En fin introduksjon til krimsjangeren kan være Det søte i bunnen av kaken av Alan Bradley. Har ikke lest bøkene selv, men hørt at de er gode og passer godt for både tenåringer og voksne.
Ellers er serien The Hunger Games et godt valg. Også kan hun lese Roald Dahl.
Høres ut som en bok jeg må legge til leselisten min ;:)
Fortsatt savnet er en intens, psykologisk thriller jeg hadde store problemer med å legge fra meg. (...)Ingenting i historien avsløres for tidlig, alt er perfekt porsjonert ut helt til den urovekkende slutten er der. Og da den kom hadde jeg lyst til å lese boken en gang til. Flere har sammenlignet romanen med Rom av Emma Donoghue, bare fra et annet fortellerperspektiv. Og begge romanene har det til felles at de virkelig spiller på alle følelsene dine og sitter i magen en god stund etterpå. Jeg er veldig glad for at jeg ikke leste denne boken en kveld jeg var alene hjemme.
Når det er noe en ikke kjenner til, må en spørre slik at en lærer. Det er mye bedre enn å late som om en vet mer enn en gjør, fordi en kanskje er for hovmodig til å vise sin uvitenhet.
"Velg din favorittstjerne", sa pappa den natten. Han sa jeg kunne få beholde den for godt. Han sa det var julegaven min. (...)Vi lo av alle barna som trodde på julenissen og ikke fikk annet til jul enn en haug med billige plastleker. "om noen år, når alt det søppelet de fikk, er ødelagt og glemt for lengst, sa pappa, "har dere fremdeles stjernene deres."
Jeannette Walls har skrevet en eventyrlig, selvbiografisk roman som innimellom er så fantastisk i sine hendelser at du har store vanskeligheter med å forstå at dette kan være mulig. (...)Selv om dette ikke er stor litteratur, tror jeg likevel mange kan plukke med seg litt åndelig føde og la seg inspirere av enkelte av scenene i boken. Jeg ble i hvert fall fengslet av boken og likte den veldig godt
Det er en gruoppvekkende bok, som også har islett av humor og varme. Den er mørk, men på samme tid lys. Den griper inn i hele følelsesregisteret ditt. Jeg tror det er helt umulig å lese denne boken uten å bli sterkt berørt. Dette er en av de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg noensinne. Les den, og forbered deg på en stor leseopplevelse.
Man skal være laget av stein for ikke å bli berørt av Marianne Vikås' roman om drapet på Martine Vik Magnussen. (...)Den handler om rettssikkerhet og rettferdighet. Om likhet for loven.Om storpolitikk og mektige interesser. Men Martine - Jakten på rettferdighet er også en bok om hvordan det føles å miste et barn, en søster eller en nær venninne på en brutal og sjokkerende måte. Det er en bok som får deg til å tenke og som bringer Arnulf Øverlands berømte linjer frem i lyset igjen: Du skal ikke tåle så inderlig vel...
Hele anmeldelsen her
The limeade was interesting. It didn’t taste anything like lime. It tasted bright green and slightly chemical. Coroline liked it enormously.
I think I’ve probably become a single-child family.
It is our choices, Harry, that show what we truly are, far more than our abilities.
Anmelderne har sammelignet henne med Marquez og også sagt at dette er den nye Isabel Allende.
Det ville jeg absolutt gjort. Det er en bok for dem som ønsker seg gode historier man bare kan synke ned i. Det er sikkert enda bedre å lese den på originalspråket :)
Hjertevarm og med underfundig humor, men på samme tid trist. En stor leseopplevelse. Anbefales!
Jeg er helt enig. Mellom oss er en kjempegod debutroman som bør leses
Du burde sette serien til Julie Kagawa på listen din. Jeg holder på med første bok, The Iron King, og den er kjempebra. Hvis du googler serien, vil du se at den har fått overstrømmende anmeldelser fra flere utenlandske bokbloggere.
Considering the way the world is today, one happy day is almost a miracle.
Jeg knepper opp skjorten og strever med beltet. Jeg får alltid problemer med beltet når jeg må ta det av foran øynene på utålmodige kvinner, skjønt hyppig tilbakevendende kan problemet knapt kalles. Da jeg setter meg på sengekanten lener hun seg frem og kysser meg sultent. Jeg føler meg dum, hjelpesløs. Jeg vet hva jeg burde gjøre, men jeg gjør det ikke. Jeg sitter tafatt og lar henne lede vei, litt av en vei forresten. Hun åpner nattbordskuffen og trekker ut fire korte silketøy. Hun fniser nervøst ”har du lyst til å binde meg?” Hun er full, definitivt full. ”Hva behager” mumler jeg, jeg hørte hva hun sa men det synker ikke riktig inn. ”Vil du binde meg?” Jeg ser på tauene. ”Er du sjokkert” spør hun. ”Neida” som om jeg ikke gjør annet enn å binde kvinner å elske dem til vanvidd. ”Du er sjokkert jeg ser det på deg”. ”Slett ikke, jeg har lest om det”. ”Har du ikke lyst? Bare si ifra om du ikke har lyst”. Men det er klart jeg har lyst, jeg skjønner ikke bare riktig hva hun mener. Hun viser meg hvordan det skal gjøres. Jeg binder håndleddene, anklene til hver av de fire sengestolpene. Hun puster tungt. Vi har alle våre lyster.
Intenst nifs affære. Anbefales. En av de beste spøkelseshistoriene jeg har lest.
Ser at det er mye kritikk her av den boka, og ganske mye av den er negativ. Har noen tenkt på om det faktisk var ideen til forfatteren? Skrive noe leseren tror en har teke på (vet hva om er en sannssynlig, for det har skjedd tusen ganger før)men så forandre forfatteren slutten slik at leseren blir fulltendig overrasket. For det var vel ingen som forventet en slik slutt på en sånn type bok?
Hadde Egeland skrevet den med samme mal som de to andre i serien, ville kritikken ha vært noe som at han ikke er nytenkende nok (tror jeg).