra over leseplanene mine. Jeg har lyst til å se hvordan jeg skal integrere det i forsøket mitt på å lage en "BuJo", Bullet Journal. Nå skal jeg seriøst over på å bruke mindre tid på nett. Ha det bra!

Tilføyelse: via googling på noe helt annet her en dag støtte jeg på et område i fjellene ved Oran hvor det finnes store mengder spor etter tidligere kulturer. Det er en nasjonalpark som finnes på UNESCOs verdensarvliste ut fra hele 4 kriterier! Skal se om jeg noterte meg navnet... leste om det for endel år siden og nå har det vært ute av huet mitt lenge. Tilfeldigheter?

Trekket mot nord er sistevalget mitt, jeg har nettopp sagt over at jeg til og med ville strekke meg til å lese Pesten, som jeg normalt ville gå stor krok på (hvilken som helst av de andre 7). Jeg klarer bare ikke å få meg til å lese noe jeg har null interesse av fordi det er "politisk korrekt", jeg har aldri vært korrekt i mitt liv. Det har vært et par ganger før jeg har forsøkt å nominere bøker, ta del og være aktiv, men jeg har innsett nå at det blir kulturell oppsnobbing for min del, ettersom dere helst bare skal lese prisvinnere og det som er "riktig". Jeg er ingen litteraturviter, bare en litteraturnyter, og etter 20 bøker hvor jeg har deltatt i 3 felleslesninger og avbrutt 2 fordi jeg syntes bøkene var kjedelige, ser jeg at jeg har ingenting å tilføre lesesirkelen og lesesirkelen har ingenting for meg! Jeg er ikke så pretensiøs at jeg har gidd til å sitte her og late som, så jeg beklager dypt at du ikke tok meg på alvor den første gangen og slik fremprovoserte et noe krassere ordelag. "Bare stryk meg" står ved lag.
Jeg har ei hel lita bok full av leselister, så jeg lir ingen nød. Jeg ønsker dere alle riktig gode lesestunder og givende og hyggelige debatter og trekker meg ut fra det meste av aktiv deltakelse her. Det har vært kjedelig i det siste... jeg gir opp!
Mvh.